Julegaveannonser på Finn

Personlig ønsker jeg å gi via organisasjoner. Det trenger heller ikke å være upersonlig - feks kan man gi lokale hjelpeorganisasjoner i forhold til både Frelsesarmeen og flyktningehjelpen hvor man kan møte personlig opp og overrekke gaver.

Tallulah skrev:

Jeg ser ikke noe galt i det. Om barnet ditt omtrent aldri har det andre har, skjønner jeg godt at man har ønske om å kunne skjemme dem bort og gi dem det de virkelig, virkelig ønsker seg. Jeg vet om en hel haug med niåringer som har det som står på ønskelisten.

Om det er scam etter lettomsettelige varer er jo en helt annen sak, enn hva som er "riktig" av fattige å ønske seg.

Eg reagerte ikkje på at det ikkje var "riktige" ønsker. Eg reagerer fordi når barn i min omgangskrets kjem med urealistiske ønsker, seier foreldra gjerne "Jammen ein iPhone er alt for dyr for tante og det får du ikkje av oss heller, du må ønske deg noko som ikkje koster så mykje, kva med den boka du snakka om?" Eg er vand med at foreldre realitetsorienterer barn med urealistiske ønsker. Og her verkar det som om den voksne som har skrive denne annonsen mangler den realitetsorienteringa sjølv. Nå overtolker eg kanskje, men det ser av og til ut som om folk med dårlig råd ser seg blind på "Alle andre har...", utan å sjå kva andre faktisk har.

Og eg foretrekker og organisasjoner.

nokon skrev:

Eg reagerte ikkje på at det ikkje var "riktige" ønsker. Eg reagerer fordi når barn i min omgangskrets kjem med urealistiske ønsker, seier foreldra gjerne "Jammen ein iPhone er alt for dyr for tante og det får du ikkje av oss heller, du må ønske deg noko som ikkje koster så mykje, kva med den boka du snakka om?" Eg er vand med at foreldre realitetsorienterer barn med urealistiske ønsker. Og her verkar det som om den voksne som har skrive denne annonsen mangler den realitetsorienteringa sjølv. Nå overtolker eg kanskje, men det ser av og til ut som om folk med dårlig råd ser seg blind på "Alle andre har...", utan å sjå kva andre faktisk har.

Men det er veldig mange 9-åringer som har iPhone, så det er kanskje ikke så unaturlig at både mor og barn tenker at dette er et greit ønske.

Nå skal det sies at blant de ungene jeg kjenner som har iPhone (min egen 10-åring inkludert), så er dette svært ofte avlagte telefoner etter foreldrene. Men det er jo ikke så lett å se.

Mora mi sa alltid at man ikke skulle legge begrensninger på ungenes (barnebarnas) ønsker. Man kan ønske seg hva man vil i verden, det er en god ting å ønske seg ting, og så får man kanskje noe av det. Kunsten er å ønske seg mange forskjellige ting. Denne ungen ønsket seg gaver i spennet tegnesaker til mobil - så jeg kan ikke skjønne at det er ufine og grådige ønsker. Sønnen min skrev ønskeliste til onkelen sin, og på den står det PS4, det kommer han selvsagt ikke til å få, men han ønsker seg jo det like fullt. Han også hadde mange ønsker, og mange av dem var rimelige nok til å kunne oppfylles.

17-åringen min ønsker seg førerkort, sånn når man først snakker om store ønsker. Og han kommer til å få det også.

Jeg syns ikke man skal sette seg til doms over en ønskeliste på nett. Virkelig ikke. Dette er jo ting som mine barn har skrevet på sine lister. Og det skal være lov til å ønske seg himmelen.

Samtidig så kjenner jeg at jeg ikke er typen til å svare på en slik annonse. Hadde det vært en familie jeg kjente, hvor jeg var sikker på at det var et reelt behov, hadde det nok vært enklere. Men å gi til ukjente mennesker, uten å kjenne til bakgrunnen for annonsen syns jeg er vanskeligere. Kanskje fordi jeg ikke har lyst til å bli "lurt"? Da vil jeg heller gi til organisasjoner (noe man strengt tatt burde gjøre hele året).

Jeg tenker at det nok er noe reell fattigdom bak disse annonsene, men ofte av Luksusfellen-typen. Og at andre er ren svindel.

...og at de som gir til annonsørene gjør det delvis fordi det kjennes bedre å gi til noen helt konkrete mennesker du kan se bilde av eller møte, enn det gjør å gi til noe så diffust som en organisasjon som hjelper hele grupper av mennesker uten navn og bilde.

En helt forståelig mekanisme, absolutt, men naturlig nok ikke den mest rasjonelle. Jeg gjør det selv også, om enn ikke til Finn-annonsører.

