Trøstespiser du?

Jeg kjedespiser innimellom, men trøstespiser ikke. Tvert i mot, jeg mister all matlyst når verden går meg i mot.

Nei. Det er ikke my drug of choice. Jeg løper meg en tur, kanskje. Ellers blir jeg bare dramaqueen og lar det gå utover mannen min hvis jeg har en dårlig dag.

Filifjonka skrev:

Nei, egentlig ikke. Mulig at jeg kjedespiser litt iblant, men hvis jeg er trist og lei mister jeg matlysten og spiser mindre. Is rett fra bøtta-kjærlighetssorg-spisingen i amerikanske filmer har dermed alltid virket helt absurd for meg.

Neida, det må bare være riktig is. Ikke en toliters trikolor f.eks. Men ben and jerrys går an.

Jeg trøstspiser. Og trøsteshopper.

Tja, nei, det tror jeg ikke. Jeg kjedespiser og kan spise for mye når jeg er stresset eller sliten.

I perioder trøstespiser jeg, ja. Det er dog bare en av mange fiffige mestringsstrategier jeg har tilegnet meg iløpet av livet.

Harriet Vane skrev:

Nei. Det er ikke my drug of choice. Jeg løper meg en tur, kanskje.

Der har du en sunn drug of choice. Tror heller jeg begynner med den.

Dixie Diner skrev:

Der har du en sunn drug of choice. Tror heller jeg begynner med den.

Det har ikke vært snn bestandig, altså, før pleide jeg å røyke en hel masse og la være å spise om jeg var stresset.

Nei, jeg trøstespiser ikke - men kjedespiser gjør jeg definitivt.

Jeg krysset av på ja, men etter å ha lest hva dere skriver, så tror jeg kanskje svaret et nei, likevel?

Jeg føler ofte jeg trenger å spise sjokolade. Særlig når jeg er stresset, det skjer noe, og ungene krever mer enn jeg har. Da er sjokoladen litt som en slags utholdenhetspåfyllstasjon. Går i skapet, putter innpå en liten bit, nyter, trekker pusten og snur meg rundt og fortsetter litt til. Men om jeg sørger, eller er veldig lei meg og sånn, så mister jeg heller apetitten enn å orke å stappe innpå. Jeg kan få utrolig lyst på brownies eller noe, og tro at det kan fikse følelsene, men jeg vet at det ikke funker, så jeg lar vær. Bedre å være lei seg, enn lei seg og kvalm.

Neket skrev:

Neida, det må bare være riktig is. Ikke en toliters trikolor f.eks. Men ben and jerrys går an..

Liker ikke Ben & Jerry's.

Jeg er heller en kosespiser - tar meg litt sjokolade eller noe godt til kaffen når jeg koser meg. Når jeg er deppa spiser jeg heller mindre...

Jeg trøstespiser når jeg er lettere utenfor og stresset. Når ting er helt ræva spiser jeg lite og ingenting.

Jeg trøstespiser, og alle andre grunner-spiser også.

Jeg tror rett og slett ikke jeg har evnen til å glemme å spise. Jeg forstår liksom ikke at noen plutselig kommer på at de ikke har spist en hel dag eller ikke kan spise alene. Kombinert med alt mulig-spising blir det mange kilo ekstra.

Nei, men jeg belønner nok meg selv litt med godis. Det er det nærmeste jeg kommer å misbruke mat. Jeg er jo ingen flis, men det har nok mer med at jeg sitter mye på rumpa.

Jupp! Det hender. Jeg kan også finne på å ta et trøsterødvinsglass. Så det gjelder å ha mest sunne alternativer i huset. Men jeg husker ikke sist jeg gjorde det, noe som tyder på at livet egentlig må være ganske ålreit for tiden. *Bank i bordet*

Jeg stresspiser mer enn trøstespiser, særlig hvis jeg er psykisk sliten, da er veien til skapet kort.

Både og.
Egentlig mister jeg matlysten helt når ting er kjipt, men innimellom må det møkkamat til ja.

Nei. Jeg er i motsatt ende, spiser ingenting når jeg er nedfor, sliten eller har det tøft

Nei, mister matlysten hvis jeg er stressa eller deppa. Når jeg kjeder meg, derimot.

Fra tid til annen, ja. Kan f.eks synes at jeg fortjener en twist eller to (sjefen har på kontoret og vi kan bare ta) dersom arbeidsdagen så langt har vært xx eller yy.