… men hva er det nye "50-retro"?

Sånn for å være litt frempå? Det er jo way too late å prøve å finne 50-tallsgodbiter på loppiser, nå som Knerten har dratt hver eneste lille plaststol back to chic. Akkurat nå holder jeg på å tømme et helt hus med diverse helt tilbake fra sent 60-tall, og jeg er veldig lite nipsete av meg. Hva kommer jeg virkelig til å angre på å ha kvittet meg med?

Jeg beholder den stramme sofaen i grønt og mørkebrunt fra tidlig 80-tall, den har nok vært sittet i til sammen 34 ganger. Den forskyver det heslige lillehammermonsteret fra høtta. De mørkebrune skinnstolene skulle jeg også gjerne beholdt, men de er rett og slett for vonde å sitte i.

En typisk føre-var-sak for meg er alt tinnet. Jeg liker det fremdeles ikke, men det ser jeg for meg at jeg kommer til å synes er morsomt nok om kun kort tid. Jeg begynner å se detaljene, og ikke bare tinnet, liksom. Og klassiske serviser blir så klart med.

Men jeg kommer ikke til å ønske meg grønne keramikkfat og snirklete smijernslamper ever again, gjør jeg vel? Det er for tett i fortiden min. Eller?

:gjenbruk er godbruk:

Jeg fant for øvrig restene etter den gamle spisestuen, to enkeltstoler. Teak og sort stoff, de var bare superflotte. Resten ble gitt til et vennepar av oss som malte dem vinrøde og trakk dem om. :hulke:

Grønne keramikkfat, ja. Smijernsting, nei.

Kommer messing noengang til å bli kult? Kan jeg kvitte meg med alle messingstakene eller vil jeg angre om tjue år?

Hyacinth: De messingstakene kan du spraylakkere. Om du kan komme til å angre deg om 20år kan hende, men slikt kan man ikke tenke på!

Man må ta utgangspunkt i det man liker her og nå, om man ikke har veldig stor plass til oppbevaring. Men man kan jo ikke lagre alt mulig med tanke på om det kan komme til å bli "hot" igjen...

Jeg tenker også at grønne keramikkfat er en mulighet, mens smijern =

Altså, et grønt og mørkeblått keramikkfat?

Ellers var det ikke meningen at tråden skulle handle kun om mitt skrapstæsj, altså, så kom igjen - hva vil vi angre på at vi kastet om 10 år?

Ingen respons på tinnet mitt?

Jeg hørte en dame som driver bruktbutikk si at hun trodde tinn blir det "neste".

Messinglysestaker, ikke sånne robuste, knudrete, men de litt finere, tror jeg også kan være lurt å spare på en liten stund til, i hvert fall. Jeg kunne godt tenkt meg en samling som jeg setter sammen i gruppe. Tror det kunne vært fint. Litt sophistikert, lizzom.

Hvis vi ser bort fra hva som er "inn" og ikke, skifter du selv smak altså? Sånn helt, fra ytterpunkt til ytterpunkt? For hvis du virkelig ikke kan se for deg at du liker et grønt og blått keramikkfat (som jeg selvfølgelig synes høres kjempeflott ut, ettersom vi overhodet ikke deler smak ), er det en reell risiko for at du kommer til å angre om ti år?

Smaken min endrer seg defintivt med årene, ja, og med trendene også. Det er en grunn til at jeg ikke kjøpte furumøbler sist jeg jeg kjøpte sofa. Jeg kaster ikke dyre ting selv om de blir umoderne, det er noe helt annet. 🙂

I 1987 gikk jeg i selebukse og rosalilla mohairgenser. På jobb i dag gikk jeg litt annerledes kledd. Det er ikke snakk om at jeg løper hodeløst etter de som sier hva som er kult, det er marked, vaner og eksponering som endrer kjøpsmønster gjennom smaksforandring. Det er ganske kult, faglig sett. Hvis man ikke synes marked er en styggeting, da.

Og poenget mitt her er jo at jeg så klart ikke kan beholde et helt dødsbo uten et hus å ha det i, og den dyrekjøpte erfaringen med teakspisestuen tilsier at man av og til kan angre eller være fortvilet over at ting kastes eller blir endret - selv om man syntes det var en god idé på den tiden.

Vi har dessverre måttet tømme tre dødsbo i løpet av et år, og dette er et perspektiv jeg må innrømme at jeg overhodet ikke har hatt med meg. Derfor blir jeg litt nysgjerrig, og spør som jeg gjør. 🙂

(Men vi kan sikkert ta en diskusjon om markedet som Eternal Evil en kveld! Men for en gangs skyld var dette et reelt spørsmål, ikke et politisk innlegg. )

Jeg hadde nok ikke beholdt noe i dag fordi det kanskje blir moderne igjen om ti år og om det ikke hadde hatt noen affeksjonsverdi for meg. Det finnes sikkert brukthandler og loppemarkeder om ti år også.

Scarlett skrev:

I 1987 gikk jeg i selebukse og rosalilla mohairgenser. På jobb i dag gikk jeg litt annerledes kledd.

Jeg kjøper for det meste møbler/gjenstander fra 50/60-tallet og jeg har mange lysestaker og noen fat i tinn. Synes det er kjempefint! Om det er "in" eller ikke, bryr jeg meg ikke om. Eller har vi sofa i grønt ullstoff/teakbein og en lenestol som hører til, salongbord, sjenk, spisestuestoler, lite skrivebord og et lite skap. Blomstrete puter i orange og brunt. Alle møblene i stua er av teak, bortsett fra spisebordet.