Bortskjemte kjæledyr?

Rottene våre nekter å spise First Price gulost, vil ikke ha uskrelt frukt, druene må være røde, de spiser kun frøene i margen på slangagurken og mandlene må være skollede...... Begynner noen ganger å lure på om de har tatt seg litt for godt til rette her i huset

Har kjæledyrene deres noen spissfindige tilbøyeligheter?

Det høres ut som noen herlige rotter.

Katta vår må ha maten nylagt i skåla for å ete. Ligger det tørrfor der fra før, og den kan godt være under en time gammel, blir han bare stående og stirre dumt på skåla til en av oss spretter opp for å servere frisk mat.

Men nå er han ikke den glupeste av katter, så det holder som regel å plukke den tomme skjea opp av mattønna og røre litt rundt i skåla med gammel mat, så eter han så fornøyd, atte.

Våre 2 marsvin er så matvrak at de hyler når de ser meg eller poden stå opp om morgenen. Da vil de ha hva enn de får, for å si det sånn. De spiser det meste av grønnsaker og frukt (som man kan gi til marsvin), og de løper febrilsk rundt i buret i ren ekstase om de hører jeg åpner kjøleskapet etter å ha snakket til dem. Det hele topper seg med ekstatisk hyling om jeg knekker en gulrot i 2 biter på vei fra kjøleskapet. *skriiiiiiiiik* *piiiiip* *kvitre*

Marsvin er utrolig søte dyr.

Det samme gjør marsvinet vårt Joika.

Hundene våre er "kjøkkenskrivere" når jeg lager mat, det kunne jo være at noe datt ned på gulvet til dem.

Kattene våre vil bare ha tørrfor og kokt fisk.

Katten vår legger seg på brystkassa til Mett og vet at da kan verden ramle sammen rundt øra på dem før Mett beveger seg. "Jamen, pus ligger jo her!"

Tja, vår siameser sover bare på ull.

Katten vår spiser ikke boksemat med kjøtt i som ikke har saus. Det liker han rett og slett ikke. Men jeg skjønner han egentlig godt da, tørt kjøtt er ikke noe godt hehe. Ellers spiser han det meste

Joika skrev:

Våre 2 marsvin er så matvrak at de hyler når de ser meg eller poden stå opp om morgenen. Da vil de ha hva enn de får, for å si det sånn. De spiser det meste av grønnsaker og frukt (som man kan gi til marsvin), og de løper febrilsk rundt i buret i ren ekstase om de hører jeg åpner kjøleskapet etter å ha snakket til dem. Det hele topper seg med ekstatisk hyling om jeg knekker en gulrot i 2 biter på vei fra kjøleskapet. *skriiiiiiiiik* *piiiiip* *kvitre*

Marsvin er utrolig søte dyr.

Det gjorde de marsvinene vi hadde før også. De var utrolig herlige, bare så utrolig synd at jeg ble allergisk mot de.

åhh savner marsvinene.. 🙁 synd Oskar ikke tålte dem/høyet..

Estrella skrev:

Katten vår spiser ikke boksemat med kjøtt i som ikke har saus. Det liker han rett og slett ikke. Men jeg skjønner han egentlig godt da, tørt kjøtt er ikke noe godt hehe. Ellers spiser han det meste

Min spiser bare sausen. Kjøttet lar han ligge.

Men han spiser tørrfor, da.

kristine skrev:

Min spiser bare sausen. Kjøttet lar han ligge.

Men han spiser tørrfor, da.

He he, han spiser tørrfor også da. 🙂

Hunden vår liker ikke tørrfor. Det eneste tørrforet han spiser frivillig er Frolich, og det er ikke sunt for ham i følge dyrlegen, så det kan vi ikke gi ham. Når vi forsøker å lure tørrfor inn i maten hans, spytter han det ut på gulvet, og spiser resten.Han liker heller ikke våtfor hundemat Han vil bare ha middagsrester fra oss. Imidlertid vil han ikke ha det samme to dager på rad, så ja, jeg kan trygt si at han er bortskjemt.

Pappalille skrev:

Katten vår legger seg på brystkassa til Mett og vet at da kan verden ramle sammen rundt øra på dem før Mett beveger seg. "Jamen, pus ligger jo her!"

Menen det hørtes kanskje mer ut som Mett sin "særegenhet" mer enn katta kanskje?

Fort gjort å skjemme dem bort.....Men poenget er at blir dem sultne nok så spiser dem det likeve.. 😉 Katten nektet å spise et ny sort rimligere boksemat, og mjauet og sturet en hel dag nesten, men om kvelden tok den til vet, og hele prosjonen gled ned på 0 komme 0. Det har ikke vert noe sultestreik etter den episoden, nå spises det som blir servert..

Jeg hadde en gang ei mus som hang og sov over ett buksestrikk som jeg hadde hengt på tvers over buret. Fine Berit, som jeg plutselig en dag oppdaget hadde digre baller.

turi skrev:

Menen det hørtes kanskje mer ut som Mett sin "særegenhet" mer enn katta kanskje?

Ja ... Snakket vi ikke om kjæledyra våre? 😀

Den ene katta mi bare elsker salat! For eksempel: Hver gang jeg skal finne mat til marsvinene, så kommer han og er ekstra kjælen. Mjauer og ser på meg med forhåpning i øynene. Fine, rare pusen min.

Den kaninen jeg hadde før gikk på kvelden og hentet kveldsmaten sin selv. Bare åpnet burdøra, den hoppet ut og fant 1/2 knekkebrød i nederste skrivebordskuff (som sto halvåpen) og tilbake i buret.

Vi har også noen hylemarsvin. Særlig når jeg skal gå å legge meg så nytter det ikke å glemme og ha med agurk opp til dem. Det sørger de for at jeg ikke glemmer idet jeg begynner å gå i trappa opp. De hører om jeg ikke har vært i kjøleskapet først før jeg går opp.

Forresten er katta vår lat som rakker'n. Han kan stå på bakdøra og gaule for å komme inn. Vi slipper han inn, så masjerer han gjennom huset med halen til værs, for å sette seg og gaule ved inngangsdøra i entreen for å bli sluppet ut igjen. Han gidder altså bare ikke gå rundt huset for å komme fra A til B når korteste vei er gjennom stua.

Jepp, den firbente er grundig bortskjemt. I senga har han madrassen fra sprinkelsenga etter jentene, og oppå der, en dyne. Dynetrekk arver vi, helt genialt, da slipper jeg å vaske de hundehårsbefengte dynetrekkene, bare kaster når de er for ille, og setter på et nytt.

Når han er hos svigermor og svigerfar, får han ligge og breie seg i hele tre-seteren i stua alene, og får middagsrester, varmet i mikroovnen.