Bøker som har gjort inntrykk i det siste?

Jeg rotet meg nylig bort i en del eldre tråder her på litteraturforumet, der vi diskuterte bøker (og hovedpersoner) som hadde gjort sterkt inntrykk på oss - godt eller dårlig - og så fikk jeg lyst til å prøve å starte en ny slik diskusjon. Vi har jo sikkert fått nye brukere som har noe å bidra med, og vi gamlisene har kanskje lest noe bra i det siste, vi også?

Så: Hvilken bok har gjort stort inntrykk på deg de siste årene?

Jeg ble i går ferdig med Noen kjenner mitt navn. Den var storslått og levende og jeg har tenkt mye underveis. Også likte jeg godt Mors gaver. Stillferdig og vakker familiebeskrivelse.

Det første som falt meg inn var Theo Decker i Donna Tartts The Goldfinch, som jeg synes er både en veldig interessant person med en sjeldent bevegende og burlesk historie, men som også er et studium i interessant synsvinkelbruk og upålitelig forteller.

Ellers må jeg nevne Hilary Mantels to bøker om Thomas Cromwell (Wolf Hall og Bring up the Bodies) – tenk å skrive om Henrik 8. og Anne Boleyn og la alt fokuset gå til en helt annen hovedperson, den usedvanlig magnetiske og fascinerende og definitivt ikke alltid sympatiske Thomas.

Amerikanske Leif Engers "Ned til elva" var en av 2013s beste leseropplevelser. En skikkelig Midtvesten-bok om et far-sønn-forhold.

Ellers gjorde trilogien til Helga Flatland også inntrykk.

Pelle skrev:

Jeg ble i går ferdig med Noen kjenner mitt navn. Den var storslått og levende og jeg har tenkt mye underveis. Også likte jeg godt Mors gaver. Stillferdig og vakker familiebeskrivelse.

Jeg tenkte også umiddelbart på Noen kjenner mitt navn. Den gjorde sterkt inntrykk på meg. Jeg leste den for litt over et år siden.

Musikantenes uttog av Per Olov Enquist er også en bok jeg bærer stemningen fra. Veldig fascinerende skrevet. Brutal, men liketil, informativ og historisk korrekt.

En annen bok jeg ikke klarer å slutte å tenke på er De fattige Lodz av Steve Sandberg. Om jødegettoen i Lodz under 2. verdenskrig.

Jeg syns også den siste til John Irving, I en og samme person, traff meg midt i magen. Den er veldig John Irvingsk i stilen, men temaet er så sårt og brutalt på en gang, og han får det virkelig til å riste i sjelen på folk sånn som han har bygget opp i historien.

Den boken som har gjort aller størst inntrykk på meg de siste årene, som nok kan tilskrives at jeg leste den med bitteliten RS-virus-syk baby ved siden av meg og alle følelsene på utsiden av kroppen, er Alberte-triologien til Cora Sandel. Stemningen derfra, og kanskje spesielt beskrivelsen av Albertes frysing i den første boken, bor i meg enda.

Pelle skrev:

Jeg ble i går ferdig med Noen kjenner mitt navn. Den var storslått og levende og jeg har tenkt mye underveis. Også likte jeg godt Mors gaver. Stillferdig og vakker familiebeskrivelse.

Dette var den første boken jeg leste på mange år etter at jeg fikk barn, ble lest i 2011, og jeg tenker fortsatt ofte på den jenta og det stakkars livet de levde. 🙁

Og så synes jeg boken om Christoffer var så fryktelig fæl men jeg ville lese den ordentlig.

Jeg tror de bøkene som har gjort mest inntrykk på meg i det siste er sakprosa eller biografisk, alt sammen. Det er sånne bøker som jeg har tenkt mye på etterpå, og hvor jeg syns jeg har blitt litt klokere etterpå eller fått noen nye innfallsvinkler.

Hvorfor hopper jeg av Naoki Higashida
Da jeg døde av Ane Håbjørg
Quiet av Susan Cain

Av skjønnlitteratur som vil få hedersplass i bokhylla, tror jeg vel det må være Odinsbarn av Siri Pettersen, Aske i munnen, sand i skoa av Per Petterson, Kafka på stranden av Haruki Murakami, Tilfeldigvis. Arial Footlights forhistorie av Silje Fretheim og A game of thrones av George R. R. Martin som er høydepunktene de siste årene. Noe sånt. Har også lest mange gode tegneserier og tegneserieromaner de siste årene.

Så langt i år er det "Forbrytelse og straff". Holder også på med "Åge - historien om Norges største rocker" og den er så langt kjempebra! Den er også overraskende for meg, jeg var klar over at han ikke hadde hatt en A4 oppvekst, men dette var mer eller mindre barnevermatrialet. Jeg hører den på lydbok slik at en biografi av en musiker er glitrende for det mediet.

Så leste jeg "Blå er den varmeste fargen" i går. Dette er da tegneserien bak filmen. Nydelig tegnet, den bruker fargen blå som en visuell markør gjennom tegningene. Men innholdsmessig "treffer" den ikke meg. Jeg blir sjokkert over hvor mye hun må tåle fordi hun er lesbisk (blant annet kastet ut hjemmefra), men det gir ingen relevans i mitt liv, og blir derfor for fjernt for meg følelsesmessig. Men det er god litteratur i grafisk form.

For meg har "Tørk ikke tårer uten hansker" (jeg har så langt lest de to første bøkene) vært veldig sterke. Det er noe med at det handler om min samtid. Jeg var barn og ungdom i den tiden handlingen foregår. Jeg kjenner menn som har levd som homofile på den tiden. Og Jonas Gardell skriver virkelig med hjertet på utsiden.

Og faktisk "Hunger Games" trilogien. Det er lenge siden jeg har lest bøker som har vært så medrivende. Og det var deilig å komme tilbake til den typen leseopplevelser jeg hadde som ungdom.