Bursdag på annet språk enn norsk

Vanskelig å finne en god overskrift, men dette er historien. Vi bor i en bydel med forholdsvis høy andel innvandrere. Det er ikke ukjent for ungene våre at kompisene deres snakker et annet språk i tillegg til norsk.

For litt siden var knerten (4 år) i en bursdag til en av bestekompisene sine. Knerten var slett ikke så fornøyd når han kom hjem. Det tok litt tid å forstå problemet, men det viste seg at det hadde vært få barnehagekompiser der, mens det var veldig mange barn av vennene til foreldrene (samt en del av disse foreldrene ... vi "andre" leverer bare ungene og går). Disse barna og de voksne hadde nesten bare snakket sitt morsmål seg imellom. Så det var visst en del knerten ikke hadde fått med seg om hva som skulle skje.

Har man lov til å reagere litt på dette? Er det ikke litt uhøflig å arrangere en bursdag hvor noen av de inviterte ikke skjønner hva som skjer fordi det snakkes et annet språk; særlig når det felles språket er norsk?

Nå har jeg jo bare en 4-årings versjon av historien, så det er mange potensielle feilkilder. Det er jo også godt mulig at det var barn (og voksne) der som ikke kunne norsk, og da må man jo nødvendigvis snakke begge språk.

Jeg er bare på hils med foreldrene til han som hadde bursdag, men jeg vet at både mor og far snakker utmerket norsk. De snakker også norsk med sønnen sin når de henter i barnehagen. Sier man ifra at det ble oppfattet som rart for knerten?

Jeg synes det er en selvfølge at man snakker det språket som er felles for alle når man er sammen.
Det vet jeg de også har snakket om på skolen til ungene og i barnehagen hvis jeg ikke husker feil nå.

Det går an å ta det litt forsiktig kanskje og takke for at Knerten fikk komme i bursdagen, men at han sa det ble snakket på et fremmed språk slik at han ikke fikk med seg alt.
Og at du forstår at det blir snakket på morsmålet når mange med felles morsmål er sammen, men at til en annen gang så kanskje de kan være litt obs på dette.

Hm. Jo, det er litt uhøflig. Samtidig har jeg en viss - ganske stor - forståelse for at det lett kan bli slik. Bare se hvor stor tendens voksne nordmenn har til å falle over i norsk i grupperinger hvor en-to snakker f.eks engelsk.

Det må føles rimelig kunstig å snakke et fremmedspråk man kanskje ikke behersker særlig godt til sine voksne venner, fordi man kan overhøres av en fireåring eller to. Så har man det gående.

Jeg tenker at du godt kan nevne det for dem, sånn i samme setning som du takker for besøket og sier at selskapet var hyggelig.

At skravling mellom de voksne foregikk på morsmålet skjønner jeg godt, og det synes jeg ikke er uhøflig. Men om fellesbeskjeder ala "Nå kan dere forsyne dere med kake!" og sånn ikke ble sagt på et språk alle forstår er det definitivt uhøflig.

Jeg vet ikke om jeg hadde tatt det opp selv.

Nei, jeg vet jo heller ikke hva han reagerte på. Men jeg vil egentlig tro at det største problemet var at det meste av leken forgikk på dette språket og ikke på norsk. Jeg vil anta at ca 3/4-deler av barna hadde dette som morsmål.

Voksent småprat tror jeg ikke ville vært så vanskelig.

Knerten var forøvrig det eneste barnet der som bare kan norsk, når jeg tenker meg om.

Jeg synes dette er uhøflig, men jeg tror ikke jeg hadde tatt det opp.

Jeg synes det er uomtenksomt, men skjønner godt at det kan skje. Har jo selv jobbet som _voksen_ i flere utland og sett hvor lett det er å skravle avgårde på et språk de andre ikke skjønner uten å tenke seg om. Kanskje særlig hvis det er en stund siden man har snakket "eget" språk, man switcher jo selv uten å tenke seg om og av og til er det bortimot ubevisst også vil jeg tro. Og så tar men seg inn og skjerper seg og snakker det felles språket selvsagt.
Men det er jo ikke godt å si hvordan en 4-åring oppfattet dette - kanskje han oppfattet det som mye utenlandsk selv om de syntes de tilrettela bra. Men uansett er det jo slett ikke sikkert de andre barna hadde sosiale antenner nok til å oppfatte det og tilpasse seg språklig heller.

