Anbefal meg en trist eller følelsesnær bok

Jeg leser for tiden trilogien "Nattens brød" av Johan Falkberget. Den har tungt språk, men det er få bøker som griper meg så sterkt som Falkbergets. De har en dybde, symbolikk og realisme som overgår det meste. Det blir en litt annen sjanger enn de bøkene som er nevnt over.

Alt av Ari Behn. Det er triste greier, det.

Helene Uri: Engel av nylon.

Broene i Madison County, kanskje?
Mye følelser, i alle fall.

Jeg vet ikke helt om den er i den sjangeren du ønsker men, "The Lovely Bones" av Alice Sebold er iallefall trist, men alikevel fin og rørende.

mkj skrev:

1000 strålende soler synes jeg var en sterk historie.

Tårene trillet.

"Året med tusen dager" av Berit Dægnes. Fantastisk bok, og helt sann. Veldig trist.

LaLuna skrev:

Broene i Madison County, kanskje?
Mye følelser, i alle fall.

Urk.

Den eneste boken jeg har lest som var dårligere enn filmen.

Mange av romanene til Hanne Ørstavik sniker seg under huden din og berører følelsene på et vis jeg ikke klarer å forklare. Du blir bare så "trykket".

"På vei til en venn" av Niels Fredrik Dahl er også en slik bok.
http://www.bokklubben.no/SamboWeb/side.do?gmlId=NB&dokId=71280

Ingen av disse bøkene er spesielt lange, men de er store likevel

Vianne Rocher skrev:

Jeg vet ikke helt om den er i den sjangeren du ønsker men, "The Lovely Bones" av Alice Sebold er iallefall trist, men alikevel fin og rørende.

Hva handler den om?

"Den lukkede bok" leste jeg for noen år siden og likte den abslutt ikke, men ser mange som anbefaler den, så jeg tror jeg må lese den igjen for å finne ut om jeg fremdeles ikke liker den, er nok litt rar på den måten.

"Bienes hemmelige liv" har jeg lest og jeg likte boka godt.

Jeg vil helst lese en bok av nyere dato, men likte f.eks "De gjorde et barn fortred" godt og den er ikke akkurat ny, så det er ikke et must.

Hanne Ørstavik har jeg lest en del av og jeg vurderer å lese en av bøkene hennes på nytt, men hvilken skal jeg ta? Jeg liker godt mor-barn tematikk og generelt bøker der relasjonen får hovedfokus og der følelsene til personene kommer fram og smitter.

Jeg tar gjerne imot flere tips, skal uansett ta vare på forslagene deres.

Alice Hoffmann, "Stjerner lyser hvite".

Om et barn som får AIDS.

ullmor skrev:

Hva handler den om?

Her står det litt om den, jeg får ikke til å forklare den uten å at den høres "far out" ut, og det er den ikke altså.

Den har ett visst religiøst aspekt da. Jeg er ikke troende på noen som helst måte selv, men det funket fint i boka.

De fleste har vel lest den allerede, men jeg har i hvertfall nettopp snufset meg gjennom "Drageløperen".

Vianne Rocher


Jeg kommer ikke inn på linken.

"The Woman Who Walked Into Doors" av Roddy Doyle. Jeg antar det finnes en norsk oversettelse hvis det er ønskelig.

Roddy Doyle er han som skrev The Snapper og Commitments og disse andre herlige irske bøkene/filmene. Denne er skrevet i samme ånd, men med en veldig sterk historie.

Elinblu skrev:

Helene Uri: Engel av nylon.

Ja, den er sterk, men fin.

Leser ikkje så mange triste bøker. Men hugsar me las My Girl på språkreise tilbake i 1991. Veninna mi leste på do og kom hikstande ut med boka i hånda og buksa på hælane; han døøøøøødeeeeee.


elsket?

ullmor skrev:

Vianne Rocher


Jeg kommer ikke inn på linken.

Nå da? Jeg kom iallefall inn nå

Meg eier ingen av Åsa Linderborg er litt trist og veldig gripende. Jeg hadde vondt i hjertet da den var ferdiglest.

"Simon og Eiketrærne" av Marianne Fredriksson anbefales på det varmeste.