SOS barnebyer avvikler fadderskapsordningen

Dette er en interessant utvikling. Jeg jobbet med sos barnebyers innsamlingsstrategi for et par tiår siden, og de hadde jo virkelig funnet «The holy grail» for pengeinnsamling med fadderordningen sin, som var helt banebrytende. Det å få faste givere som nesten garantert blir værende som givere i minst 18 år, sparer vilt mye i innsamlingskostnader. Lenge samlet de inn nesten mer penger enn de klarte å investere i landsbyer - det tar tid å bygge en landsby, trene opp og rekruttere «mødre», osv. Men hver landsby legger til nye faste kostnader, så etter hvert måtte de øke innsatsen på innsamling, de også.

Uansett, det er en veldig positiv utvikling i sektoren at man er mye mer bevisst på de som mottar bistand, at de ikke skal være «reklameplakater» brukt i innsamling, bare fordi de har havnet i en forferdelig situasjon. Spesielt ikke når de er i en forferdelig situasjon.

Det varierer fra organisasjon til organisasjon, men hvis du ser på bildebruken til for eksempel flyktningehjelpen, så har den endret seg veldig.

Men det er klart, sos barnebyer går bort fra en modell som har vært enormt effektiv, altså gitt mye penger for relativt lite innsamlingskostnader.

him skrev:

Da de ble eldre skiftet jeg til leger uten grenser - og de brevene var så fæle at jeg aldri leste de - langt mindre delte de med barna.

Vi støtter Leger uten Grenser og har gjort det i snart 25 år. Jeg leser brevene og oppfordrer også min 07-er til å gjøre det. Vi som bor i Norge trenger å vite om hva som foregår i verden. Det er på mange vis jævlig (jeg har fremdeles en fortelling jeg stadig vekk tenker på), men brevene bærer også på et håp om at man som giver kan bidra, om så bare bittelitt.

Lille meg skrev:

Vi som bor i Norge trenger å vite om hva som foregår i verden.

Personlig opplever jeg at jeg vet en god del som skjer i verden. Jeg har (selvsagt!) ikke full oversikt, og er mer interessert i innenrikspolitikk enn utenrikspolitikk, men lell. 🙂

Det er jo også mulig brevene har endrer stil, men de jeg leste var personlige vitnesbyrd og absolutt ingen analyser (leger uten grenser er jo en upolitisk organisasjon, så hvis det er endret blir jeg veldig overrasket). Det er klart at personlige vitnesbyrd har en verdi for å eksempelvis utvikle empati. Men det kan gjøres hver dag i kontakt med alle mennesker

Dette synes jeg er veldig bra, og på høy tid. Jeg kan ikke helt fatte at det har vært lov.

(Og vi hadde "fadderbarn" fra SOS Barneby inntil helt nylig, så jeg reflekterte ikke over dette før vi hadde fått første brev med bilder og informasjon om et barn som ikke har noen som helst relasjon til oss.)