Jeg er en av dem som sliter veldig med bekkenet når jeg er gravid. Jeg har en annen sjef nå enn sist og merker stor forskjell på hvordan de tenker tilrettelegging.
Jeg arbeidet i en helt annen kommune sist og der hadde kommunen en egen jordmor som hadde et overordnet ansvar for å hjelpe til med å tilrettelegge for gravide i hele kommunen. Det ble satt opp tre møter med henne og sjefen min. Den første samtalen skjedde med det samme jeg sa ifra om graviditeten og de andre ble satt opp rundt uke 20 og uke 30 tror jeg. Ellers kunne vi tilkalle henne ved behov.
I disse møtene snakket vi om hva som var utfordringer på jobb, hvordan jeg kunne arbeide for å minske vondtene (arbeidsstillinger feks.) og hvordan arbeidsplassen best kunne ivareta mine behov for hvile og avlastning. Hun ga også god informasjon om tilbud som kunne hjelpe meg, som manuell terapeut, trening og fysio.
Sjefen min var fantastisk. Samtalene med jordmor førte til hun ble veldig bevisst på hva mine behov var. Vi søkte tilrettelggingstilskudd fra NAV, noe som gjorde at jeg kunne slippe en del av de tyngre oppgavene uten at det gikk ut over mine kolleger, som det ellers ville gjort. Hun la også til rette for at jeg kunne få korte pauser i løpet av dagen hvor jeg kunne hvile på pauserommet. På slutten av svangerskapet fikk jeg andre arbeidsoppgaver som jeg kunne utføre uten så altfor store problemer og var glad og fornøyd og i arbeid (dog delvis SM) til 6 uker før termin.
I min nåværende arbeidsplass, som også er kommunal med akkurat de samme arbeidsoppgavene har det vært minimalt med tilretteregging. Sjefen min var vel nær å få bot hos NAV grunnet manglende oppfølgingssamtale. Jeg ble delvis sykemeldt tidlig i svangerskapet og har vært fullt sykemeldt siden begynnelsen av mai og har termin i slutten av august.
Jeg opplevde selvsagt at min kompetanse ble verdsatt i større grad på mitt forrige arbeidssted ettersom de la ned arbeid og ressurser i å ha meg på jobb. Der jeg arbeider nå var da rask ute å med å konstituere en assistent som delvis kunne ta over mine arbeidsoppgaver når jeg ble delvis sykemeldt, med begrunnelsen "Vår erfaring er at sykemeldingen blir utvidet". Det innebærer praktisk sett at de byttet ut meg og min kompetanse med en som var ufaglært.
Jeg tror min forrige arbeidsplass vant mye med å tilrettelegge fordi jeg trivdes godt og bidro med min kompetanse selv om jeg ikke kunne utføre alle daglige rutinesituasjoner. Tilretteleggingstilskuddet førte også til at mine kolleger ikke ble overarbeidet og slitne, noe som gjerne kan føre til mer fravær. Det ser jeg i hvert fall der jeg jobber nå. Det har vært tungt for alle etter jul. Det tok 4 måneder før det ble satt inn ekstra ressurs og da var jeg allerede 60%
sykemeldt. Å gå underbemannet over så lang tid og i tillegg ha en kollega som ikke makter å utføre de tyngre arbeidsoppgavene er tøft.
