Bistandspolitikken

Nå har internasjonale forskere påpekt at det ikke ser ut til at evalueringene som blir gjort etter de ulike bistandsprosjektene blir evaluert.
For noen år tilbake var det en debatt om bistanden, og den manglende kontrollen med virkningen pengene hadde.

Det er kanskje noen fordeler med at det er tilbyderne av bistandspenger som også finansierer forskningen av hvordan pengene når frem, men det kan jo også kanskje tyde på at man ikke er kritiske nok til hvordan og hvor man plasserer penger, da arbeidsplasser, og kanskje ens egen arbeidsplass går tapt om man kommer med for kritiske tilbakemeldinger på bistanden.

Det er jo en del millioner som blir delt ut i bistand hvert år. Jeg mener at man skal gi bistand, men jeg synes det er uheldig

aftenposten skrev:

Jeg mener at vi lenge var for naive. Det var en tendens til å mene at vi måtte glatte over ting fordi folk var fattige. Men det er tyveri, enten det skjer i fattige land eller i vårt eget system. Det er tyveri fra verdens fattige, sier utviklingsminister Erik Solheim til Aftenposten.no.

dersom dette er en gjennomgående holdning. Om man stakkarsliggjør folk eller nasjoner for mye så glemmer man å stille krav til dem, jeg tror at man må stilles realistiske krav til for å kunne strekke seg, og komme videre.

Jeg håper at det blir større fokus på hva pengene går til, til hvem pengene går, og at det ikke er om å gjøre å øke summen hvert år, men å fremme utviklingen hos andre heller.

Jeg har ikke lest det som er skrevet nå. Men tenker at når budsjettene er såpass store, burde det være midler til oppfølging også. Det er ikke, burde ikke være statlige gaver som blir gitt, men hjelpemiddler til fattig befolkning. Penger bør ikke gis til kompliserte risikable prosjekter styrt av mange, når det er etterspørsel etter, og behov for enkelt helseutstyr og legemidler.

LoneLone skrev:

Penger bør ikke gis til kompliserte risikable prosjekter styrt av mange, når det er etterspørsel etter, og behov for enkelt helseutstyr og legemidler.

Det er jo to vidt forskjellige typer hjelp. For at samfunn skal utvikle seg trenger de også penger til strømnett, motorvei, vannrør i hovedstad osv. De siste tingene er skikkelig dyre saker som krever mye kompetanse. Dog ikke like "sexy" som å bygge skoler og hjelp til blinde barn. Ved at Norge bidrar til slike prosjekter hjelper man også de utdannede i landet til å få arbeid og erfaring. For å heve underklassen må man også bidra til å øke middelklassen, som mange steder nærmest er ikke-eksisterende.

Godt poeng!

Etter humanitære katastrofer er det lett å se mangel på enkle hjelpemidler. Men selvsagt, om infrastrukturen hadde vært tilstede, hadde konsekvensene heller ikke blitt så store som på Haiti.

Bingo!

Men skal vi bare fortsette å gi penger til bistand uten å vite/undersøke/følge opp det som er gitt?

Nei. Har noen sagt det? Jeg kommenterte kun et innlegg som sa at vi ikke bude gi til store prosjekter av mer hjedelig karakter.

Å gi hjelp (les: økonomisk bistand) er en vanskelig balansegang. Det er like vanskelig som å sende fredsbevarende styrker (les: militært personell som etterhevert oppfattes som part).

Tankegangen er at man gir økonomisk hjelp (enten pga "søknad"/bønn fra mottaker eller fordi en selv ser potensiale for hjelp), men at mottaker selv råder over midlene. Selvråderetten er et signal om aksept av autonomi, respekt og tillit.

Men - så dukker det opp bøttevis av tilfeller der mottakeren bruker pengene enten uklokt (sett med våre øyne) eller på noe helt annet.

I de tilfeller giveren ikke setter betingelser bak overføringen, så må man diplomatisk holde fingerene fra fatet, mens i andre tilfeller bør man følge opp med revisjon, årsrapport og regnskap.

Hva som skjer i de enkelte tilfellene trådstarter referer til må imidlertid foglarne vite ;-)