Jeg reagerer på at man er så fattig at man ikke har råd til mat på julaften, men legger meg julegaveliste som inneholder pc og ipad. Jeg blir kynisk, sur og gretten og gir heller pengene mine til en organisasjon som deler ut mat til de som virkelig trenger det.

Klart man ønsker at ungene skal få fine flotte ting, men er man så blakk at man ikke har råd til mat er det sikkert ganske mye annet man trenger før pc og ipad.

Jeg har "pappatilto" friskt i minne, og tenker at jeg lar meg like lite bevege av disse annonsene, som av bloggen hans. Jeg gir til organisasjoner som fordeler midler videre til de som trenger det mest.

Det er jo litt paradoksalt, at mens det i tråder som handler om barn med sterk sosioøkonomisk bakgrunn skal barna slippe å få nødvendige (men dyre) ting i julegave om de ikke spesifikt ønsker seg det selv, mens det i denne tråden virker å være relativt bred enighet "fattige barn" ikke skal få ønske seg ting de ikke trenger.

Jeg har vokst opp som et barn der det sjelden/aldri var penger til noe ekstra. Julegaver var langt, langt unna det klassekamerater fikk, om vi i det hele tatt fikk noe. Jeg pleide å finne opp julegaver jeg hadde fått, og flaks for meg, var aldri noen hjemme hos meg, så jeg ble aldri avslørt. Jeg husker så godt den gangen jeg hadde fått 300 kr av onkelen min og kunne kjøpe meg en hvit Levi's-bukse på salg. Det var nok veldig mye annet jeg heller burde kjøpt (f.eks. billigere bukser slik at jeg fikk mer enn én), men for meg var den buksa noe som ga meg en bitteliten følelse av normalitet. Akkurat den følelsen kunne jeg gjerne gitt et barn som vokser opp slik jeg selv gjorde (og jeg tror det er betraktelig tøffere i dag enn det var tidlig på 90-tallet!), om jeg hadde hatt mulighet.

De fattige barna skal få ønske seg akkurat hva de vil, men det er foreldrene jeg reagerer på.

Vi ligger greit an økonomisk, men jeg begrenser likvel ønskelisten.

"De ønsker seg ullklær, noe leker og ja selvfølgelig iPad. Haha." Skal de ha noe stort går alle besteforeldrene sammen og spleiser. Jeg reagerer villt på at voksne mennsker kan ønske barna sine pcer og ipader fra fremmede, jeg får meg ikke til å ønske det oss kjente engang.

Input skrev:

Det er jo litt paradoksalt, at mens det i tråder som handler om barn med sterk sosioøkonomisk bakgrunn skal barna slippe å få nødvendige (men dyre) ting i julegave om de ikke spesifikt ønsker seg det selv, mens det i denne tråden virker å være relativt bred enighet "fattige barn" ikke skal få ønske seg ting de ikke trenger.

Dette tenker jeg også.

I den ene annonsen jeg så spurte moren om noen hadde pc/tlf/pad de ikke brukte lenger eller om de ville selge det til en billig penge. Så det var jo ikke som hun mente folk skulle gi dem en splitter ny iphone6.

Nå har eg ikkje lese så mange av dei trådane de refererer til, men eg blir litt sånn når eg ser at barn ikkje skal få praktiske ting til jul. I min krets er ulltøy, ski, sykkel og andre praktiske ting sjølvsagte julegaveønsker. Vi praktiserer og gjerne litt opp i pris, dersom det er nyttig og praktisk, framføre leiker og ting som bare er moro. Så om ikkje anna er eg einig med meg sjølv her.

nokon skrev:

Nå har eg ikkje lese så mange av dei trådane de refererer til, men eg blir litt sånn når eg ser at barn ikkje skal få praktiske ting til jul. I min krets er ulltøy, ski, sykkel og andre praktiske ting sjølvsagte julegaveønsker. Vi praktiserer og gjerne litt opp i pris, dersom det er nyttig og praktisk, framføre leiker og ting som bare er moro. Så om ikkje anna er eg einig med meg sjølv her.

Nå kan du jo heller lese tråden fremfor at jeg refererer den igjen, men poenget var hvorvidt barn som absolutt ikke ønsker seg ski, men der foreldre mener at det trengs, skal få lov til å bli skuffet over det. 🙂

Vi kjøper godt brukt skiutstyr av en yngre, men større kompis, som igjen arves videre til lillesøster. Det synes jeg hadde vært litt kjipt å bruke som gave til den eldste, mens den yngste arver fritt.

Når han nå ønsker seg kulere skibriller, så er det selvsagt gave, selv om han trenger nye.

Candy Darling skrev:

Nå kan du jo heller lese tråden fremfor at jeg refererer den igjen, men poenget var hvorvidt barn som absolutt ikke ønsker seg ski, men der foreldre mener at det trengs, skal få lov til å bli skuffet over det. 🙂

Jeg hatet å gå på ski, og fikk nye fjellski jeg ikke ville ha. Videre var det et år mine foreldre mente broren min trengte å arve stavene mine, så jeg fikk nye til jul. Jeg ble skikkelig skuffa. Kanskje særlig siden jeg vokste opp i en familie uten kjempegod råd, så det brukte opp en god del av min gaveandel.


