Hva ER det med disse kronikkene?

Den siste uka har jeg lest to utrolig rare kronikker i Dagbladet som får meg til å sitte igjen helt HÆ?

Den første er denne:
Sushigenerasjonen

Noen slappe små fiskebiter og litt kokt ris er dyttet inn i litt sjøgress og vips så har vi nok et produkt som tar kosen fra oss. Hånd i hånd med jenter i tights, som på død og liv skal vise hvor sporty de er enten de trener eller ikke, stiger denne overprisede stiklingen frem.

Hva skjedde med jenten som overrasket deg med en saftig god biff med fløtepoteter og bearnaisesaus en fredagskveld?

At vi skal ha fokus på å spise sunnere og komme oss ut å misjonere litt er jeg helt enig i, men at en smålubben frekk liten fjortis skal slå pølsen min ut av hende på meg i det hun smålunter forbi meg i sin nyervervede tights, det blir å dra det litt for langt.

Så kom denne som et svar:
Gult stivna vann

Og det er lett å si seg enig i premisset: samfunnet ER i ferd med å ramle sammen under vekten av jenter i tights som spyr opp halvfordøyde biter rå fisk og løper frenetisk på en eldrevet mølle til lyden av teknomusikk fra Afrikas minst gjestmilde hovedstadsghettoer.

Altså, den første kronikken er ekstremt dårlig skrevet, den er sutrete og veldig kvinne- (eller jente-)fiendtlig. Hvis man skal kritisere nordmenns nye matvaner, hvorfor må man gjøre det ved å rakke ned på jenter?

Så kommer svarkronikken. Hårfint bedre skrevet, mikroskopisk bedre grep om ironi, men kvinneforakten fortsetter i et litt sånn høhø-kameratslig dult om at første kronikkforfatter har rett i det med jentene, men feil i alt annet.

Hvorfor aksepteres dette? Hvorfor er terskelen for å få publisert en kronikk så ekstremt myelavere på nettutgaven til avisene, enn i print?

La også merke til nivået der. Angrer på at jeg i det hele tatt brukte tid på å lese pjattet.

Jeg syns det er mer og mer av det. Og det genererer vel klikk som bare f også.

Jeg har tolket den første (som er den eneste av de to jeg har lest) som et pubertalt forsøk på å havne "i media". En typisk samtale som har virket genialt på kornet og ekstremt gøyal blant likesinnede venner på fest (for eksempel), og så har en eller annen kommet på at han er jo skikkelig flink til å ordlegge seg - alltid vært, fikk S i norsk og greier - og alle andre får jo masse oppmerksomhet når de peker på dagsaktuelle ting med en morsom vri, så da er det bare å dundre ut noe å sende inn så blir man en del av det offentlige ordskifte.

Mulig jeg er full av fordommer/kjører hersketeknikk på det, men for meg er det ikke mer enn som så. At den er blitt delt og kommentert opp og i mente er ikke overraskende og føyer seg pent inn i rekken av ubalansert og uintelligent piss som renner inn fra alle kanter.

Ja, men hvorfor tar avisene det inn, rajraj? Jeg trodde noen hadde et redaksjonelt ansvar, og at bare de mest aktuelle og rimelig velformulerte kronikkene kom på trykk? Merkelig trend, dette, at allslags vås er avismat.

Polyanna skrev:

Og det genererer vel klikk som bare f også.

Det er vel antakelig svaret på spørsmålet, ja.

Svaret er nok klikk, ja.

Pluss at med digitale flater har man ikke plassbegrensing som argument for å forsvare mangelen på bredde (les: mangelen på folkelig tilsnitt) i meningsspaltene lenger.

Helt enig. At det går an å få dette på trykk i det hele tatt??!

Den øverste har fått 627 kommentarer. Den selger tydeligvis bedre enn en kronikk om spansk politikk som har fått 15 kommentarer.

Brød og sirkus!

Det verste er at Dagbladet har frontet disse på forsiden også! Den første kom jeg bare over fordi Dagbladet hadde den som hovedsak på mobilsiden sin søndag kveld (eller når det nå var).

Heldigvis syns de aller fleste kommentatorene at kronikkene er bældårlige, de også.

Dagbladet er noe ordentlig møl.

Klikk, klikk, klikk.

Burde vel skrive et motsvar til førstemann, om disse tøflete mennene som ikke en gang våger å si rett fram til dama si hva de liker å spise.

Eller noe annet meningsløst.

Ikke bare undervurderer han folk og menn og kvinner, men gjennom dette får han jo egentlig bare fram sin egen tafatthet og snodige kvinnesyn. Backfire, er det ikke det det heter?

Den er så lettfordøyelig at massene henger seg på uten å tenke over hva de egentlig leste. Tror jeg.

Jeg syns ikke den er lettfordøyelig engang, jeg syns det bare er dumt, uinterressant, dårlig skrevet og kvinnefiendtlig.

Jeg så også den første kronikken, og rakk bare å tenke: ja men så la være å spise sushi, da vel?! Før jeg bladde over til noe annet. Evt hvis man mener sushi i dagens samfunn fortjener en grundigere sosiologisk analyse, ja så kom med en skikkelig analyse, da. Ikke bare sutring. Den nederste har jeg ikke lest, men begge kronikkene (kan man kalle dette kronikk?? Er det ikke bare et surt leserbrev/blogginnlegg?) ser ut til å synes at det er hensiktsmessig å lesse på med "litt satiriske, veldig overdrevne stereotypier" for å få frem noe som kanskje skulle ha vært et poeng. Akk, ja. Jeg vet ikke helt hva hensikten min med å poste dette var heller, så jeg er kanskje ikke noe bedre enn de sutrepavene.

Nei, kronikk kan man vel egentlig ikke kalle det. Det ligger under "debttinnlegg" og leserbrev er vel en mer korrekt betegnesel. Jeg bare syns at Dagbladet presenterer det som noe mer enn de gamle, kårni leserinnleggene som var umulig å ta seriøst. Men det er kanskje det samme.

Også jeg som messer om tydelighet, få poenger, presist språk og "konklusjonen først" når jeg rådgir om kronikker. Og vi får refusert gode tekster fra riksdekkende aviser stadig vekk .Hvorfor har jeg ikke bare sagt "Skriv hva du vil, så lenge du krydrer det med kvinnefientlig vås" i stedet. Det tror jeg skal bli min nye strategi.

Når jeg leste den første fikk jeg følelsen av å ha tatt fram heldagsprøvebunken der oppgaven er "skriv et kåseri knyttet til nordmenns matvaner".

Stellebord skrev:

Når jeg leste den første fikk jeg følelsen av å ha tatt fram heldagsprøvebunken der oppgaven er "skriv et kåseri knyttet til nordmenns matvaner".

Også er det den innvandrings- og kvinnefiendtlige eleven som tror han er kul har svart.