Røyking på ulovlig sted - hva gjør du?

Jeg har sett røyking på ulovlige steder flere ganger.
Bla. inne i en gang på sykehuset ganske nylig. Da ble jeg sint da.
Jeg klarte å beherske meg såpass at det eneste jeg gjorde var å opplyse veldig tydelig om røykeforbudet, og si akkurat hvor forkastelig jeg synes det var å stå inne i en gang på sykehuset å røyke. Attpåtil rett utenfor en barneavdeling.
Hadde han ikke stumpet røyken umiddelbart, hadde jeg tatt den fra han og stumpet den.
Jeg finner kanskje ikke helt det samme engasjementet hvis noen røyker på t-bane stasjonen akkurat, selv om det er like ulovlig, og like plagsomt for de som ikke tåler det.
Ja, det er faktisk plagsomt for meg som tåler det også, men ikke ønsker å passivrøyke.
Lurer på hva andre gjør med slikt, om noe.

Flervalgspoll kommer.

Egentlig har jeg lyst å ta fra dem røyken og stumpe den, samt kanskje grisebanke dem etterpå. Men som regel bare himler jeg og tenker "herregud for noen hjernedøde idioter", legger det til "røykemotstander-kontoen min" og snakker kanskje litt høyt om det til sidemannen.

Jeg lurer på hva som egentlig regnes som offentlig sted. Må det være fire vegger og tak?

Jeg kunne ikke brydd meg mindre...

Det kommer an på stedet. Men jeg er ikke typen som tar røyken fra vedkommende og stumper den, for å si det sånn. Om det var et sted der jeg anser det som svært uheldig at det røykes, så gir jeg muligens beskjed til en vakt e.l. Eller jeg får en spontan, fiktiv hostekule idet jeg passerer røykeren. Ikke at sistnevnte noengang har funket, men det føles godt å statuerer et eksempel om ikke annet.

Dersom det står noen og røyker på et sted det ikke er lov, og det er til sjenanse for meg, så sier jeg i fra. Sykehus er definitivt et slikt sted, ja. Men på flyplasser, t-bane eller togstasjon pleier jeg bare å sende et stygt blikk eller tre, men sier ikke ifra.

syllan skrev:

Jeg kunne ikke brydd meg mindre...

Det gjør jeg. Ikke særlig kult å være høygravid, kvalm, ha bekkenløsning, være allergisk mot røyk, og så skulle inn på sykehuset for undersøkelse, og så står røykeren og nesten blokkerer inngangen til sykehuset. Jeg var ganske forbanna der jeg skilpaddet meg innover i musetempo, og tenkte tanker om at siden de røykte på meg, så hadde de vel ikke noe i mot at jeg spydde på skoene deres.

Det jeg blir mest irritert over er når folk står rett under forbudsskiltene ved sykehusinngangen og damper. Hele inngangen er ofte dekket av DEN tåken. Jeg skjønner ikke hva enkelte tenker med?

Jeg gidder ikke en gang å hinte. Jeg sier det rett ut og opplyser om røykeloven.

Jeg "tar bladet fra munnen", eller hva det nå heter.

Jeg sier fra veldig høyt og tydelig. Eller så kommer Storesøster meg i forkjøpet, og hun er enda morskere enn meg på dette punktet.

Adrienne skrev:

Dersom det står noen og røyker på et sted det ikke er lov, og det er til sjenanse for meg, så sier jeg i fra. Sykehus er definitivt et slikt sted, ja. Men på flyplasser, t-bane eller togstasjon pleier jeg bare å sende et stygt blikk eller tre, men sier ikke ifra.

Samme her.
Men jeg er verdens dårligste diplomat, så når jeg hisser meg opp kommer gjerne ting litt krasst ut, så derfor sier jeg som oftest ikke noe hvis jeg har mulighet til å gå litt unna. Med unntak av sykehus, og steder hvor det vil være plagsomt for folk som ikke kan si noe om det selv.
Jeg er verdens verste antirøyker, og jobber med meg selv for å innse at det kan være veldig mange grunner til at folk røyker. Så lenge det ikke plager meg, så får de bare stinke i vei.

Det kommer litt an å stedet.

Jeg er røyker selv, men når jeg f.eks er på AHUS sier jeg fra til de som står ved inngangen at de godt kan gå bort til "røyketeltet" som de har satt opp.
Da plager de ikke de som skal inn og ut.
(det gjelder ikke de jeg ser som er pasienter da.)

Om noen røyker på t-bane stasjonen f.eks hadde jeg nok ikke sagt i fra.
(tenker da på de stasjonene som ikke er i friluft altså)

Jeg sier ikke noe, men koker innvendig. Har jeg med meg eldstemann får røykeren høre det høylytt uansett: knegg:

Han hadde lekset opp for naboen her om dagen

tror jeg helt klart ville sagt ifra på sykehus ol. men ellers tror jeg ikke jeg ville brydd meg noe særlig desverre..

Jeg hadde vel ikke brydd meg så mye, desverre. Så lenge det er utendørs plages jeg overhodet ikke, og tenker rett og slett ikke over det.

Søsteren min sa fra da to damer stod og dampet utenfor en inngang og det hang store plakater om røyking forbudt på veggene.

Svaret hun fikk var at hun var ei forbanna hore som skulle gi faen i hva folk gjorde...

Sympatisk vesen

Jeg sier høyt og klart i fra om at det er ulovlig å røyke her, med mindre det er på et utested eller noe, hvor vaktene pleier å være flinke til å si fra selv. (Skjedd tre ganger på siste to år, når jeg har vært ute like mange ganger).

Har fått kommentarer tilbake om jeg er en hysterisk ikke-røyker, hold kjeften din og pass dine egne saker, idiot, osv... Har da svart tilbake at ja, jeg er nesten like idiotisk som deg, for jeg røyker selv, men jeg står da for faen ikke her hvor jeg vet det er ulovlig. Så du nok litt mere møkk dum enn meg.

perper skrev:

Jeg hadde vel ikke brydd meg så mye, desverre. Så lenge det er utendørs plages jeg overhodet ikke, og tenker rett og slett ikke over det.

Gjør du ikke? Da er du heldig. Røykt utendørs kan plage like mye som innendørs. Jeg har vært på konserter der folk har stått rundt meg og dampet så jeg er blitt stående i en skikkelig tåkesky. Samme i 17. mai-tog og andre steder. Ved innganger til kjøpesentre, sykehus osv samles det ofte svære skyer av røyk, og når man går gjennom dette merkes det noe veldig. Det er vel en grunn til at de (heldigvis) begynner å forby røyking også utendørs (feks. på Tusenfryd nå). 🙂

Det ville høyst sannsynlig plaget meg, og jeg ville sagt klart og tydelig ifra.

Om jeg venter på bussen og noen røyker inni busskuret fordi det regner, så sier jeg også ifra om at det er ubehagelig, selv om det ikke er ulovlig.