Noen er jo ikke glad i godis og snacks

Jeg spiser yoplait 0/0 % yoghurt - ingen andre. Spiser ingen ferdigmatgreier, ingenting med sukker og svært lite kornprodukter. Ingen pasta, nesten ingen poteter (kanskje en potet per måned) og meget lite ris.

Shamu skrev:

Det der kan nå ikke være helt normalt...

Det sier mannen min også...
Men jeg er ikke så glad i "vanlig" mat, og det jeg spiser utenom sjokoladen er forsåvidt sundt da.
Er ikke overvektig og har ingen mangel-sykdommer heller...
Bare ekstremt glad i sjokolade. 😮

Jeg elsker sjokkis, og..hmm...vel alt med sukker egentlig. Og potetgull. Men jeg spiser det sjelden i grunn. Etter at jeg slang på en time med step ekstra i uken, har sukkersuget blitt helt borte. T.o.m. i helgene. Hurra!!

Jeg var forresten som M&M før jeg fylte 30. Jeg la aldri på meg av sjokolade, spiste jeg mye av det gikk jeg heller ned i vekt. Kolesterolen var helt topp den også. Men andre ting innvendig var sikkert ikke spesielt bra.

Jeg er glad i snop, men spiser det så godt som aldri av samme grunn som smilefjes - jeg har veldig vanskelig for å bare spise litt.

Alt blir en vane, nå ser jeg ikke de produktene i butikken lenger en gang.

Jeg spiser veldig sjelden snop, kaker, is eller godis, det går som regel måneder mellom hver gang. Jeg tenker rett og slett ikke på det. Jeg spiser ikke yoghurt heller, men det hender jeg drikker litt brus i helgene (max en halvliter i løpet av en helg). Det er ikke for å være flink, jeg har bare ikke lyst på og har sjelden noe liggende heller.

Jeg kan ikke tenke meg et liv uten is, kaker og godteri. Virkelig ikke. Jeg er veldig overvektig, og jobber med å styre overspisingen og sukkersuget, men det er en evig kamp. Jeg har nesten KONSTANT lyst på noe søtt. Hvis jeg lever på lavkarbomat, så tar det vekk de verste søthungertoppene, men det går aldri helt bort.

Jeg elsker sjokolade, men tror jeg har en innebygd sperre mot å spise for mye av sånt. Jeg spiser sjelden godteri ( jeg anser det som gift ), og sjelden potetgull og sånt. Brus drikker jeg aldri, utenom en gang hvert jubelår når en hangover forteller meg at jeg trenger Cola (!?).

Jeg har det samme forholdet til kaker også, men jeg elsker det når jeg først spiser det.

Jeg er skikkelig karbo-addict. Kan fint kaste i meg en stor Crispo alene på en halvtime. Men jeg jobber hardt og tar meg selv i nakken for å ikke gjøre det. Jeg må ha litt i helgene, og helst ville jeg spist hver dag. Men da fyker vekten oppover. Et liv helt uten sukker har jeg ikke lyst til å leve. Da vil jeg heller være litt rundere i kantene og lykkelig med sukkeret mitt. Så lenge jeg bare er rund i kantene og ikke veldig overvektig, er jeg fornøyd. Jeg har vært veldig overvektig, men har klart å komme meg nesten ned til normalvekt, selv med litt utskeielser i ny og ne.

Jeg elsker søte ting, sure ting, sjokolade, potetgull, pepsi max og kan også spise litt kake, men orker ikke for mye av de fleste kaker.

Jeg måtte kutte ut mange typer godteri fordi jeg oppdaget at det trigget hodeverk. Det gikk overraskende greit, faktisk, utrolig hva man får til når man vet man bare må og når man får skikkelig straff om man gjør det man ikke bør. Men sjokolade tåler jeg dessverre altfor godt. Og det jeg tåler klarer jeg bare å kutte ut i perioder.

Jeg spiser svært lite godis eller snacks.
Ikke fordi jeg ikke bør eller noe, men jeg syntes det ikke er så spesielt godt.
Får ikke vann i munnen av sjokkis e.l.
Det jeg derimot syntes er godt i den sjangeren er lilla Läkerol. Det er skikkelig godt.

Jeg spiser veldig lite godteri og slikt, men det hender innimellom jeg får kicket over meg. Da kan jeg fint trykke nedpå en sjokolade. Men behovet for min del er stilnet med en sånn liten "Min" melkesjokolade om dere vet hva jeg mener Jeg trenger ikke en hel stor plate. Eller bare noen biter mørk sjokolade. Jeg har en uåpnet pose M liggende i skapet nå som sikkert har vært der siste måneden...

Er heller ikke spesielt glad i is eller kaker.. Jeg stiller mitt søtsug med frisk frukt, det er minst like godt synes nå jeg 🙂

Jeg finnes ikke viljesterk... Elsker sjokolade

Jeg elsker brus, sjokolade og potetgull.

Nå kan jeg ikke ha noe av deg og drømmer om det om natten.

