Små barn med på matlaging

Her er det minstemann som er med på kjøkkenet. Han fyller tre nå i slutten av april. Han er med å kutte grønnsaker (i ugjennkjennelige små biter) Lager vaffelrøre, vasker opp, dekker bord og putter i oppvaskemaskinen.

Har to små hjelpere jeg også. Storebror på 4 liker å kutte grønnsaker og lillebror på 1,5 liker å røre og ikke minst å vaske opp

Storebror hjeler med å dekke bordet, lillebror slipper ikke til enda. Han har nok med å balansere beina 😉

Min nesten 2-åring har dekket middagsbordet siden har var ca. 15 måneder. Har ikke knust noe, men det tok noen uker før han sluttet med å prøvesmake på alt bestikket. Ellers skjærer (og spiser) han tomater og vasker grønnsaker (og hender og Lynet McQueen). Han er ikke helt trygg med kniven ennå (for mitt vedkommende - han har skåret seg en gang), så til bursdagen om et par uker tror jeg han skal få en sånn grønnsakskutteleke som jeg har sett på Sprell for å høyne knivkompetansen.

Lille er kjempe flink til å dekke bordet, og har lært masse sånt i bhg.
Smørelunch hver dag er genialt

I går var hun med å kutte opp grønnsaker og pølser til lapskaus,
og det var veldig stas. Hun var utrolig stolt, og var litt av en fornøyelig
unge resten av dagen 😀

Prinsen er med å rydde inn og ut av oppvaskmaskina og han kan putte ingredienser i en bolle etter at jeg har kuttet dem opp til f.eks salat.

I tillegg er han jo en kløpper til å kaste da!

Min gutt er 21 mndr. Jeg burde bli flinkere til å inkludere ham, men har blitt flinkere i det siste.

På kjøkkenet hjelper han til med å sette inn, -og tømme oppvaskmaskinen. Han dekker bord, og hjalp bla til med fastelavnsbollene sist søndag (men det ble mye deig i magen).

Ellers hjelper han til med støvsuging (blir helt vill når den tas fram), tørke opp når han har sølt noe, moppe gulv, ta ut av vaskemaskinen.

Han får også sette på vaskemaskinen, og når han hører at den starter sier han med høy mamma-stemme: "SÅÅNN!", og rusler fornøyd ut fra badet.

Kanskje noen har et tips om en liten og god kniv som kan egne seg etterhvert som snart 2-åringen skal involveres i kuttingen?

Vi pleier å ha sein middag og spiser heller noen skiver eller frukt nåe vi kommer hjem. Da har vi god tid til middagslagingen, og lillesøster får være med å hjelpe til. Hun er veldig flink til å dekke på bordet, og hun er veldig glad i å prøvesmake maten før den er ferdig.

apan skrev:

Kanskje noen har et tips om en liten og god kniv som kan egne seg etterhvert som snart 2-åringen skal involveres i kuttingen?

Hva med vanlig bestikk kniv og noe som er enkelt å kutte; purre, sopp, blomkål?

apan skrev:

Kanskje noen har et tips om en liten og god kniv som kan egne seg etterhvert som snart 2-åringen skal involveres i kuttingen?

Grønnsakskniv er utmerket. Den bør være nykvesset og skarp og ha lite håndtak og lite blad. Frøkna har traktert vår grønnsakskniv siden hun var 1,5–2 år gammel.

Hva med vanlig bestikk kniv og noe som er enkelt å kutte; purre, sopp, blomkål?

Vanlig bestikkniv er håpløst å kutte grønnsaker med – bare prøv. Da må man legge mye mer kraft i arbeidet enn det en toåring kan komme opp med. Med skarpe kniver kan toåringen selv ha gleden av å få til kuttingen.

Agurk er genialt å begynne med: kan deles på langs og legges med kuttsiden ned, slik at den ligger i ro på benken, og er dessuten veldig lett å kutte.

Datteren min på 1,5 hjelper masse til. Men, hjelp skal jeg innrømme at det ikke er 😉
Hun elsker å hjelpe til å bake det er artigst, også sette bestikk i oppvaskmaskinen. Ting tar tid, men er artig!

carolin skrev:

Vi pleier å ha sein middag og spiser heller noen skiver eller frukt nåe vi kommer hjem. Da har vi god tid til middagslagingen, og lillesøster får være med å hjelpe til.

