Udokumentert trådløst
Debattredaktør Knut Olav Åmås dundrer ofte og gjerne løs mot det lave debattnivået på nettet, men
dagens kronikk i Aftenposten er et glimrende eksempel på singling i glasshus. Kronikken har tittelen “Hodeløst trådløst”, og er skrevet av en tidligere lærer som opprinnelig ikke tålte mikrobølger, men som nå ikke kan være i nærheten av strømførende apparater. Hun går raskt fra å skildre konsekvensene dette har hatt for eget liv, til å trekke svært bombastiske konklusjoner om hva konsekvensene kan bli for samfunnet i sin alminnelighet:
Det vi vet er at antallet eloverfølsomme er økende. Det er også vanskelig å spå hvor mange som vil rammes av ME, hjernekreft, tidlig Alzheimers eller få barn med autisme eller andre utviklingsforstyrrelser. Det vi vet, er at den rekke forskere internasjonalt mener at elektromagnetisk stråling er en påvirkningsfaktor som fører til at antallet slike tilfeller øker.
“Det vi vet”, sier forfatteren skråsikkert. Problemet er at hun ikke forteller oss
hvordan vi vet det. Alt vi får av dokumentasjon er detteI jakten på informasjon har jeg støtt på en overveldende og skremmende mengde forskning som viser at høyfrekvent elektromagnetisk stråling er skadelig for langt flere enn de få av oss som kan kjenne den direkte og bokstavelig på kroppen.Historien om hvordan denne forskningen motarbeides av sterke økonomiske interesser i telekomindustrien, er også skremmende. Det samme er de tette finansielle båndene mellom industrien og forskning som viser at strålingen er ufarlig.
Alle som har brukt litt tid på å studere “alternativbevegelsen”, gjenkjenner argumentasjonen.
Det jeg ikke begriper, er hvordan debattredaktøren i Aftenposten kunne la det skli gjennom uten å be forfatteren om noen form for dokumentasjon. Med en “overveldende og skremmende mengde forskning” burde det være en smal sak å plukke ut en eller to av de beste vitenskapelige publikasjonene, likeså å dokumentere at forskerne som ikke støtter forfatterens syn er kjøpt og betalt av telekomindustrien. Isteden blir vi sittende igjen med en stor og ullen konspirasjonsteori.
At leserkommentarene til innlegget faktisk er ganske nyttige (her finner du blant annet pekere til noen av nettstedene vi må anta at artikkelforfatteren henviser til, og det viser seg at det finnes en rekke “alternative” behandlere som har økonomiske interesser i fenomenet), blir altså en anelse ironisk når debattredaktørens hovedsyn
er som følger:
Jeg tror nettdebattene nå har kommet til et veiskille. Til nå har det vært slik at manglende redigering har gjort at mektige personer ikke tar debatten på nett like alvorlig som debatten i papiraviser.
Oppdatering: God dag, verd! har en flott oppfølging av denne saken, slik den tar seg ut for en som jobber for en nettleverandør. Der finnes blant annet pekeren til
Wikipedia-artikkelen om el-overfølsomhet. Journalisten har også
en oppfølgingssak.