Av godteri blir det ikke akkurat konsumert mye her. Maks en stor potetgullpose i løpet av ett år og kanskje 1 kg smågodt. Jeg er ikke glad i godteri, står det skål på bordet tar jeg 1-3 ting og er mettet. Det er klissete og ekkelt og jeg synes ikke det er spesielt godt. Jeg kan spise litt sukkertøy.
En full bolle med oppskåret frukt eller friske bær smaker mye bedre og kan spises i store mengder. Ikke blir man klissete i munnen av det heller.

Tito skrev:

Jeg er skikkelig karbo-addict. Kan fint kaste i meg en stor Crispo alene på en halvtime. Men jeg jobber hardt og tar meg selv i nakken for å ikke gjøre det. Jeg må ha litt i helgene, og helst ville jeg spist hver dag. Men da fyker vekten oppover. Et liv helt uten sukker har jeg ikke lyst til å leve. Da vil jeg heller være litt rundere i kantene og lykkelig med sukkeret mitt. Så lenge jeg bare er rund i kantene og ikke veldig overvektig, er jeg fornøyd. Jeg har vært veldig overvektig, men har klart å komme meg nesten ned til normalvekt, selv med litt utskeielser i ny og ne.

Jeg elsker søte ting, sure ting, sjokolade, potetgull, pepsi max og kan også spise litt kake, men orker ikke for mye av de fleste kaker.

Jeg kan sitere hele denne, bortsett fra at jeg ikke liker sure ting da. Men alt det andre ja...

Jeg klarer meg i grunn bedre uten mat enn snop.

Dette er min aller aller største last. Og jeg aner ikke hvordan jeg skal få grepet an problemet.

Problemet er på en måte at jeg ikke finnes glad i mat. Middag spiser jeg veldig lite av, hvis det ikke er noe jeg liker veldig veldig godt. Biff kan jeg spise relativt mye av, taco og hamburger og sånt som egentlig nesten ikke er mat. Men gir du meg kjøtt, fisk, potet, saus og grønnsaker eller annen 'vanlig' mat spiser jeg enten nesten ingenting eller bare ganske lite. Og av kjøtt så liker jeg bare de rene kjøttypene, ikke noe fett, trevler osv. Men selv det spiser jeg veldig lite av.

Brødskiver blir jeg av og til innmari lei av, så det kan det være jeg ikke gidder å spise.

Så har vi godteri som jeg bruker som sekkebetegnelse på smågodt, sjokolade, potetgull osv - igrunnen alt bortsett fra is som jeg ikke er så utrolig glad i.

Jeg tenker på godteri hele tida i grunnen. Og er jeg hjemme alene kan jeg godt spise potetgull til frokost og firkløver til lunsj - og på kvelden spiser vi ofte godteri sammen gubben og jeg etter at ungene har lagt seg. Tilsammen blir jo dette en del for mye kalorier, men pga at jeg nesten ikke spiser mat så blir det ikke vilt mye kalorier. Men jeg har vel en ca 10 kg jeg gjerne skulle ha blitt kvitt.

På vei til jobben spiser jeg en trepakk boller i stedet for frokost.

Var egentlig litt godt å skrive dette nå - for da ser jeg virkelig hvor sprøtt dette er. Men som sagt jeg aner ikke hvordan jeg skal gå fram, jeg klarer ikke å få det ut av hodet. I det siste har jeg igrunnen spist så mye at jeg nesten har blitt litt lei, men et par dager med litt mer normal kosthold så kjenner jeg suget igjen. Og jeg er sånn som spiser til skåla er tom.

Så jeg beundrer de som greier å holde sine lyster tilbake. Skikkelig.

smilefjes skrev:

Jeg spiser det ikke. Ikke bittelitt engang.

Ikke fordi jeg ikke er glad i det, men det motsatte. Går helt fint det. Alt blir en vane.

Hva legger du i godis og snaks da? 🙂 Potetgull, smågodt, sjokolade, is, kaker, salte nøtter, naturell nøtter, desserter osv? Dvs -alt- snacks? 🙂 Og gilder med masse moushi fet mat?

Har du noen vaner med å kose deg med kalorifattig snacks? Eller koser du deg med smaksperler av øvrig måltider i mindre mengder? Eller har du sluttet å "kose deg" med mat, men klart å få inn kosen på andre måter?

Hehe.. Mange balanseveier det der. 🙄

siljemoren skrev:

Og det forstår jeg ikke er mulig, at man ikke liker det.

Forstår ikke at det er mulig jeg heller. Men vi er tydeligvis født forskjellig. Snakket akkurat om det med en venninne. Husker henne fra vi var små, jeg spiste opp min sjokolade på 1-2-3 og hun tok en bit og SPARTE resten (!). Jeg husker hvor frustrerende det var. Og ennå i dag sier hun at hun synes det er godt med en bit sjokolade, men så orker hun ikke mer 😱

Det rare er at min datter har blitt helt lik venninnen min, hun er ikke glad i sjokolade. Ikke i sjokoladekake eller annet som har med sjokolade å gjøre. Potetgull derimot kan hun gå litt "amok" på.

Jeg tror vi er født med forskjellig "smak", i tillegg til at noe er tillært selvfølgelig.

Har barn som er sånn, de velger seg heller ett blad på kiosken enn godteri. Gudene vet hvor de har sånne fakter fra!!