Lat ungdom og ettergivende foreldre?

Jeg hadde ekstrajobb/sommerjobb fra jeg var 13 år. Jobbet tre dager (15 timer pluss) i uka. Jeg kjenner at mine barn skal slippe det. Jeg ønsker at de skal fokusere på skolearbeidet og ikke bruke tida på ekstrajobb. Jeg unner dem også å ha fri. De blir tidsnok voksne. Jeg kjenner nemlig at det ikke var så hyggelig å alltid måtte jobbe når venner hadde fri (det var nemlig få av mine venner som jobbet den gang da i forrige årtusen).

Dog er jeg lite ettergivende, de får ikke det de peker på og må bidra sin skjerv hjemme.

Jeg hadde forresten ikke sommerjobb før sommeren jeg var 19, da jeg hadde vært russ og skulle begynne å studere. Før det jobbet jeg litt som barnevakt og vasket litt hos naboer, men ikke store greiene. Jeg hadde lavt forbruk, og ble sponset med meget moderate summer hjemmefra. De syntes jeg var fornuftig både i bruk av tid og penger, og syntes ikke jeg skulle jobbe. Jeg gjorde helt enorme mengder skolearbeid, og følte ikke akkurat jeg var lat - jeg har aldri hatt noen problemer med det senere heller.

Jeg ønsket meg sommerjobb mer enn noe annet, og var overlykkelig da jeg fikk jobbe på samme sted tre somre på rad. Men da jeg ikke kunne jobbe der lenger, var det vanskelig å få sommerjobb. Jeg husker jeg trålet HELE Trondheim rundt to somre på rad, men fikk aldri napp noe sted. Og da fantes jeg ikke kresen. Den tredje sommeren kidnappet mamma nærmest sjåføren som kjørte isbilen som leverte til butikken mamma jobbet, og nærmest tvang han til å gi henne nummeret til sjefen på isfabrikken. Og sjefen ble så paff av at jeg ringte direkte at jeg omsider fikk jobb der. Men da hadde jeg altså gått to somre uten jobb, og hadde noen kalt meg "lat ungdom" da, så hadde jeg banket dem opp, tror jeg. Det er ikke alltid lett å få sommerjobb. Har man ikke kontakter, er det ofte kul umulig.

Sønnen min på 17, hadde sommerjobb i fjor. Det er ikke sikkert han får jobbe der i år pga. nedskjæringer, men vi håper. Her i området er det veldig vanskelig å få jobbe før man er 18. Ikke engang dagligvarebutikkene vil ta inn folk under 18, for de synes det er så slitsomt at de under 18 ikke har lov til å utføre alle oppgavene.

Så det er mulig at sønnen min ikke skal jobbe i sommer. Det betyr ikke at han får penger av meg. Jeg tror heller ikke han forventer det.

Jeg hadde sommer og lørdagsjobb fra da jeg gikk på videregående. Var avisbud og postbud. Jeg hadde vel egentlig ikke så lyst, men det var faren min som mente jeg burde ha en jobb. Det var mange på min alder som hadde sommerjobb, husker jeg, men ikke fullt så mange som hadde lørdagsjobb. Det var den lørdagsjobbingen som var slitsom, og ha sommerjobb var helt greit og jeg husker jeg likte å tjene penger. Jeg kunne bruke dem på hva jeg ville, mat og nødvendige klær fikk jeg fremdeles av foreldrene mine.

Jeg synes forresten det er stor forskjell på en 15-åring og en 18-åring, både når det gjelder jobbing og forbruk. En 18-åring trenger mer penger (alt fra turer, bil/bensin, klær, byturer, PC osv) og når man er myndig mener jeg at man godt kan jobbe litt i skoleferien. Det er slitsomt å gå på skole, men 7 uker sommerferie er veldig lenge.

Storebror er 16 år, og flere av kompisene hans skal jobbe til sommeren. Vi har ikke hørt noe ønske fra Storebror om sommerjobb, og vi har ikke foreslått det heller. Vi har mange spennende ferieplaner i sommerferien og vil gjerne ha ham med oss ut på eventyr så lenge han gidder det. Resten av året ser vi helst at han prioriterer skole foran alt annet, noe han også gjør.

Jeg håper og tror at han vil få seg jobb i feriene når han blir eldre, rundt 18 kanskje?
Drømmemannen er forresten oppgitt over studentene sine på universitetet som, ifølge ham, bruker altfor mye tid på inntektsgivende arbeid slik at det går ut over studiene.

.....

Sånn rent forøvrig, for et par år siden satt jeg på en buss og overhørte en gjeng med unge gutter (15-17ish) diskutere sommer- og deltidsjobb, de var veldig engasjerte og veldig enige alle sammen om at de MÅTTE ha jobb. Han ene hadde åpenbart ikke klart å skaffe en enda, og han fikk høre det.

