Ikke lov å være økonomisk egoist i ekteskapet

Polyanna skrev:

Sånn har vi det også. Og denne kommentaren i artikkelen irriterer meg:
Jeg tror nok det er like stor fare for krangling over fordelingsnøkler som i vårt ikke-system. Hvis man VIL krangle, liksom.

Det tror jeg også.

Elinblu skrev:

Akkurat sånn er det her også. For meg gir det en veldig god frihetsfølelse å ha helt egne penger å rutte med. Det har ingenting å gjøre med at vi ikke stoler på hverandre eller ikke har skjønt hva et ekteskap handler om (og sant å si begynner jeg å bli ganske lei av hentydninger i den retning fra ymse kanter).

For meg er som sagt tanken fremmed. Dette med egne penger og frihetsfølelse. Det betyr ikke at jeg synes det er dumt eller feil å tenke slik, eller at man ikke har skjønt hva ekteskapet dreier seg om. Absolutt ikke. Det er mulig jeg tenker slik fordi min og mannens inntekt har variert opp igjennom årene, vi har begge vært avhengige av hverandre. Han tjente nesten ingenting i militæret. Jeg tjente nesten ingenting en periode i studiene, og i perioden hvor jeg jobbet deltid. For meg er familien et felles A/S, med et sett av behov som skal dekkes, og behovene varierer i perioder. Noen måneder trenger jeg et tonn med nye klær, noen ganger mannen. Det blir litt rart for meg å tenke at jeg skulle måtte vente med å kjøpe buksen jeg trenger fordi kontoen min er tom, og at mannen min samtidig kan gå ut å kjøpe cd´r fordi han en god del penger på sin. Men jeg forstår at det ikke nødvendigvis fungerer slik i praksis.

Vi har felles økonomi, men seperate kontoer, det har funket veldig bra for oss i 7 år

Mannen betaler lånet i husbanken+regninger
Jeg betaler lånet i banken+barnehage+matvarer

Ellers så disponerer vi pengene slik vi selv vil, men innkjøp som koster en del blir vi enige om

Irma skrev:

Det blir litt rart for meg å tenke at jeg skulle måtte vente med å kjøpe buksen jeg trenger fordi kontoen min er tom, og at mannen min samtidig kan gå ut å kjøpe cd´r fordi han en god del penger på sin.

Det skjønner jeg godt, det ville vært en helt fremmed tanke for oss også. Noe av grunnen til at det funker så godt, er sikkert at vi har tjent omtrent likt hele veien, og at vi har det romslig økonomisk ettersom vi bor billig. Ergo blir ingen av oss noen gang skrapa, så det er ingen problemstilling.

Vi har hvert vår kort, og får lønn og stipend inn på hver vår konto. Vi betaler regningene sammen og overfører oss i mellom om en av oss begynner å bli fri for penger på konto.

Innkjøp over 2000 kr blir vi enige om.

Vi har hver sin konto, men felles økonomi. Regningene er sånn høvelig fordelt og begge har penger igjen på kontoen på slutten av mnd. Og hadde det ikke vært slik, så hadde vi overført til hverandre, slik vi gjorde i gamle dager med dårligere råd 😉

Elinblu skrev:

Vi setter inn et fast beløp på en felleskonto hver måned, og disponerer resten av lønna fritt på hver vår kant. Det har funket knirkefritt for oss i 12 år, og jeg kunne ikke tenke meg noen annen løsning.

Sånn har vi det også.
Har funket greit i 11 år...

Tror jeg skal ta opp dette med fordelingsnøkkel når vi legger oss i kveld, da blir det fart på sakene

Hittil har vi hatt felles økonomi ved at vi har brukt den kontoen det er penger på. Nå er inntektene, utgiftene og forbruket blitt så høyt at vi måtte ha litt mer kontroll. Løsningen da ble:

a) Felles matkonto med hvert sitt kort. Dette er først og fremst for å vite at vi alltid har penger når vi står på butikken, og for å få oversikt over hvor mye vi faktisk bruker på mat. Har en anelse om at det er alt for mye 🙄

b) Regningskonto uten kort

c) Sparekonto uten kort

d) Hver sin brukskonto med hvert sitt kort. Disse går til hobbyting, klær og andre nødvendige og unødvendige ting.

Når lønna kommer inn blir pengene fordelt ettersom det passer. Det overføres alltid samme sum til de to brukskontoene.

Line* skrev:

Vi deler alt, også konto.

Samme her.

Elinblu skrev:

Vi setter inn et fast beløp på en felleskonto hver måned, og disponerer resten av lønna fritt på hver vår kant. Det har funket knirkefritt for oss i 12 år, og jeg kunne ikke tenke meg noen annen løsning.

Nei, slik gjør vi det også! - Veldig fornøyd med dealen - den har forøvrig holdt i "bare" 5 år her, men jeg har ingen intensjoner om å forandre.

Mannen tjener mer enn meg, så han legger av endel - noe av pengene går med til ting HAN vil ha (f.eks ny TV, som jeg ikke så helt behovet for) og ting for oss som familie - sydenturer etc, så sånn sett bidrar mannen mer enn meg, kanskje.

vi har også lik grunnlønn og vi har grei lønn begge to. (altså: vi klager ikke og er ikke blakk ved månends lutt.

