Å rakke ned på egen matlaging, hva ER det der for noe, egentlig?

star skrev:

Denne kjente jeg var vond å lese og den manglende selvtillitten får enda en knekk.
Jeg er elendig til å ta imot komplimenter, men jeg lærer stadig. Jeg er veldig flink til å rakke ned på meg selv og tror såvisst ikke jeg er god nok på noe som helst vis.
Men jeg jobber som sagt med det og etterhvert så går kanskje komplimentene "inn" også. Ikke bare noe jeg hører i forbifarten.

Jeg skjønner godt at du syns den kommentaren var vondt. Jeg kjenner noen som rakker sånn ned på seg selv hele tiden og det er leit og vondt å se. Jeg syns det nesten er litt arrogant å avfeie den typen forsvarsmekanismer som usjarmerende. Jeg tror veldig ofte det bunner i dårlig selvtillit og liten tro på seg selv, og at det ligger en bønn om bekreftelse i det.

GinaK skrev:

Ble nysgjerrig nå så tror jeg må søke opp denne episoden, det går vel å se de på TvN sin side? 😛

Det er virkelig ingebting å se på. Tråden ble ikke startet pga programmet, det ga meg bare en assosiasjon til mine egne bekjente.

star skrev:

Denne kjente jeg var vond å lese og den manglende selvtillitten får enda en knekk.
Jeg er elendig til å ta imot komplimenter, men jeg lærer stadig. Jeg er veldig flink til å rakke ned på meg selv og tror såvisst ikke jeg er god nok på noe som helst vis.
Men jeg jobber som sagt med det og etterhvert så går kanskje komplimentene "inn" også. Ikke bare noe jeg hører i forbifarten.

Beklager! Virkelig. Det var overhodet ikke meningen å såre noen. Jeg tenkte faktisk ikke engang over muligheten da jeg skrev det. Sier vel mest om meg...

Men jeg står for at jeg synes det er usjarmerende å fakke ned på seg selv til stadighet. Jeg får ikke til kursiv på iPhone, mrn jeg ønsker å utheve "til stadighet". Jeg har også sider ved meg selv hvor jeg er svært kritisk. At andre kan synes det er usjarmerende må jeg jo nesten regne med?

Dixie Diner sa det fint over her. Det er dårlig gjort å tråkke på en kompliment. Like leire som å tråkke på en gave, noe det jo er! Jeg blir også lei meg når jeg sier noe fint til andre og de tråkket det ned i søla.

Kasia skrev:

Jeg syns det nesten er litt arrogant å avfeie den typen forsvarsmekanismer som usjarmerende. Jeg tror veldig ofte det bunner i dårlig selvtillit og liten tro på seg selv, og at det ligger en bønn om bekreftelse i det.

Du leser meg med veldig vrange briller nå. Hvis du har lest tråden, så vil du oppdage at jeg ikke avfeier noe som helst, men tvert i mot ønsker å finne forklaringer. At jeg synes det er usjarmerende å rakke ned på seg selv til stadighet og tråkke på komplimenter må jeg nesten få lov til å synes. Jeg blir lei meg når venninner ikke takker for mine komplimenter. Jeg kunne valgt å bli lei meg for det du skrev her også, på samme måte som deg.

Hyacinth skrev:

Beklager! Virkelig. Det var overhodet ikke meningen å såre noen. Jeg tenkte faktisk ikke engang over muligheten da jeg skrev det. Sier vel mest om meg...

Men jeg står for at jeg synes det er usjarmerende å fakke ned på seg selv til stadighet. Jeg får ikke til kursiv på iPhone, mrn jeg ønsker å utheve "til stadighet". Jeg har også sider ved meg selv hvor jeg er svært kritisk. At andre kan synes det er usjarmerende må jeg jo nesten regne med?

Dixie Diner sa det fint over her. Det er dårlig gjort å tråkke på en kompliment. Like leire som å tråkke på en gave, noe det jo er! Jeg blir også lei meg når jeg sier noe fint til andre og de tråkket det ned i søla.

Er enig med det siste ja og også noe jeg er oppmerksom på. Redigert: jeg har blitt oppmerksom på det i det siste.

