Hva gjør man egentlig med sånne?

Kort sagt: Venninne-eller vent..."venninne", som med en gang man møtes legger ut om alle felles bekjente, hva de har sagt, gjort, hvor ufattelig dumme de er, hvor lite intelligente de er etc etc etc..jeg svarer i hytt og pine, eller sier" tjoaaaa, nei jeg vet ikke jeg" når det spørres om hva jeg syns om dem..Hva rakkern skal jeg si egentlig?? HAr prøvd å si rett ut at jeg ikke er interesert i å sladre om folk; Men det går jo ikke helt inn!!
og jeg er fullt klar over at når hun prater såå mye om andre til meg; prater hun mest sannsynlig dritt om meg til andre😡
syns det blir så lavmål!!!


AAAARGH!

Heksa ut!

Man lar være å møte de, og gir beng i hva slags sladder de måtte finne på å fly med.

Sånne mennesken må man enten velge å leve med eller kvitte seg med.
Det nytter ikke å snakke med de, og man får ingenting ut av å klage på de.
Man blir nødt til å måle opp hva man får ut av å tilbringe tid med de mot hvor irriterende det er å høre på de.

Være tydelig og si at du ikke vil snakke om og høre om andre på den måten.

Man sier at man ikke vil høre på sladder og hvis vedkommende fortsetter så slutter man å treffe henne.

Prøv å kamuflere deg med sydvest og løsbart! (Hvis hun kjenner deg igjen vil sikkert ikke hilse uansett, så det blir en win-win situasjon)

hun får fyken fra livet mitt ganske snart: drar ikke dit; eneste jeg egentlig ser av henne er om vi råker til å treffes på gata:
men du har helt rett; hun tilfører jo ingenting! og jeg vet at det ikke hjelper å klage sånn egentlig; men gud så godt det er å lufte frustrasjoner litt på et sted ingen kjenner hverken meg eller henne (tror jeg iallfall 😛)
jeg hlider bare av dårlig samvittighet syndromet når jeg eliminerer folk::selv om et strengt tatt er fortjent da: mange har sagt fra til henne at det er ikke ok å holde på sånn; men hjelper det?? Njæææææ!

Hvis jeg er i humør til det så kan jeg konfrontere sånt, men på en ganske myk måte. "åja, hva mener du det?" "jøss, SÅ dum, altså? Så rart, alle jeg kjenner snakker fint om henne". "Og dette VET du, eller bare tror du det? 🙂 For sånt kan man jo faktisk ikke gå rundt og si om man ikke vet det sikkert. 🙂"

Hvis ikke jeg orker så jaja-neinei-er jeg det vel bare.

PH, du må ha stor forbokstav i nye setninger.

"Hvorfor forteller du dette til meg?"

Den funker på sutrete kolleger også.

Stor forbokstav: notert!
(Vet det egentlig; det går bare litt fort i svingene her::p)

Blir bare litt matt; vi er begge over 30; jeg blir litt imponert av og til- og ikke på den positive måten: Får prøve en gang til med å si fra; fikk jo mange bra tips her!! Digga den med løsbarten!!

Flink jente.
Også bare ett utropstegn. Ok?

Venninnen hadde jeg bare tenkt at hun er som hun er. Man får ikke gjort noe med henne. Om hun snakker om deg så tenker vel folk som du - at hun slarver fælt. De som velger å lytte er ikke noe å bry seg om likevel.

Whaaaaaat? Får jeg bare bruke ett utropstegn? Makan!


(Flink ja? Hehe)


Tror vel egentlig de fleste lukker øra; fikk høre igjen at det var synd på ungene mine; siden de var til pappaen i helger_og jeg? Vel; jeg var hjemme og sov: Skulle visst vært ute på fylla; siden kidsa trengte en mamma som var kul! Beistet har ikke barn selv; da:

(Klar over merkelige kommaer og punktum; pcn lider av useless piece of shit-syndromet igjen)

Du kan si at du ikke er interessert i å høre om alle andre, at du heller vil høre om henne og så stiller du henne spørsmål. Ta "ledelsen" i samtalen, så blir nok resultatet et annet.

Når hun stopper for å trekke pusten, får du be henne ta det fra begynnelsen siden du ikke fikk med deg alle de umåtelig interessante detaljene. Men husk: Hver gang hun trekker pusten.

Det kan også være at hun slutter å snakke med deg hvis du aldri lar henne komme til.
Hver gang hun skal begynne å si noe, fortell noe SJEMPEINTERESSANT, som for eksempel at du har bytta sjampo, at du så en søt katt, at du skal file føttene når du kommer hjem ... Sånne ting.

Neste gang sier du "mens vi er inne på oppdateringer. Inger eller hvem det var fortalte meg at du hadde sagt du var bekymret for ungene mine fordi de er til samvær og du mener jeg har alkoholvaner verdt å snakke om som går på bekostning av barna mine. Kan ikke du og jeg snakke litt ordentlig om det sånn at jeg kan svare Inger?"

Madicken skrev:

Når hun stopper for å trekke pusten, får du be henne ta det fra begynnelsen siden du ikke fikk med deg alle de umåtelig interessante detaljene. Men husk: Hver gang hun trekker pusten.

Hahahaha; må prøves: Men hun prater forsåvidt både på innpust og utpust da 😛

Alkoholvanene mine ja: Jeg mått ejo bare le; var da også en ting å fly på bygda med; at jeg sov istedet for å rave dritings på byen:D
Hun kan komme og nebbe den dagen hun får unger sjøl; og ser at livet består av litt annet enn vin og helgas ONS!

PåskeHeksa skrev:

Men hun prater forsåvidt både på innpust og utpust da

Å, en sånn type. Da er det ikke annet å gjøre enn å putte en sur sokk i kjeften på kjerringa.

Jeg har en slik venninne, men nå må jeg vel kanskje bare kalle henne en bekjent. Jeg tok et oppgjør med sladringen hennes og sa rett ut at jeg ikke kom til å betro meg til henne mer, for når jeg fikk vite så intime detaljer om folk jeg knapt kjente så gudene vet hva folk jeg ikke kjenner vet om meg. Hun rodde veldig og sa at hun har jo så stor respekt for meg og hun ville aldri sagt noe om meg til noen, men siden vi også har felles venner vet jeg at det ikke er sant dessverre og det sa jeg også. Etter dette ble det mer og mer vanskelig å være sammen for jeg fortalte ingenting om meg og mitt og hver gang hun begynte å fortelle om noen så måtte hun ta seg i det og unnskylde seg og si at det var slik de skrev til alle og enhver på Facebook eller fortalte åpent om i barnehagen osv så det ble tilslutt bare teit.

Veldig synd og veldig leit, for hun var en fantastisk god støttespiller og en bedre lytter enn noen og vi hadde mange fine samtaler. Men det hjelper lite når du nesten hører ekkoet av samtalen deres på bygda før den er avsluttet.

Men selv om det var trist og jeg savner henne så var det det eneste riktige for meg å gjøre da, selv om det kostet meg mye! Lykke til!