Hvordan hadde dere klart dere i et 1800-talls hushold?

Nenne skrev:

Jeg hadde kommet sørgelig til kort i en sånn setting.

Jeg også. Jeg kan veldig få av de tingene som ville vært nødvendige, og ingen av de tingene jeg kan ville vært særlig relevante. (Jeg kan sløye fisk, da.)

Jeg tipper overlevelsesinstinktet hadde slått inn og at lærekurven ville blitt rimelig bratt. Jeg hadde strevd mest med vedhogging og slakting, men som med Maximillia hadde det vært fødsler som hadde tatt livet av meg også.

Nenne skrev:

Jeg hadde kommet sørgelig til kort i en sånn setting.

Å, nei, si ikke det, du kan da bake lefser!

Jeg hadde forøvrig dødd både en og to ganger i barsel på 1800-tallet.

Madam Mim skrev:

Jeg hadde forøvrig dødd både en og to ganger i barsel på 1800-tallet.

Det er egentlig litt nifst å tenke på hvor mange jeg kjenner som hadde vært enten døde eller unge enkemenn hvis vi levde for 100-150 år siden.

Jeg har lest et sted (og da er det sikkert sant) at Norges nålevende befolkning (sett bort fra innvandrere) er nedstammet fra ca. 25% av befolkningen fra tidlig 1800-tall.

Jammen - de her ser jo ut til å dra ned i bygda og ta klesvasken i maskiner, bruke nett og telefon, ha tjenere osv hvis man skal tro bloggen i linken.

Da mangler vi snart bare varmekabler på badet så er jeg klar for easy living.

Jeg er en praktisk anlagt kvinne, så jeg hadde nok klart meg.

Men jeg hadde nok klart meg absolutt best som husfrue. Byhusfrue.

Esme skrev:

I begynnelsen så brukte visstnok Hahnemann oppløsninger som var så sterke at folk ble syke av dem. Men han ønsket ikke å gå vekk fra teorien om at "likt kurerer likt", han var jo tross alt i diskusjon med de som mente at "ulikt kurerer" og derfor utviklet han teorien om at virkningen ble (ganske oppsiktsvekkende den gangen også) sterkere jo mer uttynnet den ble.

Det visste jeg ikke. Interessant...

Åhja, jeg hadde strøket med første gangen jeg hadde prøvd å føde. Og andre gangen seff, men det hadde jo ikke vært aktuelt da.

Jeg hadde klart meg uendelig dårlig og antakelig grått meg til døde.

Jeg gråt til og med da jeg måkte snø på søndag fordi jeg syntes så synd på meg selv som måtte slite så hardt.

:fniser:

Kasia skrev:

Jeg hadde klart meg uendelig dårlig og antakelig grått meg til døde.

Jeg gråt til og med da jeg måkte snø på søndag fordi jeg syntes så syns på meg selv som måtte slite så hardt.

Ja, her har du en jente som er bygget for Farmendeltagelse!

Men når vi snakker om datidens legekunst(eller flopp), så drev de bl.a med årelating. Var det fordi de mente at desom de tappet et sykt menneske for rundt en halvliter blod, så ville de bli bra igjen? Logikken i det?

Og tannhelsa, jeg får vondt langt inni margen av å tenke på hva de gikk igjennom på den tiden! Da ble vel tenner trukket uten bedøvelse, tannverk måtte de bare leve med også videre?

-ea- skrev:

Hvis jeg levde på attenhundretallet hadde jeg sikkert klart det.

Madam Mim skrev:

Ja, her har du en jente som er bygget for Farmendeltagelse!

Alexy skrev:

Men når vi snakker om datidens legekunst(eller flopp), så drev de bl.a med årelating. Var det fordi de mente at desom de tappet et sykt menneske for rundt en halvliter blod, så ville de bli bra igjen? Logikken i det?

Datidens legekunst gikk ut på at det var fritt opp til enhver lege å synse og føle hva de ville. De kunne f.eks ha stor tro på årelating fordi de hadde en teori (som ikke var etterprøvd) om at man hadde for mye blod. De hadde sikkert truffet på en pasient med hemokromatose hvor det hadde funket superfint, og så hadde man "erfaring" med at det var god behandling.

Det var ikke før man begynte å sjekke ordentlig på en ryddig måte at man begynte å finne ut hva som virket på ordentlig. Så før man begynte med dokumentering og en metode på hvordan man finner ut hva som er riktig eller ikke, så var alt "alternativ medisin".

Mange behandlingsmetoder som i dag er alternativ medisin er rester etter metoder som har vært "legemedisin" men som har blitt faset ut fordi man har funnet ut at det ikke virker. Magnetterapi for eksempel.

Interessant er det iallefall!

Tror jeg hadde klart meg ganske bra, for en uke iallefall.

Det med å stelle med dyr, hogge ved og jobbe i skogen er ikke noe problem. Og det å lage mat.

Men å sy, strikke og lage såpe hadde jeg slitt veldig med. 😮

Skal vi se hva jeg kan...
Jeg kan klippe sau, karde, spinne, veve,
Jeg kan melke ku, yste, lage smør hvis jeg holder på lenge nok.
Jeg kan bake brød i ved ovn.
Jeg kan støpe lys.
Jeg kan plukke bær, og lage syltetøy og saft
Jeg kan hugge ved..
Jeg kan alltids finne ut hvordan man lager såpe.

Jeg kan ikke slakte.
Jeg måtte blitt vegetarianer, med mindre jeg kunne slaktet en høne.. en høne kan jeg klare...

Madam Mim skrev:

Å, nei, si ikke det, du kan da bake lefser!

Ja, det er jammen sant. Man kan overleve på det.

Tror jeg kunne klart meg greit. Har god kunnskap om naturen og hva som kan spises der.
Slakt skulle også gå på et vis, selv om det hadde vært tøft i starten. Var med på slakt hjemme som liten, og har ikke de beste minnene akkurat.
Stell av dyr hadde vært det greieste. Hygienebiten i det hele hadde nok vært det som plaget meg mest.
Karde ull og spinne kan jeg ikke, så der hadde jeg slitt.