Jessica skrev:
Samme her. Etter alt som har skjedd i Hellas og nå på vei til å skje i Spania så ser en hvor sårbart ting blir.
Det verste er at om vi er medlem så har vi så lite vi skulle ha sagt. Jeg er også mot EØS-avtalen. Den ble snikinført av Gro Harlem Brundtland og co. Nordmenn skjønte ikke hva som var i ferd med å skje før det var så godt som i "boks".
EØS-avtalen trengte 3/4 flertall i Stortinget, så det var flere enn Ap som stod bak dette. Ap, Frp, KrF, V og Høyre var for.
Å stå utenfor EØS vil på mange måter være en katastrofe for deler av norsk næringsliv. Saken kan også sies at man per i dag ser fordeler med å stå utenfor. Hvordan situasjonen på en del områder kan endre seg over et tiår eller to kan være vanskelig å si. Eller lengre fram i tid? Hvilke vilkår får man hvis man da ønsker å gå inn?
Jeg tror Norge etter hvert vil stå ovenfor særdeles store økonomiske utfordringer. Bakgrunnen for dette er mange, men en ting er at vår økonomi også er svært avhengig av økonomien i andre land. Samtidig er jeg redd man etter hvert vil gå på en smell for hvordan velferdssamfunnet utvikler seg. Jeg mener det på flere områder blir satset feil, blant annet når det gjelder utdanning og forskning - et sentralt område for å sikre økonomisk vekst og videreutvikling av næringsområder. Man kan på en måte si at vår bruk av oljepenger er begrenset, men samtidig er det også ganske høyt. Jeg føler at en del samfunnsmessig elementer blir prioritert feil, og at man får trender som kan være vanskelig å snu.
Norge har fortsatt å ha det bra siden EU-debatten tidlig på 90-tallet. Vi har hatt en svært høy økonomisk vekst, som riktignok allerede startet da utvinningen av olje startet. Samtidig ser man også hvor "lett" det kan skapes uroligheter i det økonomiske systemet.
At det er nationer som skulle batt et større ansvar for sin egen økonomi er det ingen tvil om i henhold til konsekvensene man nå ser. Man får håpe det læres. Samtidig er det land som er viktige for også oss på mange måter, direkte for næringslivet og indirekte gjennom det generelle markedet i europa. Å ikke gå inn å hjelpe kan på sikt gi en større prislapp enn å spytte inn penger.
På en måte er det elementer med EU som blir som en forsikring og en klubb. Man er medlem for å få fordelene. Forsikringen er samtidig noe man ikke vet når man trenger, men skulle man trenge den er den veldig kjekk å ha. At man samtidig har vetoretten i motsetning til ved EØS er et element, men nødvendigvis ikke så viktig. At man har et bedre innpass for å tale norges sak i en del saker blir også sentralt.
