"Dokker" for "dere" på nynorsk?

Eg seier "dåke", og føler at "dokker" er heilt unaturleg for meg. Den får meg til å tenkja på Haugesunds- dialekt.

Syrinx skrev:

Jeg sier "dokke" og skulle gjerne kunne skrive det, men "dokker" tror jeg aldri jeg vil få meg til å bruke da det er for langt unna min dialekt.

Samme her. Eller eigentleg vil eg helst skrive "dåkke" med å sidan det er slik eg uttaler det. Kor kjem den r'en frå? Kan ikkje hugse å ha høyrt nokon som brukar den i munnleg tale her på Vestlandet i alle fall.

Dokker, da tenker jeg på dukker som ungene leker med. Sier selv "dåkke" som flere andre her, med å uten ende-r.

Når jeg uttaler setningen "Nå må de skjerpe dykk" blir det "No må de skjærpe dåkkår". Så min teori er at språkrådet har sett litt vel langt nord for Ivar Aasen-land for hva som er normen. 😉

Syrinx skrev:

Jeg sier "dokke" og skulle gjerne kunne skrive det, men "dokker" tror jeg aldri jeg vil få meg til å bruke da det er for langt unna min dialekt.

Skulle man nå velge å skrive dokker så skal det vel ikke skrives med stor bokstav, eller? Eks "Kjem Dokker hit?"

Bare i betydningen "De", tror jeg. Høflig form.

Fersken skrev:

Så min teori er at språkrådet har sett litt vel langt nord for Ivar Aasen-land for hva som er normen.

Det er ikke Språkrådet som normerer nynorsken. Og hvorfor i alle dager skulle man holde seg til former fra det du kaller Ivar Aasen-land, som jeg antar betyr Vestlandet?

Generelt er det så mye variasjon på ord- og bøyningsformer i norske dialekter at enhver funksjonell skriftnorm må inneholde en rekke former som er «unaturlige» for enhver tilfeldig valgt bruker av skriftnormen. Skrift er unaturlig! Og grunnen til overfloden av valgfrihet i både bokmåls- og nynorsknormen er jo at det er altfor mange som får vondt i seg av å bli henvist til visse former. «Du tok forma mi!» :skingrestemme:

Fersken skrev:

Når jeg uttaler setningen "Nå må de skjerpe dykk" blir det "No må de skjærpe dåkkår". Så min teori er at språkrådet har sett litt vel langt nord for Ivar Aasen-land for hva som er normen. 😉

Er det galt å hente inspirasjon fra nordnorsk også, nå da? Dokker skal se kor arti det bli når æ bynne å skrive dialektnært, skal æ si dokker!

Jeg synes det er fint. Og «dokker» er en form som virkelig brukes av mange, og som ligner mye på alle dokke, dikkan, dåken, dekk osv. som florerer i hauger av dialekter – mens «dykk» vel knappest finnes i noen dialekt. Dessuten er folk vant til å skrive r-er på slutten av ord som ikke har det i talespråket deres. (Tenk bare på presensformer av verb, det er veldig mange som sier «skrive», men skriver «skriver».)

Men selvfølgelig, nytt er galt på generell basis. Vi er jo en konservativ art.

Toffskij skrev:

Men selvfølgelig, nytt er galt på generell basis. Vi er jo en konservativ art.

Det er der du har meg.

Jeg sier "dåke" så denne formen ligger jo langt nærmere min dialekt enn "de" og "dykk", men når jeg ser det skrevet sånn så ser det uansett horribelt ut. :stokk konservativ:

Skilpadda skrev:

Er det galt å hente inspirasjon fra nordnorsk også, nå da? Dokker skal se kor arti det bli når æ bynne å skrive dialektnært, skal æ si dokker!

Nei, nei, neineineineineineineinei. Nei!

Beklager, jeg har i min uvitenhet tatt det som en selvfølge at språkrådet er med på å forme skriftspråk og nye retningslinjer/lover når det gjelder språk, derav min flåsete kommentar på at språkrådet hadde tatt utgangspunkt i uttaleform som jeg vet finnes på Nordmøre og nordover, men ikke på Sunnmøre (som Ivar Aasen er fra, og såvidt meg bekjent, nynorskens far (og det med nynorsk vs bokmål er en greie der jeg kommer fra, om kommunene blir regnet som nynorskkommune eller bokmålskommune så jeg er nok farget av det)) og sørover.

Herligheten, skal nynorsk være konsentrert berre rundt Ivar Aasens heimbygd? Kva med oss andre som også snakkar vestnorske dialektar? Tenkte dokker ikkje på oss?

Forresten er det ganske morosamt at det er ein heil tråd om eit stakkars normert ord i nynorsk, og nesten ikkje eit einaste av innlegga er skrive på målføret alle er så fortørna over endringar i.

