Jeg grubler på konfirmasjonen i april

Vesla skal konfirmeres i april. Av totalt 16 voksne + en 6-åring + en baby vil 7 voksne + baby og 6-åring ikke kunne komme (bosatt i utlandet) hvis det fortsatt er koronarestriksjoner, hvilket jeg er rimelig sikker på at det kommer til å være. Det vil si at vi blir kjernefamilien på 4 + mine 3 halvsøsken med 2 ektefeller, muligens vil en av halvsøskna ikke komme pga. interne stridigheter dem i mellom. Da blir det lite høytid over i vår familie, og det blir langt, langt fra den fine festen vi hadde da storebror ble konfirmert.

What to do? Er det noen som har vurdert (eller gjennomført) å bare ta med sermemonien med en markering i kjernefamilien, og utsette det store familieselskapet til verden har blitt (mer) normal igjen med tanke på reising? Det er kanskje et år etter konfirmasjonen til.

Vi var bare kjernefamilien på sermonien for tre uker siden. Planen er selskap i juni neste år og at det da er mulig å reise for islendinger, nordlendinger og svensker.

Vi gjorde det. Planen er å ha selve festen i juni neste år. Da kommer vi nok til å gjennomføre den uansett. Nå ble den utsatt fordi faren satt koronnafast i hjemlandet, mamma var syk og vi visste ikke hvor alvorlig det var. Nå er faren i Norge og mamma er friskmeldt så da gjennomfører vi i juni.

Vi har arrangert konfirmasjon i dag. Med bare halve familien tilstede. Det var litt trist, men det var sånn det måtte bli. Konfirmanten tok selv beslutning om å holde begrenset selskap nå, samme høst som alle venninnene, fremfor en gang i uviss fremtid.

Takk for svar, dere. Vesla er selv tydelig på at hun ønsker å utsette selskap hvis det blir sånn.

Vi hadde konfirmasjon for to år siden, men hadde helt klart utsatt hvis vi ikke hadde kunnet samle alle. Vi er en liten familie. Ingen bor her i byen og halvparten bor utenlands. Uten gjestene, hadde det bare blitt oss tre. Det hadde ikke vært konfirmasjon.

liefje skrev:

Vi hadde konfirmasjon for to år siden, men hadde helt klart utsatt hvis vi ikke hadde kunnet samle alle. Vi er en liten familie. Ingen bor her i byen og halvparten bor utenlands. Uten gjestene, hadde det bare blitt oss tre. Det hadde ikke vært konfirmasjon.

Nei, det er akkurat det. Slik det blir hvis ingen kan reise er bare som et halvkleint juleselskap som ingen egentlig har lyst til å gå i.

Dere gjør det som er riktig for dere. Dere kan jo feks gå ut og spise på konfirmasjonsdagen? Det gjorde vi, selv om vi hadde selskap dagen etter. Den dagen konfirmasjonen egentlig skulle være (ble utsatt i vår) laget konfirmanten tapas og inviterte besteforeldrene på middag. For oss var det viktig å markere dagen, samtidig som vi fikk den festen vi ønsket, selv om det ble en annen dag.

Vi hadde en feiring på selve konfirmasjonsdagen også. Vi var ute og spiste på restaurant og hadde kaffe og kaker hjemme hos foreldrene mine. Og hadde jeg visst det jeg visste i dag, så hadde det blitt med den feiringa. Vi hadde en kjempefin dag, og vi hadde strengt tatt ikke trengt en større feiring. Men jeg hadde jo invitert til konfirmasjonsfeiring og må gjennomføre den syns jeg.

Jeg kjenner noen som feiret med familien på teams. Det blr selvfølgelig ikke helt det samme, men man fikk deltatt.

Hos oss kan det.komme mange nok til at det blir selskap. Mange nok av de mest nære kommer. For oss er det riktigst å feire nå og så samler vi opp alle feiringer til slutt. Jeg forstår godt at dere vil utsette selskapet.