*digresjon*

Candy Darling skrev:

Nå kan du jo heller lese tråden fremfor at jeg refererer den igjen, men poenget var hvorvidt barn som absolutt ikke ønsker seg ski, men der foreldre mener at det trengs, skal få lov til å bli skuffet over det. 🙂

Vi kjøper godt brukt skiutstyr av en yngre, men større kompis, som igjen arves videre til lillesøster. Det synes jeg hadde vært litt kjipt å bruke som gave til den eldste, mens den yngste arver fritt.

Når han nå ønsker seg kulere skibriller, så er det selvsagt gave, selv om han trenger nye.

Jepp. Dette. (Jeg er så "heldig" at jeg har barn som gjerne ønsker seg praktiske ting, og som syns det er strålende å få både klokke, ski og skøyter til jul. Men jeg hadde skjønt at de hadde blitt skikkelig skuffet hvis vi hadde brukt opp hele julegavebudsjettet deres til noe de virkelig ikke ønsket seg eller hadde lyst på.)

Og ellers syns jeg fortsatt det er lov til å ønske seg det man vil. Men man kan ikke nødvendigvis forvente at man får noe man ønsker seg, hvis ønskelisten bare består av hinsides dyre ting.

nokon skrev:

Eg reagerte ikkje på at det ikkje var "riktige" ønsker. Eg reagerer fordi når barn i min omgangskrets kjem med urealistiske ønsker, seier foreldra gjerne "Jammen ein iPhone er alt for dyr for tante og det får du ikkje av oss heller, du må ønske deg noko som ikkje koster så mykje, kva med den boka du snakka om?" Eg er vand med at foreldre realitetsorienterer barn med urealistiske ønsker. Og her verkar det som om den voksne som har skrive denne annonsen mangler den realitetsorienteringa sjølv. Nå overtolker eg kanskje, men det ser av og til ut som om folk med dårlig råd ser seg blind på "Alle andre har...", utan å sjå kva andre faktisk har.

Det Nokon sa (mine barn blir lært opp i hva kreves av en ønskeliste- det skal være realistiske ønsker, i forskjellige prisklasser - og de vet at sjansen er større hvis de ønsker seg noe de har bruk for )

Det er lov å ønske, men jeg reagerte også på de to annonsene jeg har sett, de så veldig voksenregissert ut, og hadde svært kostbare ting på lista. Det ser også litt rart ut når det er voksenregissert, årsaken er at man er fattig - og så ønsker man seg ting som genererer mer utgifter (slalom, telefon osv. er for meg sånt som gir økte driftsutgifter).

Vi gir gaver hvert år, litt ulikt til hvem, de siste par åra har det vært gaveinnsamlingen til Quality hotel-kjeden. Altså - jeg foretrekker organisasjoner for slikt. Ellers er det forskjellige familier i nærmiljøet som har fått ting av oss oppigjennom.

Miley skrev:

Jeg reagerer på at man er så fattig at man ikke har råd til mat på julaften, men legger meg julegaveliste som inneholder pc og ipad. Jeg blir kynisk, sur og gretten og gir heller pengene mine til en organisasjon som deler ut mat til de som virkelig trenger det.

Klart man ønsker at ungene skal få fine flotte ting, men er man så blakk at man ikke har råd til mat er det sikkert ganske mye annet man trenger før pc og ipad.

Og jeg blir litt sur av å lese innlegg son dette.

Det finnes faktisk mennesker som ikke har råd til mat på julaften (og alle andre aftener gjennom året..). At disse barna ønsker seg iPad og pc synes ikke jeg er det minste rart. De ønsker seg jo bare det de ser "alle" andre har.

Jeg endte opp med å gi til "Hjelp oss å hjelpe" som er aktive i vårt nærområde. De kommer med oppdateringer på facebook med direkte ønsker til forskjellige folk. Jeg har gitt en eske med brukt kjøkkenutstyr, pynt og litt julesnacks til et par som hadde fått leilighet og trengte så og si alt innhold. Og så skal jeg og barna kjøpe noen barnegaver som vi legger i en eske på den lokale butikken der organisasjonen kommer for å hente.

Nå som jeg har begynt å følge de på FB er det leit å se hvor mange som sliter med å få endene til å møtes. Og det er ikke telefoner eller pad de ønsker seg, de lurer på om noen kan hjelpe dem med å kjøpe inn pølser og lomper til barnas bursdag.

Jeg ser at Hjelp oss å hjelpe er aktive her jeg bor også. Takk for tips, ser at jeg kan bidra her!