Vi var sikkert flere som humret over de Ganada Goose-kledte ungdommene fra Asker, som var imot innføring av skoleuniform fordi det er viktig å ha sin egen stil, som spredte seg på FB i går. Jeg delte den ikke selv, men lo godt inni meg. På ingen måte ondsinnet; jeg var sånn selv i den alderen. Selv om jeg ikke fikk dyre merkeklær, husker jeg følelsen da jeg hadde spart opp til Levis-bukse. Og jeg drømte om Millet-jakke i årevis (helt til jeg som 15-16 åring ble "friker", ikke mindre uniformert i palestinaskjerf og boots).
Så, sent på kvelden, kom jeg over en bloggpost av en dame jeg nesten alltid er enig med. Førtismobbing på Facebook - når foreldrene er på feil banehalvdel. Da jeg begynte å lese, strittet først alt i meg. - Herregud, dette får de tåle, der de står i 6.000-kronersjakkene sine. Og - Det er jo ikke vondt ment, men alle kan se det er komisk. For det er det jo, og det kan de godt få høre. Ja. Personer rundt dem må gjerne påpeke dette. Personer som står dem nær, kan gjerne latterliggjøre dem også. Min far ertet meg for alt fra musikksmak, til enkelte klær jeg valgte å gå i (genser med Boy Toy-trykk på brystet, anyone?! 😱 Men å le av det var sikkert mer effektivt enn å nekte meg å gå i klærne).
Dette er noe helt annet enn å bli dagens mest delte på FB, der "hele" foreldregenerasjonen sitter og godter seg. Så jeg fikk noe å tenke på, og tar av meg hatten for Hanne i hjørnet (som jeg så ofte gjør).
Xian
3,7k innlegg