Anbefal meg en trist eller følelsesnær bok

Bokormen skrev:

Idas dans.

Ja denne setter følelsene i sving. Vi har lest den alle sammen her hjemme, og vi gråt og tørket tårer om hverandre.

"gutten i den stripete pysjamasen,"
Hva handler den om og hvem er forfatteren?

Irma skrev:

Ja, også synes jeg "Tivolireise" av Tove Myhre var sterk lesning. Lyrisk og litt krevende å lese synes jeg, det falt noen tårer underveis.

Ja, den er nydelig! En vakker bok, rett og slett.

Brynhild skrev:

Av måneskinn gror det ingenting av Torborg Nedreaas.

Det er veldig lenge siden jeg leste den, men likte den veldig godt.

Jeg begynte på en bok av Camilla Gibbs for en del år siden. Ord uten lyd, tror jeg den het. Den handler om en jente som misbrukes av sin far og ble alt for sterk for min del. Tror den er selvbiografisk.

Jeg ser den er nevnt her, men jeg føler for å skrive om den likevel. Gulldronning, perledronning er en nydelig bok.

Fadese skrev:

Jeg begynte på en bok av Camilla Gibbs for en del år siden. Ord uten lyd, tror jeg den het. Den handler om en jente som misbrukes av sin far og ble alt for sterk for min del. Tror den er selvbiografisk.

Hun har også skrevet "Et uvedkommende liv". Det er også en bok om omsorgssvikt og handler om et søskenpar og om å overleve. Det er mange morsomme episoder i boka og den er ikke så tung som "Ord uten lyd", men absolutt en bok med stort alvor.

Gutten i den stripete pysjamasen er skrevet av John Boyne, og handler i enkelhet om to gutter som dannet et vennskap på hver sin side av et gjerde...

idas dans, og " Hva skal vi med stjerner nå?" (pårørende etter tsunamien)

dessuten er "Rosa bil" historien om i. viggen som fikk brystkreft veldig gripende. Mye i media for ett lite års tid...

Bokormen skrev:

Idas dans.

Beathe skrev:

Eller "Hva skal vi med stjerner nå?" av Espen Olafsen. Også på mammutsalg.

Aldri har bøker rørt med mer, enn disse to har.

Jeg anbefaler også "Et glass melk, takk". Den er grusom.

LaLuna skrev:

Broene i Madison County, kanskje?
Mye følelser, i alle fall.

Jeg lånte den på lydbok, og gråt så fælt at jeg måtte gå i dusjen og hulke.

Irma skrev:

"Simon og Eiketrærne" av Marianne Fredriksson anbefales på det varmeste.

Denne har jeg ikke lest, men har den og den ligger på vent. Da skal jeg jammen finne den og gyve løs.

Vannliljen er en bok som rev meg helt i filler, var helt utslitt og tom etter å ha lest den.

Når kaninen hyler er i samme kategorien, uvirkelig og rå, men sann. Hjerteskjærende!!

Folket på Innhaug gråter jeg av hver gang jeg leser den, men er mer glad-bøker enn råe som de 2 overnfor.

Klarer ennå ikke å lese Brødrene løvehjerte for ungene, jeg griner for mye, men den er hvertfall lettlest og kjapp!!

Sommerlandet er ikke alt for tykk, lettlest, men en gråter fra en starter på boka til den er ferdig. Rørende vakkert!!

Barnet Gud glemte, av Dagfinn Grønoset.

Bare en datter

Endelig noen som også liker Margareth Skjedbred

Hennes trillogi er kjempefin. Trist på en nær måte.

Til mine døtre har jeg ikke lest ennå, men det høres ut som en du kan sette på listen din.

En tiger for en engel, av Anne B. Ragde. 🙁
Får vondt inni margen bare ved å tenke på den.

ullmor skrev:

Jeg liker godt mor-barn tematikk og generelt bøker der relasjonen får hovedfokus og der følelsene til personene kommer fram og smitter.

Da bør du absolutt lese Idas dans! Utrolig gripende historie om forholdet mellom mor og datteren med kreft. Jeg tror jeg gråt fra første side og gjennom hele boka. Anbefales virkelig.

Et glass melk, takk er som en annen her sier grusom. Jeg får helt vondt bare jeg tenker på den. Men den kan også virkelig anbefales.

Jeg skjønner ikke hvordan man skal klare å lese bøker om mobbete/misbrukte/mishandla barn etter at man selv har blitt foreldre 🙁 Jeg får så vondt inni meg, orker det bare ikke uansett hvor bra bøkene er.

emma71 skrev:

Jeg skjønner ikke hvordan man skal klare å lese bøker om mobbete/misbrukte/mishandla barn etter at man selv har blitt foreldre 🙁 Jeg får så vondt inni meg, orker det bare ikke uansett hvor bra bøkene er.

Folk er nok forskjellige der. Noen klarer å distansere seg noe, eller ser på det med følelsene som en "opplevelse" på en måte. Jeg har problemer med verden som den er, og må stenge mye av nyhetsbildet ute. Jeg kan heller ikke lese bøker som dette, og hvis jeg hadde gjort det hadde jeg faktisk kunne fått en så følelsesmessig nedtur at jeg hadde fått konkrete vansker med å fungere. En fysisk reaksjon. Men tror dette varierer sterkt fra person til person. Jeg levde meg også veldig inn før jeg fikk barn.

Jeg er en litterær (og filmatisk) tåreperse fra naturens side, og jeg skygger unna alt som handler om barn og vold/misbruk/omsorgssvikt eller lignende. Hvis jeg skal ha gråteorgie holder det med Brokeback Mountain.

Jeg er altså ikke av dem som klarer å distansere seg.

emma71 skrev:

Jeg skjønner ikke hvordan man skal klare å lese bøker om mobbete/misbrukte/mishandla barn etter at man selv har blitt foreldre 🙁 Jeg får så vondt inni meg, orker det bare ikke uansett hvor bra bøkene er.

Og jeg syns at jeg bare må, for barnas skyld.

Jeg har følt meg nærmest hudløs siden forrige fødsel og kan ikke en gang lese nyheter som beskrive barn som har det vondt på en eller annen måte. Tåler ikke å høre om så mye annen lidelse heller, og beskytter meg mot mye. Håper virkelig det går over.