Når kunne barnet ditt fått soverom på loftet?

Jeg er litt uansvarlig på dette ser jeg.

Kirsebær skrev:

Når ungen hadde syntes det var greit selv, og virket å være trygg og slikt så kunne han sovet overalt for min del.

I så fall er jeg meduansvarlig, for jeg er enig.

Tja, sikkert 13-14 år . Jeg ville ikke likt det uansett.

Det måtte vært med en løsning som gjorde det både veldig enkelt å rømme ut OG enkelt å komme inn fra utsiden og berge. Jeg husker med gru en brann fra oppveksten min der foreldrene stod på utsiden av et brennende hus og ikke kom seg inn til barnet som lå oppe og skrek og ikke kom seg ut.

Jeg ville heller flyttet opp selv, når minsten var stor og trygg nok til at mamma og pappa ikke må være på samme etasje (noe som tydeligvis vil bli i 14-årsalderen for vårt vedkommende. )

Det du spør om er på loftet mens dere foreldre sover i en annen etasje? Da tenker jeg minst 10 år, kanskje helst 12 avhengig av modenhet. Og avhengig av rømningsvei. Eldre for brannstige enn hvis det er en veranda eller et tak å krype ut på. Men det er en mulighet at foreldrene sover oppe med de yngste mens eldstemann har rom nede kanskje? Det synes jeg ikke man trenger å være like stor for å greie.

Kirsebær skrev:

Jeg er litt uansvarlig på dette ser jeg.

Eller ikke så redd for brann?

Polyanna skrev:

Eller ikke så redd for brann?

Jeg er redd for brann, men jeg føler at redselen blir irrasjonell hvis det er slik at soverom på loftet står urørt eller at husets potensiale ikke blir utnyttet, hvis du skjønner, pga redselen. Brannøvelser, gode rutiner, seriekoblede brannvarsler og forebygging er fokuset vårt, og da kan man sove hvorsomhelst, egentlig, så lenge det er innomhus, såklart.

Det er kun plass til et soverom oppe på loftet uten at vi skal bygge om halve taket osv. Vi vil gjerne beholde loftstuen oppe (det blir da gjennomgang til soverommet gjennom denne, så ikke så kult å ha soverom i loftsstuen kanskje).

Skremmern skrev:

Jeg er redd for brann, men jeg føler at redselen blir irrasjonell hvis det er slik at soverom på loftet står urørt eller at husets potensiale ikke blir utnyttet, hvis du skjønner, pga redselen. Brannøvelser, gode rutiner, seriekoblede brannvarsler og forebygging er fokuset vårt, og da kan man sove hvorsomhelst, egentlig, så lenge det er innomhus, såklart.

Ja, du har rett, risikohåndtering innebærer selvsagt også å vurdere ulempene "tiltak" medfører, og hva man kan gjøre for å forebygge.

Og så er det alltid et irrasjonelt element i all risikovurdering, fordi man kan være mer redd for et utfall enn et annet, selv om de scorer likt på "farlighet". Og for meg er skrekkelementet i å måtte stå på utsiden og ikke komme inn og berge veldig sterkt, og forsterker der mer statistiske frykten for at noen skal omkomme i en brann.

Men når jeg ser hva barna mine sover seg gjennom så ville jeg ikke ha basert meg på at de selv skulle våkne og berge seg ut, jeg ville hatt en eller annen mulighet for at jeg skulle kunne komme meg inn.

Jeg hadde flyttet opp selv og latt barna sove nede. Dette ene og alene pga tanken på brann. For meg hadde det ikke holdt at de faktisk våkner av alarmen, for jeg tenker at selv en 12-13 åring vil få fullstendig panikk om han våkner av alarmen og oppdager at det faktisk brenner.

Med panikk så har man ingen garanti for at de faktisk klarer å komme seg ut, og vi voksne har ingen garanti for at vi kommer oss opp til barna om det brenner.

Ligger vi voksne oppe så kommer vi oss ut, og uansett måte vi kommer ut på, så kommer vi ned og har tilgang til barna via vinduer og dører.

Ja, jeg er i overkant hysterisk når det gjelder dette

Størsta fikk rom på loftet da hun var 10, men hun befinner seg rett over oss og ikke to etasjer over. Jeg hadde nok vært skeptisk til to etasjer opp, men mulig det hadde vært en vanesak.

Carrera skrev:

Jeg hadde flyttet opp selv og latt barna sove nede. Dette ene og alene pga tanken på brann. For meg hadde det ikke holdt at de faktisk våkner av alarmen, for jeg tenker at selv en 12-13 åring vil få fullstendig panikk om han våkner av alarmen og oppdager at det faktisk brenner.

Med panikk så har man ingen garanti for at de faktisk klarer å komme seg ut, og vi voksne har ingen garanti for at vi kommer oss opp til barna om det brenner.

Ligger vi voksne oppe så kommer vi oss ut, og uansett måte vi kommer ut på, så kommer vi ned og har tilgang til barna via vinduer og dører.

Ja, jeg er i overkant hysterisk når det gjelder dette

Jeg synes ikke du er hysterisk altså. Jeg tenker selvsagt de samme tankene som deg. Mon tro om vi bare må belage oss på å flytte opp selv da. Da får i det minste storebror et ålreit soverom med god størrelse nede, etter oss.

Brann og at man ikke får ut barnet på tredje etasje kontra at barna sover alene og det kommer inn innbrudstyver er det du tenker på, Kokos? Da skulle jeg vurdere at innbruddstyver er en mindre risiko enn brann. Brann tar mer liv enn innbruddstyver som heller vil ta ting enn barn.

Pelen skrev:

Brann og at man ikke får ut barnet på tredje etasje kontra at barna sover alene og det kommer inn innbrudstyver er det du tenker på, Kokos? Da skulle jeg vurdere at innbruddstyver er en mindre risiko enn brann. Brann tar mer liv enn innbruddstyver som heller vil ta ting enn barn.

Ok da. :irrasjonell:

Og dere får soverom der ungene ikke har lett tilgang eller er innen hørevidde!

Polyanna skrev:

Og dere får soverom der ungene ikke har lett tilgang eller er innen hørevidde!

Det behovet blir større og større med alderen på barna.

Vi (dvs jeg, nevrotisk som jeg er ifht brann) har aldri latt mine barn sove i annen etasje enn oss. Vi har soverom på loftet og opp gjennom årene har begge to bedt på sine knær om å få flytte opp, men jeg har rett og slett ikke taklet tanken på en evt brann og en unge 2 etasjer opp.
Så mitt svar er aldri.

Jeg hadde ikke ville latt min elleveåring sove med en etasje mellom oss. Jeg er redd for brann.

Ikke helt det samme, men 7 åringen sover i 1. etg mens vi andre tre sover i sokkelen. Alle har lett tilgang ut hvis det skulle brenne.