Giftering

Iset skrev:

Hæ? Skal ikke mannen ha giftering?

Nei, han ville ikke ha. Han hater å gå med ring, ja smykker i det hele tatt. Jeg føler ikke noe behov for å presse på han en ring han ikke vil ha.

Maximillia skrev:

Akkurat det var litt utradisjonelt for meg også. 🙂 Jeg hadde nok tenkt enten begge eller ingen.

Men jeg vil likevel ha en ring, blir det feil da, eller? 😕

Man blir jo vandt med ringen da. Jeg hater selv å gå med ringer og går ALDRI med det utenom gifteringen (når den passer), og selv den fikk jeg spader av å ha på meg de første ukene. Men alt blir en vane. Da jeg måtte ta den av følte jeg meg naken uten.

Iset skrev:

Man blir jo vandt med ringen da. Jeg hater selv å gå med ringer og går ALDRI med det utenom gifteringen (når den passer), og selv den fikk jeg spader av å ha på meg de første ukene. Men alt blir en vane. Da jeg måtte ta den av følte jeg meg naken uten.

Jeg føler som sagt ikke noe behov for å tvinge på han en ring. 😉

Jeg ville ikke gitt mannen noe valg.

Vi brukte forlovelsesringene våre som gifteringer. Har glatte ringer i gult gull, i min er det satt inn en liten diamant. 🙂

Nooria skrev:

Jeg ville ikke gitt mannen noe valg.

Oioioi...da hadde du garantert ikke blitt gift med min mann. (Og godt er jo det 😉)

Nooria skrev:

Jeg ville ikke gitt mannen noe valg.

Du verden.

gurgle skrev:

Men jeg vil likevel ha en ring, blir det feil da, eller? 😕

Nei, det er det jo du selv/dere som bestemmer. 🙂
Mannen min har heller aldri brukt andre smykker eller ringer forresten, men gifteringen har han hatt på siden han fikk den.

Syns det er helt greit at han ikke har ring hvis han ikke vil, akkurat som jeg syns det er helt greit at du har det. 🙂

:utradisjonell:

Vi har ringer begge to, men bruker de sjelden da vi har yrker hvor det ikke er særlig hensiktsmessig med ringer. Meg pga smitte, og mannen pga fare for å rive av fingeren.

gurgle skrev:

Oioioi...da hadde du garantert ikke blitt gift med min mann. (Og godt er jo det 😉)

Nei nemlig 😉.

Skilpadda skrev:

Du verden.

Det er vel egentlig ikke sånn at jeg hadde kjøpt en ring som jeg hadde limt på fingeren hans om natta. Det er vel mer sånn at jeg neppe hadde endt opp med en som ikke synes det er viktig... på samme måte som jeg neppe hadde valgt å leve med en mann som ikke synes jeg var viktig nok å satse på til å gifte seg med meg.

Jeg sier IKKE at det er noe galt med folk som ikke bruker giftering eller gifter seg for den del... bare at jeg neppe hadde endt opp med noen av dem... fordi vi ikke har samme verdier (jeg ser dette som en del av en helhet men jeg tror ikke jeg skal gå inn på alle detaljene).

Godt vi er forskjellige.

gurgle skrev:

Godt vi er forskjellige.

Ja det synes jeg er helt herlig og spennende! 😀

Nooria skrev:

Det er vel egentlig ikke sånn at jeg hadde kjøpt en ring som jeg hadde limt på fingeren hans om natta. Det er vel mer sånn at jeg neppe hadde endt opp med en som ikke synes det er viktig... på samme måte som jeg neppe hadde valgt å leve med en mann som ikke synes jeg var viktig nok å satse på til å gifte seg med meg.

Men det er jo noe annet enn å si at du ikke ville gitt ham noe valg. 🙂 Det du sier nå er jo at du antagelig ikke ville giftet deg med en som hadde valgt noe annet - ikke at du ville tvunget ham til å velge det. (Jeg synes ellers det med ring eller ikke er en forsvinnende liten symbolsk detalj i det hele.)

glitterchick skrev:

Syns det er helt greit at han ikke har ring hvis han ikke vil, akkurat som jeg syns det er helt greit at du har det. 🙂

glitterchick skrev:

:utradisjonell:

Jeg havner sikkert selv i kategorien "temmelig tradisjonell", med matchende ringer og alt, men jeg synes likevel det er helt greit at andre ikke er det. (Det skulle jo egentlig bare mangle.)

Er selv ultratradisjonell med brede, like gullringer, dog med utradisjonell inskripsjon.

Hvilken type giftering, og om man vil ha giftering, er da ingen andres sak enn de som skal gifte seg. Det skal mer til før jeg hever øyenbrynene.

Jeg har en "vanlig" glatt giftering med en diamant i - den synes jeg er "mitt" smykke.. 🙂

alfaCharlie skrev:

Hvilken type giftering, og om man vil ha giftering, er da ingen andres sak enn de som skal gifte seg. Det skal mer til før jeg hever øyenbrynene.

Samme her.

Våre gifteringer er veldig enkle, middels brede i matt hvitt gull uten noe som helst krimskrams. Vi valgte vel akkurat dem fordi vi likte dem begge to, og fordi vi måtte finnen noen som mannen min kunne tenke seg å gå med. På den tiden vi kjøpte dem (syv år siden) var det veldig poppis med "stripete" ringer og kombinasjoner av gult og hvitt gull, men jeg er glad vi valgte så enkle ringer.

Vi hadde ikke gifteringer i starten, vi giftet oss ikke i kirken, anså det hele som en jurididks avtale, har nok blitt er romantisk med årene;) Vi fikk ringer etter en stund, husker ikke hvor lenge etter, men nå ser jeg på de som et fint symbol på at vi hører sammen. Vi går med de stort sett hele tiden, jeg har forresten mistet min et par ganger, en gang fant jeg den igjen, men den andre gangen ble den borte, fikk da ny i bursdagsgave og det ble jeg faktisk veldig gla for. Da skjønte jeg at ringne betydde mer enn jeg ville innrømme i staretn. Jeg anbefaler deg en ring du vet du vil like lenge samme hvordan det er . et vennepar av oss har ringer som er kjøpt hos en gateselger i Marokko. Vi har valgt hvit gull og det tror jeg nok er litt mer nøytralt enn "vanlig" gull, jeg har i hvertfall ennå ikke blitt "lei" ringen.Misunner ikke dem som har voldsomme ringer med mønster i.