Går du i kirken julaften?

Nå er jo fp en samling som i større grad enn her jeg bor har unger som skal på alternativet til skolegudstjeneste.

Men i dag er jeg i kirken på julaften for første gang. Konfirmantene skal nemlig gå i kirken julaften eller første juledag. Så 1430 i dag. For 16 blir for tett inn i middagen og i morgen formiddag er.... Da har vi 7bårw dag.

Nei. Jeg er i kirken ved brylluper, begravelser og konserter.

Ble tvunget i kirken julaften som barn, og sluttet med det da jeg ble stor nok til å bestemme selv.

Har kun vore i kyrkja julaftan dei åra eg har blitt lønna for det. No ville eg nok takka nei til slike speleoppdrag også, sidan innhaldet i kyrkjejula ikkje harmonerer med innhaldet i mi jul og då ikkje ville gitt meg anna enn uggen stemning.

Nei, er ikke medlem.

Nei. Kun i kirken ved begravelse, bryllup og evt. dåp. Er heller ikke medlem, og det er ikke ungene heller.

Nei. Vi har aldri hatt noen tradisjon for det og er innbitte hedninger i flere generasjoner.

Nei. Er HEF-medlem, så kirka for meg er for konserter, begravelser og andre spesielle anledninger. Null religiøst innhold i jula vår.

Hedningfamilie her også. Har kun vært i kirken ett år, og det var fordi korpset skulle spille. Da vi skulle hjem røyk kardangen på den gamle Granaden vei ut av parkeringsplassen, så jeg husker den dagen godt.

Nei, aldri. Vi er ikke kristne nå, og gjorde det heller aldri som barn.

Nei, absolutt ikke. Er ikke kristen.

Nei. Går kun når jeg inviteres til andres arrangement.

Nei. Jeg har gjort det et par ganger i Danmark fordi eksmannens familie gjorde det, men har ingen egen tradisjon. Vi er ikke medlemmer av statskirken heller, noen av oss. De gangene jeg var var forsåvidt stemningsfulle, men ikke noe som er naturlig for oss å gjøre.

Nei, det er ikke naturlig for meg. Er sjelden i kirken.

Nei, men jeg savner det. Jeg er agnostiker og har ikke noe religiøst innhold i min jul, men jeg elsker å synge salmer. Innholdet er ofte helt grusomt, men melodiene… Også likte jeg at julegudstjenesten liksom var starten på julekvelden. Jeg savner den tydelig markerte starten.

Nei, aldri. Der vi bodde da jeg var barn måtte vi ta ferge for å komme dit kirka var, så det styret vi aldri med (bortsett fra den ene, eller muligens to, gangene korpset spilte, min far var dirigent). Så jeg har aldri fått det som tradisjon. Ikke er jeg kristen heller, så da blir det litt rart og unaturlig å plutselig skulle begynne med det. Men det er sikkert en hyggelig tradisjon for dem som er vant med det.

Skulle jeg feiret borte hos noen som går i kirka, så hadde jeg blitt med.

Nei, jeg er ikke kristen og har ingen tilknytning til kirken. Går kun dersom jeg blir invitert eller det er begravelse.

Nei. Det har vi aldri gjort.

Ja, men ikke alltid.

Jeg har jo ikke dette som noe tradisjon og det har heller ikke min mann. Så vi har ikke pleid praktiserer det. Men når konfirmantene nå skulle, og vår eldste er konfirmant, så var det jo en koselig stund da. For meg som er medlem i statskirken, døper mine barn der og nå velger eldstemann å konfirmeres der. Den rolige timen, senke skuldrene.

Men det må være sagt, følte meg for lite pyntet. De fleste var i pene kjoler og tynne strømpebukser. Det hadde jeg ikke tatt på meg enda. Så jeg er har faktisk dongeribukse i dag.
. Jaja. Jeg tenker det får være greit, men jeg er forberedt til neste konfiemant.

Nei, er ikke kristen og heller ikke medlem. Min sønn spiller dog på to julegudstjenester (korps) hvert år. Det synes han er helt greit, og vi kan fint respektere at dette er viktig for mange mennesker og at det derfor er fint at han gjør det.

Verken jeg eller min mann har vokst opp med noe religiøst innhold i julen. Moren min gjør hvert vintersolverv et nummer ut av at det er derfor hun feirer jul.