Jeg er en storknoter. Blander standard østlandsdialekt med moing, sunnmørsk, grenlandsk, østfoldsk, nordnorsk og litt annet. Ikke klarer jeg å holde meg til en enkelt måte å snakke på heller. Er jeg sinna snakker jeg moing med sunnmørstonefall (og da sitter banneorda løst, dessverre). Snakker jeg med noen med veldig særprega dialekt hender det at jeg aper etter det uten å merke det. I går leste jeg om en bok som var skrevet på moing, (
http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article1648552.ece ) og plutselig snakka jeg kav moing, mer utprega enn jeg gjorde da jeg bodde i området til og med. -Gjørra, værra, bannan, komma, mopped osv.
"Jøye mei, dette var godt. Banan å salamii på brødskiva, samtidig som jæi koser mæi i soffan."
Eller: Herreguuud/herlighet så godt detta va. Bannan å sallami på skjeva, sammtidig som jæi koser/kosær mæi i soffan."