Irma skrev:

Det blir litt rart for meg å tenke at jeg skulle måtte vente med å kjøpe buksen jeg trenger fordi kontoen min er tom, og at mannen min samtidig kan gå ut å kjøpe cd´r fordi han en god del penger på sin.

Jeg tenker slik som du. Men hvis to ektefeller har veldig forskjellig holdning til personlig pengeforbruk, kan det sikkert være greit med en eller annen fordeling av "egne penger". Hvis det f.eks. hadde vært slik at du bruker titusenvis av penger på klær hver måned, mens mannen din så å si aldri bruker penger på seg selv, så ville det jo være mer forståelig at man ordnet seg slik at det innimellom kunne hende han hadde penger til å kjøpe en CD eller to selv om det ikke var mer penger igjen til bukse til deg. Eller hvis han brukte masse penger på eget "dill" gjennom hele året, mens du spinket og sparte for å ha råd til å reise bort, så ville det kunne være helt OK at du tok en helgetur til Roma med en venninne selv om han ikke hadde råd til å gjøre det samme selv. Hvis man altså er enige om at dette er en grei måte å ordne det på.

Jeg har min egen konto og visakort til sambo. Han har egen konto + sparekonto + hobbykonto. Jeg kan bruke hans kort så mye jeg vil. 🙂 Ja, jeg har også sparekonto + ungene har sparekontoer.

Vi har hver vår lønningskonto og felles regningkonto og sparekonto til oss selv og til ungene. Store innkjøp blir vi enige om, men ellers "gjør vi som vi vil". Den som har penger er den som betaler enten det nå er matvarer, klær til ungene, ting til meg eller ting til han. Økonomi tror jeg aldri vi har kranglet om (utenom hvem som skal gidde å logge seg på nettbanken og legge inn regningene da ).

Elinblu skrev:

Vi setter inn et fast beløp på en felleskonto hver måned, og disponerer resten av lønna fritt på hver vår kant. Det har funket knirkefritt for oss i 12 år, og jeg kunne ikke tenke meg noen annen løsning.

Signerer hele innlegget. Nøyaktig sånn har vi det også. Bortsett fra at det ikke har fungert knirkefritt i 12 år, men i ... 7 og et halvt år.

Skilpadda skrev:

Vi har hver sin konto og ingen faste regler eller avtaler oss imellom. Det er forholdsvis tilfeldig hvem som betaler hvilke regninger; det vil si, vanligvis er det den som regningen er adressert til som betaler, men det er relativt tilfeldig hvem dette er (han får husleieregninger, jeg får barnehageregninger; strømmen står på meg og telefon og Internett på ham). Han handler mer datautstyr og film og musikk, og betaler mer husholdningsvarer, jeg handler mer barneklær og bøker og betaler flere flybilletter. Hvis den ene er vesentlig mer blakk enn den andre, overfører vi penger mellom oss. Vi har veldig likt syn på penger og økonomi og har aldri vært i nærheten av å krangle om penger.

Denne signerer jeg

Nå er ikke vi gift, kun samboere.

Elinblu skrev:

Vi setter inn et fast beløp på en felleskonto hver måned, og disponerer resten av lønna fritt på hver vår kant. Det har funket knirkefritt for oss i 12 år, og jeg kunne ikke tenke meg noen annen løsning.

Vi gjør også dette, og har gjort det de siste 10 år. Fungerer supert, og vi har aldri kranglet om økonomi. Vi er nok økonomiske egoister i ekteskapet, men for oss fungerer det. Vi har hatt forskjellig utgangspunkt, og har valgt feks å ikke kjøpe leilighet 50/50, men 73/27. Vi betjener derfor også forskjellige lån, og jeg ønsker å sette av mer penger til lån og sparing i måneden enn det han gjør. Sparepengene bruker jeg imidlertid stort sett til at mannen og jeg gjør noe hyggelig sammen som ferier eller ekstra gode middager, så alt i alt er det vel han som "tjener" på dette (noe han forøvrig uansett ville gjort, fordi jeg tjener mye mer). Men det plager meg overhodet ikke.
Kanskje jeg ikke er økonomisk egoist likevel?

Vi gjør som mange andre her - setter inn et fast beløp på egen konto hvor alle regninger blir betalt fra. Så disponerer vi resten av lønna vår selv, til eget forbruk og felles forbruksvarer. Fører ikke regnskap på hvem som handler når for hvor mye osv, men er en blakk så handler den andre. Så det kan godt hende at vi ikke bruker likt på husholdningen totalt, men det blåser jeg i.

Jeg trives med å bruke min lønn på mine egotripper. Akkurat som jeg ikke vil like å bruke min lønn på hans dvd'er, og andre egotripper.
Når det er sagt, så er det et poeng at vi tjener ganske så likt, og i de korte periodene vi har hatt skjev fordeling av inntekt så har den andre stilt opp. Men til syvende og sist vil jeg ha kontroll på mine penger, for jeg er et sparemenneske, mens makker er et forbruksmenneske, og det ville vært større kilde til konflikt med felles konto enn den ordningen vi har nå. Og - det funker for oss, og det er det som er viktig!

"Sparemenneske" - jeg er alltid blakk når neste lønn kommer, men det er fordi jeg bruker opp alt etter å ha satt til side noe...

Her rører vi alt sammen i en stor pott, koker opp og betaler regninger, personlige ting osv uten tanke på hvem som tjener hva og hvem som bruker mest. Funker helt fint. Vi tjener nokså likt.