Dette har vi også begynt med, og hverdagen glir så mye lettere når vi ikke må stresse maten på bordet før halv fem.

apan skrev:

Kanskje noen har et tips om en liten og god kniv som kan egne seg etterhvert som snart 2-åringen skal involveres i kuttingen?

En fin liten Victorinox-kniv.
Poden prøvde seg nemlig med en annen grønnsakskniv av type billig; og den blir alt for fort sløv, og endte med blodige agurkbiter på skjærefjøla.

Snuppa har vært med og laget middag siden hun var halvannet. Mens jeg kuttet grønnsaker så fikk hun ansvar for å findele et par champignongbiter og noen minimais (eller tilsvarende enkle grønnsaker). Hun fikk bruke en barnekniv. Dette kunne hun holde på med LENGE, og hun var veldig fornøyd over å hjelpe til. Så spiste hun litt gulrot og sånt innimellom, men hva gjør vel det. Hun hjelper også til å røre og tømmer fra desilitermålet og over i de store bollene (men dette ventet vi nok litt med).

Dekke bordet har hun også gjort lenge, men nå er plutselig ikke det så stas lenger.

Poden (nå drøyt 2 år) har vært med og bære servise til og fra bordet helt siden han kunne gå med noe i hendene (som var ganske få uker etter at han lærte å gå som ettåring). Nå dekker han bordet så fint som bare det, og rydder vekk etterpå. Både pålegg, glass, servise og bestikk. Alt må med.

Middag kan han også være med og lage, men han er ikke så begeistret for det - han vil helst spise den med en gang. Men fuglemat er han en mester på å kutte opp. Det er stor stas.

Og forresten - han har aldri knust noe.

Nå er prinsen snart 2,5 og det er stadig nye ting han kan gjøre. I sommer fikk han omsider opp kjøleskapsdøra selv - og da kan han finne fram. Nå driver han å "bretter" servietter når vi skal ha middag. Det er veldig viktig å huske på - og vi tørker oss alle med noen knøvla servietter etter middag

Her i huset blir det nesten ramaskrik om poden på to og et halvt ikke får være med på matlagningen.

Når vi lage middag, står han på en stol ved siden av meg, og så har jeg på forhånd hatt alle ingrediensene i hver sine skåler, slik at det er enkelt for ham å ha det oppi panna eller kasserollen mens jeg blander.
Han synes det er kjempegøy, og så spiser han faktisk mer av maten når han selv har vært med på å lage den.

Rydde ut og inn av oppvaskmaskinen har han hjulpet meg med siden han var halvannet år.

Ca 20 mnd var tidpunktet det løsnet hos oss. Før det syntes jeg det var utfordrende å finne oppgaver som passer, men på 20 mnd sa det liksom pang og han kunne "alt", selv om han ikke er særlig langt fremme finmotoriske.

Mange gode tips over, og det viktigste at alt er vel å formidle at de er "heldige" som får være med på noe som faktisk er gøy (inkl å vaske opp/rydde). Her har det vært ekstremt viktig med gode forklaringer i forkant, spesielt med påminnelser om hvordan stå og "hvor holde hva" i nærheten av varme eller skarpe gjenstander.

Snart-treåring nå, men hvis jeg husker rett var dette det han likte best som snart-toåring:

- vaske opp (hansker på og masse zalo, alt ble gullrent etter nøye gnikking og inspeksjoner)
- knekke egg i pannen/røra
- røre rundt
- kjevle og stikke ut former (vi startet med pizzadeig og brukte Ikea-skåler til å lage små rundinger)
- helle tørt oppi gryter/boller (alt fra Toroposer til oppmålt mel i skål)
- dekke på
- trykke på startknappen til micro

Nå vil jeg faktisk ikke at mine barn skal stå opp alene, så det var ikke bevisst opptrening fra min side, men i dag morges sto han visst opp alene i "otta". Da gikk han ned til kjøkkenet, fant seg skål og gaffel, fant middagsrester fra i går, varmet i micro, fant seg glass og vann og spiste dermed frokost alene. Skål og gaffel i oppvaskkummen etterpå.

Wow Balansekunsteren; det var en flink gutt!
Det er jo en fin "bivirkning" av å la dem få hjelpe til.

Jeg fant poden på kjøkkenet i går, viftende med brødkniven; han trengte hjelp til å skjære en brødskive. Godt han har vett til å spørre om hjelp sier nå bare jeg.

ooooohhh jeg er utrooolig dårlig til å la barna være med på kjøkkenet.. hehe
Blir stressa av å ha di rundt meg når jeg holder på....
Burde nok blitt flinkere der ja....