Hvorfor MÅTTE de ha jobb? Fordi de måtte jo ha spenn til festing! F'åkke kjøpt sprit for lommepenger, gitt.

apan skrev:

Jeg hadde forresten ikke sommerjobb før sommeren jeg var 19, da jeg hadde vært russ og skulle begynne å studere. Før det jobbet jeg litt som barnevakt og vasket litt hos naboer, men ikke store greiene. Jeg hadde lavt forbruk, og ble sponset med meget moderate summer hjemmefra. De syntes jeg var fornuftig både i bruk av tid og penger, og syntes ikke jeg skulle jobbe. Jeg gjorde helt enorme mengder skolearbeid, og følte ikke akkurat jeg var lat - jeg har aldri hatt noen problemer med det senere heller.

Du og jeg, Apan

Jeg hadde sommerjobb hvert år etter at jeg var ferdig med vgs og begynte å studere. Jeg var studentassisten et par semestre, men ellers jobbet jeg kun med utenomfaglige ting i sommerferiene. Mens jeg gikk på vgs gikk jeg litt med aviser om sommeren og litt annet småtteri, men ikke noe større greier. Jeg var aldri særlig dyr i drift som ungdom (og jeg er vel egentlig ikke spesielt dyr i drift den dag i dag, når jeg tenker meg om). Jeg brukte mellom 15-20 timer i uke på trening på videregående og brukte ellers tida svært effektivt på skolearbeid.

Jeg synes det er greit om mine unger vil jobbe litt i sommerferien på videregående. Jeg håper at det vil ha et moderat pengeforbruk, slik at de ikke MÅ jobbe for å finansiere dette. Når de (forhåpentligvis) blir studenter, synes jeg det er naturlig at de jobber deler av sommerferien for å spe på studielånet (men alle trenger noen uker med helt fri). Heller sommerjobb en bijobb i semesteret - min erfaring er at det som regel forsinker studiene.

Jeg har jobbet hele livet. Besteforeldrene mine hadde butikk, og jeg jobbet der fast fra jeg var 8 år. De la ned butikken da jeg var 16 år, men da hadde jeg et godt kontaktnett i den lille byen jeg bodde og hadde alltid jobb ved siden av skolen og i ferier. Veldig mange av medelevene mine hadde også jobber, for en del av dem sin del gikk det utover studiene.

Vi har veldig mye bedre råd enn moren min hadde. Så jeg tror ikke at jeg ønsker at ungene mine skal jobbe så mye ved siden av skolen. Men i feriene synes jeg det er fint om de gjør noe annet enn å "henge rundt", og i tillegg lære seg at pengene ikke kommer av seg selv.

Jeg har sett litt på "Gullungene" på TVNorge, og skal i hvert fall gjøre en solid jobb for å unngå at ungene mine blir sånn.

At ungdommer jobber noen uker i løpet av en lang sommerferie er finfint, men ellers skulle jeg ønske at tenåringer ville jobbe mindre i løpet av skoleåret.

Tjorven skrev:

Vi har veldig mye bedre råd enn moren min hadde. Så jeg tror ikke at jeg ønsker at ungene mine skal jobbe så mye ved siden av skolen. Men i feriene synes jeg det er fint om de gjør noe annet enn å "henge rundt", og i tillegg lære seg at pengene ikke kommer av seg selv.

Jeg har sett litt på "Gullungene" på TVNorge, og skal i hvert fall gjøre en solid jobb for å unngå at ungene mine blir sånn.

Jeg føler ikke at det er noe særlig sammenheng mellom å jobbe i feriene på videregående / ved siden av skolen og å tro at pengene kommer av seg selv og å være en sånn som i Gullungene.
Det avhenger jo helt av hvordan foreldrene sponser gildet?

Jeg har egentlig inntrykk av at de som jobber venner seg til et voldsomt overforbruk. Man lærer tidsnok å disponere egne midler når man skal studere. Jeg er mye mer skeptisk til at man får penger av mor og far for å sponse studielånet, enn at man får litt støtte så man slipper jobbe så mye når man går på videregående.

Jeg husker forøvrig at jeg gjerne ville ha jobb noen få uker hver sommer også da jeg var 17, men at det var håpløst. Enten hele sommeren eller ikke. Jeg var fremdeles på ferie med mine foreldre da jeg var så gammel, og håper igrunnen mine barn også vil det.

Jeg hadde ikke sommerjobb før jeg var 18 år. Men det betydde ikke at jeg fikk haugevis av penger kastet etter meg fordet. Sommerferiene ble tilbrakt på hytta og ellers i året var det skole og aktiviteter.

Jeg jobbet ikke ved siden av studiene før jeg begynte på høgskolen. Jeg klarte meg på studielån og sommerjobbpenger. (Lav husleie.) Og jeg skjønte helt av meg selv at det var smart å ha en konto til forbruk og en til husleie og regninger.

Jeg fikk ikke noe sponsing hjemmefra som student. Jeg prøvde en gang å klage min nød til pappa at jeg ikke hadde penger til øl, men høstet ingen sympati.

