Har tatt vare på alt fra "navnebånd" de hadde på seg på sykehuset, melketenner, masse klær, leker, "kunstverk", skolearbeid etc.etc.
Jeg er sentimental av meg. Faren er sentimental av seg. Og ungene er iallefall sentimentale, for de vil ikke kvitte seg med gode barndomsminner.
Her er skap og boder stappet. Vi rydder og går gjennom alt ett par ganger i året, og litt av det kastes jo, men egentlig skulle vi fått til å kaste mye mer.