Hyacinth skrev:

Du leser meg med veldig vrange briller nå. Hvis du har lest tråden, så vil du oppdage at jeg ikke avfeier noe som helst, men tvert i mot ønsker å finne forklaringer. At jeg synes det er usjarmerende å rakke ned på seg selv til stadighet og tråkke på komplimenter må jeg nesten få lov til å synes. Jeg blir lei meg når venninner ikke takker for mine komplimenter. Jeg kunne valgt å bli lei meg for det du skrev her også, på samme måte som deg.

Jeg ble ikke lei meg, men jeg skjønte at det kunne oppleves sårende. Jeg tenkte det da jeg leste innlegget ditt første gangen også at det kunne oppfattes sårende når du skrev at det er er usjarmerende, men for all del du kan syns hva du vil for meg.

Nei, jeg skjønte det, det var bare et eksempel.

Siden jeg kanskje ikke greier å uttrykke meg generelt, kan jeg jo nevne at jeg for tiden har temmelig dårlig selvtillit på kroppen min. Jeg har lagt på meg en hel del på helt feil steder. Jeg kan godt finne på å si noe ufint om kroppen min til andre, selv om jeg får et kompliment. Dette er jo urteit, og ja, forferdelig usjarmerende. Jeg synes faktisk det ordet er veldig beskrivende for hva jeg synes. Jeg kan ikke tenke meg noe mindre sjarmerende enn sånt. Nå har jeg ikke møtt Star personlig, men hvis hun sa noe som jeg oppfattet som usjarmerende, betyr det jo ikke at jeg synes at alt ved henne er usjarmerende. Viktig forskjell synes jeg.

Jeg kjenner igjen det du skriver i HI, Hyacinth. Jeg kommer fra et sted der man ihvertfall i mine foreldres generasjon skal gjøre det sånn. Man setter seg til bords og så sier vertinnen et eller annet om at 'Ja, håper det smaker, selv om det nok burde ha koket lenger/jeg burde ha hatt i mer salt/jeg brukte litt for lite rabarbra', you name it.

Det er sånn man skal gjøre, ellers er man nemlig selvgod. Og det er jo det verste man kan være, for janteloven der lever veldig sterkt (sterkere enn her i Norge).

Det har ikke noe med å fiske etter skryt eller dårlig selvfølelse, man skal bare ikke være selvgod over det man har gjort.

Jeg gjorde akkurat samme når jeg selv ble voksen og hadde selskaper (her i Norge). Men etter å ha blitt hysjet ned et par ganger sluttet jeg med det. Jeg klarer fortsatt ikke å skryte av maten min, selv når jeg synes at den er vellykket men hvis jeg (den?) får komplimenter så klarer jeg å si "Åh, så bra at du liker den!" uten å si noe nedlatende om selve retten.

Interessant å lese, Sundae! Er det frekt å spørre om hva slags land du vokste opp i? Er det andre forskjeller i matkultur som du har merket?

Jeg tolker det som rosfisking, men skjønner det kan være sosialt selvforsvar.

Det ene er teit, det andre er leit.

Jeg er som Esme og kan høylytt bejuble egen mat. Folk på min egen alder takler det fint, mine foreldre og svigerser får helt hetta av selvskryt/selvbevissthet.

Jeg fisker i alle fall ikke etter ros når jeg er kritisk til min egen matlaging. Jeg gjør det mer for å forberede folk på at det de får servert ikke er laget av noen gourmetkokk. For jeg er virkelig IKKE flink til å lage mat. Når jeg derimot treffer blink en og annen gang, er jeg den første til å bejuble det.

Hyacinth skrev:

Interessant å lese, Sundae! Er det frekt å spørre om hva slags land du vokste opp i? Er det andre forskjeller i matkultur som du har merket?

Ikke så mye forskjell i matkultur, mer sosialt eller kanskje i sosial samhandling, kan man si.

Jeg var bland annet vant til å si: "Gi meg den!" hvis jeg ville noen gi meg saltet feks. Det var ikke uhøflig ment, men vi pleier ikke å brodere så mye. Nå har jeg lært meg at de norske øyenbrynene heves litt mindre hvis jeg istedet sier: "Skulle du kanskje kunne være så snill og, i tilfelle du har anledning, hvis det ikke er noe bry for deg, om du muligens kunne, sende meg saltet?" Satt på spissen, selvfølgelig.

