Ler du høyt når du sitter alene?

Det hender både titt og ofte at jeg ler høyt av noe når jeg er alene.

Jeg ler høyt for meg selv, også blir jeg kjempeflau etterpå .

Tommy og Tigern er jo ferdiglest og repetert, men da det framdeles var noen nye striper å oppspore kunne jeg le meg fillete både alene og sammen folk.

Tommys forslag til skilt ved fotgjengerfeltet:
"Vær kjapp, eller vær kjøttdeig!"

Men, hvorfor blir dere flau når dere er helt alene og ingen ser dere likevel? *forvirret*

Jeg blir flau dersom jeg går på senteret alene og begynner å le for meg selv fordi jeg tenkte på, så noe, eller kom på noe morsomt. Men er jeg alene, så er jeg alene liksom.

Desembermamma skrev:

Men, hvorfor blir dere flau når dere er helt alene og ingen ser dere likevel? *forvirret*

Jeg blir flau dersom jeg går på senteret alene og begynner å le for meg selv fordi jeg tenkte på, så noe, eller kom på noe morsomt. Men er jeg alene, så er jeg alene liksom.

Det lurer jeg på og.

Når mannen er hjemme kan han himle litt med øynene over at jeg ler når jeg er på nett.
Men ellers er det jo få som hører meg.

Ler ofte av noe som er morsomt alene eller sammen med andre.

Desembermamma skrev:

Men, hvorfor blir dere flau når dere er helt alene og ingen ser dere likevel? *forvirret*

Jeg blir flau dersom jeg går på senteret alene og begynner å le for meg selv fordi jeg tenkte på, så noe, eller kom på noe morsomt. Men er jeg alene, så er jeg alene liksom.

Nå tenkte jeg ikke alene som helt alene, men alene i rommet. Hvis jeg sitter nede og ler høyt så hører jo andre i huset meg. Når jeg tenker meg om, så er det egentlig ikke så ille lenger. Det var verre da jeg bodde hjemme. Det var vel egentlig der det startet, og når jeg tenker meg om en gang til så skjønner jeg også hvorfor.

Jeg kan le høyt helt alene ja, men så hender det jo at jeg snakker med meg selv også da. Det henger kanskje sammen?

Både titt og ofte!

Desembermamma skrev:

Men, hvorfor blir dere flau når dere er helt alene og ingen ser dere likevel? *forvirret*

Jeg blir flau dersom jeg går på senteret alene og begynner å le for meg selv fordi jeg tenkte på, så noe, eller kom på noe morsomt. Men er jeg alene, så er jeg alene liksom.

Jeg blir flau fordi jeg føler meg litt gal.

Ja det hender rett som det er, sist var vel til Rikets Røst da Jesper hadde Elifrisyre.

Gubben ler både høyt og støyende når han finner noe morsomt, da spiller det ikke noen rolle om han er alene eller sammen med flere.

Det er veldig uvant for meg, så jeg synes fremdeles det er rart når han sitter alene i et rom og ler så han omtrent knekker sammen.

Jeg har de siste årene blitt en ordentlig kjedelig tørrpinn, så jeg prøver å myke meg selv opp. Å le mer er en del av dette...

Ja. Høyt og støyende.

Lenam skrev:

Ja det hender rett som det er, sist var vel til Rikets Røst da Jesper hadde Elifrisyre.

Ja gurimalla. Da lo jeg høyt og lenge.

Kanskje ikke høyt, men jeg ler ofte godt når jeg sitter hjemme alene og leser morsomme tråder her inne, eller ser noe morsomt på tv. Jeg kan le så jeg griner av Melonas f.eks.

Åjada. TV, internett, bøker, tegneserier - ler høyt av det meste

Jupp. Dessverre også hvis jeg er alene i det offentlige rom - f.eks. på bussen.

Om noe er morsomt ler jeg. Eneste gangen jeg prøver å beherske meg er dersom jeg er i det offentlige rom alene.

Ja, det gjøre jeg neste hele tiden, hvis det er noe morsomt. Men det skal ikke så mye til å få meg til å le. Så i en stappfull kinosal, når vi ser en morsom film, kan jeg sitte å le alene da og jeg. 😮

Honeybunny skrev:

Men det er sikkert noen som ser litt rart på meg, når jeg går med øreplugger i og ler av Osenbanden, på vei til bhg.

Jeg hadde stadig sånne opplevelser på vei til jobb med Ptre Morgen i ørene.

Det som er gøy er gøy, alene eller ei. Det er jo noe spontant som bare må ut. 🙂