Hva skjer på Universitetet i Oslo?

Nå har en professor fått sparken (les også de eldre artiklene om samme sak) fordi han visstnok var vanskelig å samarbeide med. 12,5% av de ansatte ved HF føler seg mobbet. Hovedvernombudet sier at "Mange som kommer til meg er selv en belastning for arbeidsmiljøet".

Jeg er selv skeptisk til arbeidsmiljøet ved universitetet, og har inntrykk av at det foregår veldig mye intern kniving, om penger, ressurser og posisjoner.
En av hovedgrunnene til at jeg droppet å ta doktorgrad, var at jeg ikke opplevde miljøet på UIO som særlig inkluderende. Den ene professoren som ble ansatt innen mitt fagområde, og som kunne vært en mulig veileder for meg, sluttet etter noen få måneder fordi hun ikke fikk skikkelige arbeidsforhold. Selv fikk jeg ikke tilgang på samlingene jeg ønsket å studere til hovedfagsoppgaven. Det gikk greit likevel, fordi jeg ble ønsket hjertelig velkommen til å studere samlinger i Russland, England, Sverige, Island og Danmark. 🙄

Hva er problemet? En ledelse som ikke skjønner seg på akademikeres luner, eller altfor lunefulle akademikere?

Har ikke dette vært en del av det akademiske liv i uminnelige tider da? Har et inntrykk av at dette er svært utbredt, men på meg virker det hele smålig og latterlig.

Jeg skylder nevnte professor en stor takk.
Han hjalp meg masse med å lose meg igjennom eksamen i vår.
Synes dette er trist, og har hatt en anelse om at det har vært gnisninger på HF. Professoren virket dyktig og faglig sterk.

Jeg jobbet med administrasjon på UiO i 9 år av og på, og dette er absolutt en debatt som stadig dukker opp. De administrative skjønner ikke de vitenskapelige, og omvendt. Noen steder mer enn andre. Jeg synes at instituttet jeg arbeidet på strakk seg langt for å imøtekomme de vitenskapelige, men de så det nok ikke slik.

Da jeg tok hovedfaget mitt på HF, møtte jeg både en veileder og studieadministrasjon som var veldig fleksible.

Jeg er ihvertfall glad for at jeg slipper å jobbe daglig med barnsligheten som jeg opplevde blant en del av akademikerne, og tror nok at situasjonen ikke ble hjulpet av den store administrative reformen på UiO.

Jeg vet ikke så altfor mye om denne saken, men generelt vil jeg si at stillingsvernet for faste vitenskapelig ansatte er for sterkt. Sånn sett er det på en måte forfriskende at en slik sak endelig ble kjørt helt igjennom – selv om det sikkert er mulig at noen andre kunne fortjent enda bedre å bli sagt opp.

HF er vel den delen av UiO som sliter mest med arbeidsmiljø. I løpet av de årene jeg har jobbet på UiO så vil jeg tro at jeg har hørt om flere saker der enn på resten av UiO tilsammen.

UiO er en fascinerende plass; få andre steder får sære folk slik anledning til å jobbe med og rendyrke sine interesser som man gjør på et såpass stort og "bredt" universitet; det er nerder av alle mønstre og kalibre spredt rundt på bruket. 😀

Dessverre tror jeg at med en høyere gjennomsnittelig særhet enn i de fleste andre organisasjoner, så er det grobunn for samarbeids og organisasjonsproblemer. Kravene om å levere mer for pengene som bevilges stiger kontinuerlig: mer/bedre forskning, mer/bedre undervisning, mer/bedre synlighet i samfunnet, og det gjør at enhetene rundt om nærmest blir tvunget til å følge opp ansatte og det de gjør mye nøyere. Legg til at det for en del av de som jobber her (i alle fall blant de vitenskaplige ansatte) kan være begrenset hvor mange andre steder de kan få holde på med det de gjør (hvor mange plasser har man f.eks. bruk for sanskrit-eksperter 😉 ), så det er mindre muligheter til å "løse" mistrivsel ved at folk bytter jobb.

Alt i alt tror jeg at UiO er en bra plass å være, men at man har utfordringer i hverdagen er det ingen tvil om