Tja. Interessant spørsmål, men ikke så lett å svare på. 🙂 Ernæringsmessig innbiller jeg meg at det er en fordel med friske råvarer, og så har man jo den fordelen med hjemmelaget mat at man selv vet og bestemmer akkurat hva som er i maten.
Så sånn sett vil det vel alltid være "bedre" å lage alt fra grunnen av, med råvarer av høy kvalitet. Men i praksis er vi ganske mange som ikke gjør akkurat det, i alle fall ikke hver dag, og da er det jo spørsmål om hva man sammenligner med - hva er best av ingen middag, dårlig ferdigmiddag eller sunn ferdigmiddag, liksom?
Det er tydelig, ut fra det stadig økende utvalget av ferdigmat, at det er et kjempemarked for "skikkelig" ferdigmat. Det man finner i frysedisken nå, er langt bedre enn det man fant for 10-15 år siden - mer grønnsaker og mindre fett, og langt bedre og mer delikat utvalg. Økologisk ferdigmat er et naturlig neste steg, og jeg synes det er kjempefint at man får et stadig bedre tilbud til folk som ønsker lettvint og sunn mat.
Jeg vil si at man er mer av en "god husmor" hvis man lager ting fra grunnen av, baker brød og koker sin egen kraft enn hvis man bruker ferdigmat og halvfabrikata og buljongterninger. (Jeg karakteriserer ikke meg selv som en spesielt god husmor, altså, så dette er ikke ren selvgodhet.) Men hvis man sørger for at man selv og familien jevnt over får god og sunn mat, det være seg fra halvfabrikata eller take-away, så er man jo en god forsørger, og det er jo langt viktigere. Å være husmor er mer av en hobby; å sørge for sunn mat er en del av foreldreplikten. Slik jeg ser det.