Den tidsreisende Henry og Clare som lever livet kronologisk møtes. Hun møter ham når hun er seks og han er i trettiårene, han møter henne når han er 28 og hun er 20. Dette er en av de nydeligste kjærlighetshistoriene jeg har lest, samtidig som den gir en utrolig sår skildring av savn, barnløshet, sorg og noen ganger ubrukte, andre ganger manglende, muligheter til å påvirke egne og andres liv og valg. Og masse deilige referanser til musikk, kunst og bøker. Jeg er veldig glad jeg leste den på engelsk, den var egentlig ganske lettlest og hadde en fantastisk språklig flyt.
Jeg leste den for ganske lenge siden, uten å ha fått den hypet i det hele tatt, og likte den veldig godt. Det er ikke noen fantastisk bok og timeless classic og "boken som endret mitt liv", det er bare en bok - men den fungerer veldig godt, både som kjærlighetshistorie og tidsreisehistorie, og, ja. Jeg liker den.
