Avsporing - Hund (valg av oppdretter)

Vi (jeg) har tenkt en del på å skaffe oss en hund. Mannen er ikke helt på gli, men han er uansett aldri hjemme, så det blir i tilfelle mitt ansvar. Det blir nok ikke aktuellt før minste begynner på skolen, altså om litt over et år.

Som en avsporing av tråden til GinaK, hvordan kan man sikre seg at oppdretteren er seriøs? Jeg har tenkt litt på en Staffordshire Bull Terrier. Jeg har sett på noen raseklubbers hjemmesider på nettet der endel oppdrettere er listet opp, men det står at de ikke garanterer seriøsiteten. Jeg har aldri hatt hund før, bare til låns, så jeg har særdeles lite peiling på sånt.

Jeg ville kontaktet raseklubber, og spurt meg rundt på hundefora.

Jeg kjenner en oppdretter som er seriøs som du kan kontakte for råd.

Oppsøke utstillinger bli kjent med folk som har den rasen du har lyst på, da får man raskt rede på hvem som er seriøse og ikke innen miljøet i tillegg til å bruke raseklubben, hundeforum.

Freya: Takk for tips!

Takk for alle råd. Utstillinger var lurt!

Avatar skrev:

Jeg ville kontaktet raseklubber, og spurt meg rundt på hundefora.

Jepp, men i tillegg kan det være lurt å høre med en veterinær du stoler på også. Det kan hende han eller hun kan anbefale (eller avbefale) oppdrettere.

Jeg kjøpte valp da jeg var 15, av en oppdretter som var anerkjent innenfor miljøet rundt den rasen, og som hadde massevis av høyt premierte hunder og selv er dommer på utstillinger. Valpen vedkommende holdt av til oss hadde et digert navlebrokk, og veterinæren vår anbefalte oss å be om en annen valp. Vi fikk kranglet oss til den oppdretteren hadde tenkt å beholde selv, og da vi skulle vaksinere den hos vår egen veterinær, og denne så på hundens helsekort hvilken veterinær oppdretteren brukte, så falt det på plass noen brikker. Oppdretterens veterinær var visst kjent for å regulere tenner og det ene med det andre, nemlig. Og den bikkja - jeg beholdt den, men jeg har aldri vært borti noe dyr med så mange skavanker. Den måtte avlives da den var fire, da hjelper det ikke mye at det er den vakreste hunden jeg har hatt.

Ellers ville jeg nok helst anbefalt en hund fra Mattel. De er det så herlig lite styr med.

Matilda! Det spørs om den hunden der får meg opp av sofaen da.

Men vetrinær var lurt, vi har jo en fin en jeg bruker til pus. Skal høre med de neste gang pus må ha ormekur.

Joda, den blir med tur i skogen, den, men det kan hende folk ser litt rart på deg. Fordelen er at den verken spyr, tisser eller bæsjer, den klarer seg fint uten kloklipp og pelsstell, den må aldri til veterinær, den har alltid frisk ånde og er billig i drift. (Og hvis du har lyst på en fire år gammel, pent brukt sheltie som ikke har noen av de fordelene, så si endelig fra. :gavmild: )

Ta gjerne også kontakt med en lokal hundeklub, evt instruktører i en hundeskole nær deg.
Og gå på utstillinger! Det er en stor utstilling på Jevnaker neste helg (11. og 12. juni) med bare terriere, og det pleier å være MANGE staffer på den utstillingen. Om du vil så kan vi treffes der og jeg kan introdusere deg til ei bekjent av meg som driver med staff. Hun trener sin til å gå opp i lydighetskonkurranser, og etter hva jeg får med meg så kan hun mye om de ulike oppdretterne og hva du skal se etter.

(Jeg skal bare sosialisere min cairn og se på at valpen min blir stilt ut.)

Jeg ville også DEFINITIVT besøkt oppdretteren jeg vurderte. Da vi i starten vurderte å kjøpe puddel fikk jeg anbefalt en oppdretter fra puddelklubben, og dro heldigvis på besøk. Der opplevde jeg for første og eneste gang i mitt liv å bli bitt av hund. (kun fordi jeg gikk gjennom stuen sammen med oppdretteren)Hundene var sure og satt hele tiden nedenfor stolen til Mini og flekket tenner.
Jeg kjøpte IKKE hund der, og ble egentlig veldig kurert ønsket om småpuddel.
(Nå skal det sies at jeg besøkte flere småpuddeloppdrettere, og fikk i grunnen like dårlig feeling overalt)

Matilda skrev:

Ellers ville jeg nok helst anbefalt en hund fra Mattel. De er det så herlig lite styr med.

Amen! Hilsen en som har en Gordon Setterhvalp på 5 mnd hjemme.

Jeg ville ikke valgt hund ekslusivt ut i fra utstillingsmiljøet. Veldig mye usunn oppdrett av hund der (og overalt forøvrig), og jeg ville aldri kjøpt en hund som var avlet fram kun på utseende.
For meg er det viktigste hos en hund det mentale.

Jeg ville kontaktet hundemiljøer, klubber, raseklubber og lest meg fram på nett.
Ofte er det beste oppdrettere man får anbefalt via kjente/kjentes kjente.

Lykke til 🙂

På utstillinger er det jo både bruks og utstillingshunder og miljøer;-)

Tusen takk for tips!

Bobbelur, det hørtes knall ut, men helgen har allerede et stramt program, så tror ikke jeg rekker det. Men det kommer kanskje fler muligheter før neste år?

Det er jo ikke sikkert det blir den rasen heller, jeg har bare forelsket meg helt..

Neket, det gjør det ganske sikkert.
Jeg er tildels enig i det med å ikke være fokusert på utstillingshunder. Samtidig ser jeg at det avles på hunder som ikke er fysisk gode innen en del populære raser, og det er heller ikke heldig. Noen raser sliter med hjerteproblemer, noen med feil tannstilling osv osv. Og når det gjelder staff så er det visstnok en del som avler på dyr m ustabilt lynne. En god oppdretter sørger for å ha premierte avlsdyr som er friske - både i kropp og hode. Aggresjon hos hund er svært genetisk, så det å komme seg inn i et hundemiljø der det er mulig å snappe opp hvem som er seriøs og hvem man skal holde seg unna er å anbefale.
En ting til som kan være greit å huske: Man tror kanskje at man ikke trenger å ha kontakt med oppdretter, men det er godt å ha en god personkjemi med vedkommende likevel. Jeg gjorde ikke min research godt nok da vi kjøpte forrige hunden. Da vi kjøpte sistemann hadde jeg masse bakgrunnsinfo om oppdretteren - og er superfornøyd, for god oppfølging fra oppdretter kan virkelig være gull verdt.

Prøv å få deg en fot innenfor rasemiljøet og snakk med flere personer, ofte er det egne "klaner" innenfor et rasemiljø som kun vil anbefale den "ene" oppdretteren fremfor andre. Det florerer også av misunnelse i rasemiljøene, såkalte anbefalinger/frarådelser kan være tuftet på mangt et grunnlag. Det beste er å prøve komme i kontakt med personer som har et objektivt syn på rasen/miljøet. Min første hund kjøpte jeg fra en såkalt seriøs oppdretter, vedkommende gjorde det veldig bra på utstillinger samt jeg hadde en god kjemi med vedkommende. I etterkant viste det seg at oppdretter avlet på hunder med dårlig helse, blant annet min hund som måtte avlives i en alder av 3,5 år. 🙁
Jeg var ikke klar over dette da jeg var helt ny i miljøet og kjente bare personer som "tilhørte" denne oppdretteren.