Uomtenksomt og leit, ja så absolutt. Uhøflig, njæei... å forvente, ville jeg tenke. Men å si ifra når det ikke er noe de kan få gjort og det er et helt år til neste gang de evt. får rettet opp problemet vil jo ikke føre til noe annet enn at de evt. føler seg beklemt eller irettesatt.
Bli med neste gang det er en lignende anledning, kanskje??

Tror ikke jeg ville blitt fornærmet for dette. Selvsagt er det greit å være lei seg fordi bursdagen ikke ble den overstrømmende opplevelsen som de ofe er for 4-åringer. Norske barneselskaper er rimelig konforme, og man skal ikke bevege seg langt utenfor normalen før barna synes det er rart.

Ville satset på å bli med selv neste gang, dersom du ikke kjenner foreldrene godt nok til at det er helt naturlig å si noe.

Ikke optimalt, men jeg ville vært forsiktig med å ta det opp, det kan lett oppfattes som kritikk.

Dette er en typisk "culture crash".

Jeg er italiener, og i Italia pleier barn ikke å spise så mye godteri som norske barn gjør. Jeg husker at en gang, for noen år siden, da jeg jobbet som vikar i en barnehage, hadde vi en italiensk/sveitisk barn som en dag kom med en melkeskjokolade i matpakken, samt med litt frukt. Jeg husker at jeg reagerte fordi en kollega fjernet sjokoladen fra matpakken hans fordi norske barn får godteri kun i helgene. Jeg ble så provosert den gangen:(, også fordi jeg kjente foreldrene, og jeg visste at de ikke var vant til la sitt barn spise tonnevis av godteri i løpet av en lørdagskveld. Vi har ikke slike tradisjoner i Italia. Jeg husker at moren sa den gangen at hun forsto grunnen til at mange nordmenn drikker seg fulle i helgene. De er vant til å ta "litt ekstra" av det som er vanligvis "forbudt" i løpet av uken, sa hun.

Ergo, jeg er sikker at denne familien du sendte ditt barn til, reagerte fordi du ikke ville være med sammen med dem, og kanskje de ble også litt fornærmert.

Dersom de fleste barna i selskapet var tospråklige, var det nok også mest naturlig for dem å prate morsmålet sitt sammen. Jeg forstår at det opplevdes som vanskelig for barnet ditt, men dette er noe som kan være vanskelig for tospråklige barn å forstå.

Min datter er tospråklig og kan kun prate norsk til meg. Hun kan ikke/klarer ikke snakke nederlandsk til meg selv om hun har nederlandske venner på besøk og jeg påpeker at det er viktig at vi snakker så alle forstår.
Så jeg forstår at det kan oppleves vanskelig, men samtidig tror jeg nok ikke noen har ment å være uhøflig.

lucaus skrev:

Ergo, jeg er sikker at denne familien du sendte ditt barn til, reagerte fordi du ikke ville være med sammen med dem, og kanskje de ble også litt fornærmert.

Akkurat det tror jeg faktisk ikke. De leverte sin sønn og gikk i knertens bursdag bare noen uker tidligere. Det er sånn man pleier å gjøre det i barnehagens bursdager. Men både de og vi bor like i nærheten. Disse vennene kom sikkert fra hele byen, og jeg skjønner at man ikke da leverer i bursdag for å dra igjen når alt blir spist opp i reisetid.

Jeg har ikke tatt det opp med dem, og kommer nok ikke til å gjøre det heller. Faren for at det blir dårlig mottatt er litt for stor til at det er verdt det. Det var jo ikke veldig traumatisk for knerten heller, bare litt merkelig.