Jeg har vært her så lenge, så nå klinger det bedre i mine ører å være høflig også. 😀 Sender deg prikk om det første du spurte om. 🙂

Jeg har en bekjent som ofte sier sånn "Jeg lager altså verdens beste brownies, altså!" Greit nok, men jeg synes det blir litt kleint, selv om maten er veldig god. I dette tilfellet stemte det ikke, og da ble det bare...eh... rart.

-ea- skrev:

Det handler om at man tror ikke man er "bra nok".

Jeg tror at -ea- har rett. Det er behov for selvbekreftelse som slår inn, gjerne kombinert med en konstant nedvurderelse av seg selv. Dette har blitt gjort gjennom et langt liv, og har blitt en (u)vane.

GinaK skrev:

Men atte, går det an å være dårlig til å lage mat når man har 2-3-4 barn..

Man har da aupair!

Jeg tolker det som sosialt sjølforsvar og i noen tilfeller frykt for å framstå som sjølgod. Jeg har holdt på sånn sjøl (jeg tror kanskje man kan se tendensen i kakeblogginnlegget jeg skreiv for litt siden også, ) men jeg er blitt bedre. Det hjelper å øve, så man blir tryggere på at resultatet er bra, smake underveis, og så hjelper det litt å ha en svigermor som ikke akkurat er gourmetkokk, så man blir realitetsorientert litt. Hun er søt og god, da.

Matilda skrev:

Jeg tolker det som sosialt sjølforsvar.

Tror du har helt rett. Hvis det skulle være noe feil på maten, så har man ihvertfall oppdaget det selv først - ved å nevne alle tenklige svake punkter ved den.

Ja, for ikke bare har man laget vond mat - man sitter der og tror den er god også, og så ler de bak ryggen på deg når de har gått.

GinaK skrev:

Men atte, går det an å være dårlig til å lage mat når man har 2-3-4 barn.. Jeg var ingen kløpper til å lage mat før jeg fikk familie men må vel si at jeg klarer det meste og er vant til å diske opp selskap til 14 stykker når vi har familien på middag nå så jeg tenker ikke på meg selv som en som ikke kan lage mat, iallefall. Men usikker og nervøs for resultatet kan man jo være for det. 🙂

Selvfølgelig går det an. Har du en partner som disker opp like bra som deg?

Moren min har fem barn, men hun har aldri blitt spesielt god til å lage mat. Jeg har to barn selv, men matlaging er ikke min store interesse, så jeg tror jeg må si jeg er ganske dårlig til å lage mat. Nå har jeg 2-3 ting jeg lager som jeg får til, men ut over det kan det lett bli katastrofe hvis jeg skal lage mat til mange.

Når det gjelder den episoden av fire stjeres middag, så er jeg ikke forundret over hennes beklagelse. "Alle" viste at hun ikke kunne lage mat og det hun lagde var minimalt egenprodusert, bare varmet eller stekt omtrent. Og hun fikk ikke det til heller det var den delen av programmet du gikk glipp av. (Det var bare den delen jeg så da.)

Generelt, så henger dette muligens igjen fra andre tider når ydmykheten rådet kanskje? Å være selvgod er jo nødvendigvis ikke så bra heller, sånn som at man skryter hemningsløst av noe man har lagd som ender opp med overhodet ikke å svarer til forventningene.

Divine skrev:

Jeg fisker i alle fall ikke etter ros når jeg er kritisk til min egen matlaging. Jeg gjør det mer for å forberede folk på at det de får servert ikke er laget av noen gourmetkokk.

jeg er veldig enig med divine her, det fungerer på samme måte for meg (beklager hvis jeg har gått glipp av noe viktig her i tråden, og ikke kan svare helt ordentlig). veldig ofte, når jeg har venner, familie og bekjente over på middag, er jeg som regel veldig stresset. er heller ingen groumetkokk, og vet aldri helt hvordan maten ender opp. det kan jo være den er blitt kjempegod, men det er det vanskelig å si noe om før man har smakt 🙂 føler også det kan være ganske personlig å lage mat for noen, om dere skjønner hva jeg mener? man får liksom så mye oppmerksomhet... 🙂