[Skikk og bruk] Hva trumfer - 50-årsdag eller konfirmasjon?

Et lite dilemma her: Hva trumfer mest?

* En femtiårsdag, invitert fem måneder i forveien, til en nær venn (fadder til eget barn), en weekend utenbys med hele familien, som man har sagt ja til? Eller

* En konfirmasjon, til et nært fadderbarn, varslet/invitert seks uker senere, for de voksne i Oslo (der vi bor) samme lørdag?

Edit:
Ingenting "frister" mer enn det andre, begge deler er utrolig hyggelige arrangement, bare så det er sagt. Og det er ingen billetter/kostnader involvert.

Takknemlig for innspill.

Jeg vil si konfirmasjon. Den mener jeg man sa ja til i dåpen.

Begge er store anledninger. Jeg ville valgt den jeg først hadde blitt invitert til, men egentlig kan man velge den man har mest lyst til selv hvis man ikke har lyst til den første.

Å, nei! Et ekte fullblods dilemma! Aiaiaiai!

Hm. Jeg ville latt tid trumfe og gått dit jeg fikk invitasjon først.

Det er liksom en helt grei og fornuftig forklaring. Men jeg er ikke religiøs.

Den er vanskelig, men jeg hadde valgt konfirmasjon. For mitt fadderbarn fikk vi Datoen nesten ett år i forveien for å unngå andre forpliktelser.

Som fadder selv ville jeg nok valgt konfirmasjon. Men dette hadde nok vært et dilemma ja.

Konfirmasjon. Selv om det andre kanskje hørtes med fristende ut. det er noe med forpliktelsen som fadder, og siden det er nært i tillegg, hadde jeg valgt det.

Har dere vurdert kloning?

Utenbys as in flybilletter så sier jeg definitivt 50-årsdagen. Jeg synes vel 6 uker var noe kort varsel for konfirmasjon.

Veronal skrev:

Utenbys as in flybilletter så sier jeg definitivt 50-årsdagen. Jeg synes vel 6 uker var noe kort varsel for konfirmasjon.

6 uker senere enn 50-årsdagen som det ble invitert til 5 måneder i forveien, så vidt jeg kan skjønne? Det er vel 3,5 måned.

Jeg tror konfirmasjon til fadderbarn hadde blitt valget her. Men litt kjipt valg.

Jeg synes nok at en konfirmasjon er viktigere selv om begge er viktige markeringer.

Men, så har dere jo takket ja til 50-årsdagen. Hmm, et dilemma rett og slett. Jeg er usikker på hva jeg hadde gjort selv (siden dere allerede har takket ja).

Ah, OK.

Kan dere være med på litt her og litt der, eller er det for store avstander?

Svarte før jeg leste innlegget... Når du allerede har sagt ja til femtiårsdagen, blir det vanskeligere. Jeg ville valgt konfirmasjonen likevel - tror jeg.

Nei, begge feiringene er om lørdagene. Og samme person er fadder/nærest jubilanten, ellers hadde vi kunnet delt oss.

Er det et alternativ å splitte seg for den helgen? En person til hvert sted?

*svarte samtidig*

Om jeg var fadder til et barn i konfirmasjonsalder, så hadde jeg nok fått bekreftet konfirmasjonsdatoen før jeg hadde takket ja til noe i konfirmasjonstiden.

Om jeg var fadder til konfirmanten, så hadde det gått foran 50 års dag. Helt klart.

Jeg tror jeg ville valgt konfirmasjon. Det kommer jo en 60-års dag, forhåpentligvis, men konfirmasjon er jo bare en gang. Sa hun som droppet kusinens konfirmasjon for å dra på russetreff i kongeparken.

Min bror med familie hadde lignende dilemma ifjor, da vår eldste konfirmerte seg. De valgte å dele seg, altså en voksen og ett barn på hvert sted. Utrolig viktig for konfirmanten vår at onkel/fadder kom.