Når jeg tenker på de jeg kjenner som jobbet mye i løpet av videregående og studiene, ønsker jeg egentlig ikke dette for mine barn. Det gikk enormt utover skolegangen. Jeg tror det kan være veldig vanskelig å finne balansegangen når man jobber og får endel penger mellom hendene, det blir høyere forbruk som igjen må finansieres. Og man kan fort få koblingen at tid=penger, og den er litt skummel når man har ubetalt skolearbeid som bør prioriteres. Det er dessuten greit å ha noe sommerferie så man ikke begynner utslitt på skolen om høsten.

Det jeg tror er viktig er at man ikke ordner og styrer og finansierer alt for dem.

Men altså, selv om en tjener penger får en ikke nødvendigvis så mye høyere forbruk? Jeg hadde i hvert fall ikke det da jeg bodde hjemme og jobbet ved siden av, det jeg tjente gikk stort sett til kino / ut og spise / etc. med venner, sånt som jeg ikke kunne regne med at foreldrene mine betalte. Sikkert litt klær også, husker ikke så nøye nå.

For meg handler det mye om å få litt erfaring fra arbeidslivet også, som sagt. Hvis det blir mange timer mange ganger i uken og det går ut over skolen, er det selvsagt problematisk. Men jobb av typen jeg hadde, vasking som vel tok maks 5-6 timer i løpet av en uke, det synes jeg ikke noen har noe vondt av. Hvis de altså får jobb overhodet, det virker som om det er ganske vanskelig.

Jeg hadde studievenner som hadde et veldig nøkternt forhold til det å jobbe også, de jobbet en gitt liten stillingsbrøk som ikke gikk utover noe som helst. Og da fikk de lagt seg opp litt ekstra penger samtidig som de fikk erfaring fra arbeidslivet. Problemet er når koblingen tid=penger kommer inn.

Jeg har "alltid" jobbet (fra jeg var 15), men bare i feriene. Jeg synes (som flere andre ser det ut som 😛 ) at min løsning er den beste for mine barn.

Om folk er latere nå enn før? Vanskelig å si synes jeg, mye er blitt billigere (= lettere tilgjengelig), men samtidig blir det forventet at man har mer (= må ha penger alikevel). Jeg føler meg jo innimellom som syvende far i huset som knirker om at da jeg var barn hadde jeg ikke reist utenfor Norge i feriene i det hele tatt. (OK, unntaket var som fleskebarn til Karusuando, da) Men mine barn har en helt annet liv enn meg, for meg er det vanskelig å skille om dette er fordi de vokser opp i en annen tid, en annen landsdel en annen bebyggelse (bygd versus by) eller om det er fordi jeg og mannen har andre typer jobber enn mine foreldre. Vi har blant annet hatt barna i barnehage og sfo, noe som var helt uaktuelt for min del med hjemmeværede mor. Og om det er vanskelig å skille på hvorfor, er det enda vanskeligere å skille på om dette er et gode eller et onde. Litt av begge deler hvis jeg skal tippe?

Jeg hadde sommerjobb fra jeg var 15 år og første året på vidregående hadde jeg også jobb i uka.
Jeg måtte pent ta buss og tog o.l, spesielt jobb i ukedagene førte til at det ble lite tid til lekser når en var ferdig på jobb.
Så det ble det ene året med jobb i uka, men sommerjobb hadde jeg fram til jeg begynte i fast jobb.
Jeg jobbet stårt sett hele sommeren, men unntak av en uke eller 2 hvor jeg var på ferie (ikke sammen med foreldre)

Jeg var heldig og de første sommerjobbene fikk jeg der min søster jobber, det var først når jeg ble 18 år jeg fikk jobb andre steder.

Der jeg jobber er det ikke sjangs for at ungene kan få sommrjobb før de er 18, det samme gjelder der eksen jobber. På jobben min er det OSL som stopper det hele da.

I fjor var Snuppa 15.5 år og hun jobbet i dyreparken 6 uker. Hun bodde alene (sammen med min fetter som var mer borte enn hjemme), og det var helt pyton for familien å ikke ha henne sammen med oss!!

I år er det mulig at hun får sommerjobb der hun har vært utplassert i løpet av skoleåret. Hun er innstilt på å jobbe noe, men hun skal ha ferie sammen med oss i år også. Også skal hun være litt 'dagmamma'.

Hun får ikke ting gratis her i huset. Hun må bidra med ting her hjemme for å få lommepenger hver måned, og hun får ikke så hun kan shoppe seg blå.

Synes ikke det spiller noe rolle om hvordan ting var før, så lenge man får ting til å fungere.

Selv jobbet jeg MASSE fra jeg var 13 år gammel. Både etter skolen, i helger og i ferier. Jeg sitter nå her og har en kropp som ikke fungerer en dritt, så hvor mye har jeg hatt igjen for å jobbe rævva av meg som tenåring?! Ikke en liten skvatt engang. 😀