Simone skrev:

Samme her. Eller eigentleg vil eg helst skrive "dåkke" med å sidan det er slik eg uttaler det. Kor kjem den r'en frå? Kan ikkje hugse å ha høyrt nokon som brukar den i munnleg tale her på Vestlandet i alle fall.

Det stemmer nok at du ikkje har høyrd det, men eg kan godt finne på å bruke 'dokker' i munnleg tale. Eg veksler mellom 'dokker' og 'dokke', utan å vere konsekvent. (Eg uttaler og med å, men det er ikkje unaturleg for meg å ikkje skrive å der eg uttaler det, som i 'Stavangår' og 'Majorstuå', for eksempel).

Fersken skrev:

Når jeg uttaler setningen "Nå må de skjerpe dykk" blir det "No må de skjærpe dåkkår". Så min teori er at språkrådet har sett litt vel langt nord for Ivar Aasen-land for hva som er normen. 😉

Ivar Aasen si målsetning var vel strengt tatt å samle dialektord frå heile landet. Ein kollega av meg (frå Nordland) utbraut "Der kom jammen Språkrådet sæ' ændeli' til Helgelandskysten og, det va på tida", då ho såg denne endringa. Så det er heilt i tråd med Ivar Aasen si tenking om å sette saman eit skriftspråk basert på talemål over store deler av landet.

Toffskij skrev:

Men selvfølgelig, nytt er galt på generell basis. Vi er jo en konservativ art.

Eg er ikkje mot endring på generell basis, men eg reagerer på at språkrådet "gir etter" for den alminneleg vedtatte sanninga om at det ikkje går an å skilje mellom subjektsform og objektsform og utjamner desse skillene ved å gjere dei valfrie. Men nå får eg frysningar når eg høyrer "Henne gikk til skolen" og, då.

-ea- skrev:

Herligheten, skal nynorsk være konsentrert berre rundt Ivar Aasens heimbygd? Kva med oss andre som også snakkar vestnorske dialektar? Tenkte dokker ikkje på oss?

Forresten er det ganske morosamt at det er ein heil tråd om eit stakkars normert ord i nynorsk, og nesten ikkje eit einaste av innlegga er skrive på målføret alle er så fortørna over endringar i.

Akkurat det tenkte eg og på!

nokon skrev:

Ivar Aasen si målsetning var vel strengt tatt å samle dialektord frå heile landet. Ein kollega av meg (frå Nordland) utbraut "Der kom jammen Språkrådet sæ' ændeli' til Helgelandskysten og, det va på tida", då ho såg denne endringa. Så det er heilt i tråd med Ivar Aasen si tenking om å sette saman eit skriftspråk basert på talemål over store deler av landet.

Det nokon sa.

nokon skrev:

Eg er ikkje mot endring på generell basis, men eg reagerer på at språkrådet "gir etter" for den alminneleg vedtatte sanninga om at det ikkje går an å skilje mellom subjektsform og objektsform og utjamner desse skillene ved å gjere dei valfrie. Men nå får eg frysningar når eg høyrer "Henne gikk til skolen" og, då.

Det er jo et faktum i veldig mange dialekter at det ikke skilles mellom subjekts- og objektsform i 2. og 3. person flertall, da.

Nå rir jeg mange kjepphester her, men jeg synes ikke nordnorsk klang og Språklig Forfall er fornuftige argumenter mot disse formene. Det som er et fornuftig argument, er at denne formen øker valgfriheten (og rettskrivningsnemdas mandat var å redusere den) uten at det fantes noen dokumentasjon på at den gamle, entydige normen ikke ble respektert. Nemnda har altså ment at utbredt bruk av denne og lignende former skal trumfe et av de viktigste målene de hadde. Og det er jo verdt en diskusjon.

Toffskij skrev:

Det som er et fornuftig argument, er at denne formen øker valgfriheten (og rettskrivningsnemdas mandat var å redusere den) uten at det fantes noen dokumentasjon på at den gamle, entydige normen ikke ble respektert. Nemnda har altså ment at utbredt bruk av denne og lignende former skal trumfe et av de viktigste målene de hadde. Og det er jo verdt en diskusjon.

Det er dette jeg også reagerer på. Jeg var veldig positiv til reformen før den kom, fordi jeg leste mandatet og i min enfoldighet gikk ut fra at resultatet kom til å bli deretter, ikke enda mer forvirrende. (Nå snakker jeg generelt, ikke bare ift. de/dykk/dokker.)

Ellers er jeg fra Nordland og sier dokker. :datapunkt: I tillegg er jeg germanist og elsker grammatikk, så personlig kommer jeg til å fortsette å bruke de/dykk fordi det er artig.

Jeg tror en hel generasjon nynorskbrukere må dø ut før en skikkelig reform kan bli mulig. Det er for mange følelser involvert.

Men samtidig er det nok på mange vis disse følelsene som holder liv i nynorsken også. Det er ikke så greit.

Eg trur nynorsken hadde døydd ut, hadde det ikkje vore for den generasjonen med mange kjensler, altså.