Skilpadda skrev:
Joda, men om man synes det er OK eller ikke å sende den typen signaler, det er jo fremdeles et individuelt valg som jeg ikke synes andre har noe med å rakke ned på. (Ikke at jeg trodde du mente, osv.)
Nei, jeg syns aldri det er greit å rakke ned på valg som isolert sett bare angå en selv. Men jeg syns det er fair å diskutere det i et samfunnsperspektiv. Hva gjør den nye normalen med folk? Hvorfor kan vi ikke godta sinnarynken mellom øyenbrynene og at leppene våre blir smalere med årene? Hvorfor har man en trend hvor alle lepper, øyenbryn og vipper skal se like ut? Jeg syns også det er interessant å diskutere hvorfor man ønsker å se slik ut, for meg så er det et drastisk valg. Akkurat som for andre så er mine tatoveringer et drastisk og utenkelig valg.
Java skrev:
Ja, det er en forskjell, det er jeg enig i. Samtidig synes jeg også det er en forskjell på å uttrykke undring over at noen ikke napper tre hår midt i ansiktet (veldig liten innsats) og å undre seg over hvorfor noen ikke slanker seg mange kg (stor innsats, for noen uoverkommelig).
Slik jeg husker den tråden så var det vel noe med tonen som ble satt av Rine i HI, og hvordan premissene for hva hun undret seg over endret seg underveis. Jeg vil tro at en annen tråd i en annen tone ville fortone seg anderledes.
Java skrev:
Her på FP er det to tråder nå. I den ene spørres det etter farge til øyebryn, i den andre vippepermanent. Begge deler er små endringer av eget utseende. Det ene er så vanlig å gjøre at mange kommer med tips til farger, men det andre er såpass nytt at svarerne er av typen WHY??. Det er en hårfin skille mellom hva som anses som greit og hva som ikke er greit. En liten tatovering på ankelen som viser hvor mange barn du har er greit, mens den store som strekker seg oppover undererarmen er for mye. Farge øyebryn er helt innenfor, ta permanent i håret er helt innenfor. Permanent på vippene? Galskap.

Ja, det er interessant hvor grensene går, og det er også interessant hvordan de endrer seg og definerer den nye normalen. Jeg begynte å lese Caitlin Morans
How to be a Woman igjen, og der er et kapittel viet intimfrisering og hvordan det blir forventet at kvinner gjør mer og mer med utseendet sitt for å holde seg innenform normalen og det som ikke er æsj. Hår på tissen er æsj, rynker er æsj, grått hår er æsj, smale lepper er ikke attraktivt, om man ikke gjør endringer på eget utseende så tar man ikke vare på seg selv osv. Det som tidligere var en kuriositet blant pornostjerner og i Hollywood er nå innenfor normalbegrepet og forventet.