Liker du TV-serien Dag?

Det D'Arcy sa.

NAV, derimot, måtte jeg gi meg på.

D'Arcy skrev:

Jeg elsker også Dag. Om man forventer lettbeint sitcom, så bommer man jo totalt. Jeg synes ikke det er nødvendigvis morsomt, som i annet Atle Antonsen. Men det er jo så sårt og nakent og ærlig som man kan få det. Det er så mange lag. Karakterene er sammensatt og elskbare...

Dette er grunnen til at jeg også liker serien. Man ler litt og blir litt fortvilet og oppgitt.

Vi gleder oss til sesong 3 i kveld.

Jeg har også "Kong Curling" i bakhånd hvis jeg vil ha den enklere utgaven av Antonsen.

NAV likte jeg ganske godt - den kommer ikke helt opp mot Etaten, og litt lettkjøpt er det jo, men grei underholdning.

Candy Darling skrev:

NAV, derimot, måtte jeg gi meg på.

Nei, det er sant. Den ga jeg opp også. Men Etaten er helt genial, synes jeg.

Allerede i løpet av det første kvarteret var det flere ting jeg ergret meg over, da. Hun som satt med noe pistolliknende mot hodet, skrek og liksom skulle ta livet av seg, for det første. Baasmo Christiansens karakter, der han ramler inn i gangen og siden slår opp med dama på fødestua, var også teit. Men men, herfra kan det bare gå oppover! Jeg skal gi den en real sjanse, altså - alt er jo uansett bedre enn ingenting når man sitter der og tråkker på spinningsykkelen.

D'Arcy skrev:

Men det er jo så sårt og nakent og ærlig som man kan få det. Det er så mange lag. Karakterene er sammensatt og elskbare...

Ja, og så, som tjolahopp sa, ekstremt desillusjonert og pessimistisk at det blir komisk. Alt dette forklarer hvorfor jeg simpelthen elsker Dag.

Det er litt mørk og dystert og veldig ikke-sitcom og veldig kult, synes jeg. det er jo både puteflaut, litt ekkelt, sårt og nakent og absurd - så jeg liker det, selv om jeg sitter igjen med en litt ekkel følelse etter å ha sett det. Litt som å pille på skorper, egentlig.

Bluen skrev:

Jeg synes ikke det virker helt som den Atle Antonsen jeg kjenner, altså. Mulig det er litt for karikert for meg på et vis?

Joda, det er veldig Atle Antonsen og den tar seg opp etterhvert. Svart humor på sitt beste i en norsk samtidskontekst vil jeg si.

Bluen skrev:

Allerede i løpet av det første kvarteret var det flere ting jeg ergret meg over, da. Hun som satt med noe pistolliknende mot hodet, skrek og liksom skulle ta livet av seg, for det første. Baasmo Christiansens karakter, der han ramler inn i gangen og siden slår opp med dama på fødestua, var også teit. Men men, herfra kan det bare gå oppover! Jeg skal gi den en real sjanse, altså - alt er jo uansett bedre enn ingenting når man sitter der og tråkker på spinningsykkelen.

Jeg er enig i at han fyren som gjør det slutt med den fødende dama og hun som satt med lightern, eller hva det var, mot hodet var litt overdrevet og ikke sånn jeg egentlig synes er morsomt, men jeg valgte å legge godviljen til fordi jeg likte alt det andre.

Og jeg må si meg enig med flere her i at det er flere lag enn bare humoren. Det er vel det som gjør at jeg synes det er morsomt. Litt tragikomisk. Svart humor som Lisa sa.

Jeg likte de første episodene. Det er den ravnsvarte humoren som tas helt ut som tiltaler meg. Etter en stund ramlet jeg av og gadd ikke se mer. Sånn er jeg med veldig mange serier som varer i sesong etter sesong, så det er ikke spesielt med Dag. En sånn konseptserie der handlingen egentlig ikke er så viktig syns jeg fort bruker opp plottet sitt og blir forutsigbar og platt.

Jeg elsker Dag! Den vokser på seg etterhvert.

Dag er HELT fantastisk.

Ja, både jeg og Andamannen har hatt glede av den. Sår, tidvis puteflau svart humor. Baasmos rolle er mest puteflau.

Jeg elsker Dag!

Jeg har ikke sansen for A.A. men Dag liker jeg veldig godt!