Hva er den dårligste boken du noen gang har lest?

Jeg hatet Alkymisten. Likevel var jeg dum nok til å prøve på Elleve sekunder, og den var enda verre.

Ellers: Broene i Madison County. Den eneste filmen jeg har sett som var bedre enn boken.

Skriver under på Sofies verden (ikke fullfør) og det aller meste av Anne Holt. Også har jeg kommet i skade for å lese en av disse Shopaholiker-bøkene. For noe fordummende, kvinnefiendtlig møl.

Sofies verden ja, den også.

turi skrev:

Den John Irving boka om han som leter etter faren sin. :creepy:, leste den rett og slett ikke ferdig, og det bruker jeg å gjøre.

Jeg trodde jeg var den eneste i verden. Til jeg finner deg eller noe sånt?

Albertine skrev:

Jeg trodde jeg var den eneste i verden. Til jeg finner deg eller noe sånt?

Du er ikke alene!!

Anne Holt sin 1222 syns jeg var kjempedårlig.

Det må være en av de "sann-historie-" (yeah, right) tårevåt-triste bøkene om narkomane og prostitusjon og jeg vet ikke hva, som vi leste på ungdomskolen. Og som vi syntes var riktig så bra. Det var den gang vi trodde det var helt sant at en narkoman jente skrev dagbok på servietter og kvitteringer, og greide å holde orden på alt dette til tross for at hun sov under åpen himmel og i det hele tatt, fordi det sto jo det i boka.

Camomilla skrev:

Anne Holt sin 1222 syns jeg var kjempedårlig.

Jeg også, enda det var en bok jeg trodde kom til å bli midt i blinken. :not a bullseye:

turi skrev:

Jeg også, enda det var en bok jeg trodde kom til å bli midt i blinken. :not a bullseye:

Det trodde jeg også, men neida der tok jeg feil.

Hattifnatten skrev:

Sataniske vers?

Den fullførte jeg faktisk, men det var en trøttende leseopplevelse.

Jeg likte den boka veldig godt!

Verste bok må bli "Flukten fra Frank" av Herbjørg Wassmo.

Gremli Skremli skrev:

Skriver under på Sofies verden (ikke fullfør) og det aller meste av Anne Holt. Også har jeg kommet i skade for å lese en av disse Shopaholiker-bøkene. For noe fordummende, kvinnefiendtlig møl.

til alt! Jeg hadde fått det for meg at Shopaholiker-bøkene var underholdende chicklit, og ble aldeles rasende da jeg leste den første boken i serien.

Ellers har også jeg Alkymisten på topp, tett fulgt av Charlotte Isabel Hansen, og alt jeg har lest av Anne B. Ragde. Som er Neshov-trilogien og den siste boken hennes. (Den var kanskje aller verst, skikkelig sofapute-foran-ansiktet-litteratur.)

Og så Herfra til 7Eleven.

Ut å stjæle hester, den kom jeg aldri gjennom, men den er sikkert bra. For det sier jo "alle".

Flukten fra Frank - at du måtte minne meg på den da. :går for å lese resten:

Jeg har ingen skrupler med å kaste en bok i veggen og rope entusiastisk "Life's too short" om en bok er for dårlig. Den dårligeste boken jeg har lest gjennom tror jeg er "Senere Lena" av Elstad. Herrelighet for en dårlig skrevet bok, direkte tåpelig hovedperson og idiotisk historie, av Fantasy synes jeg den første boken i Wheel of Time-serien til Robert Jordan sugde hoppetau.

Jeg er uorginal og må toppe med Alkymisten. Av de jeg har fullført og hadde forventninger til. Alle Holt-bøker er også langt oppe på listen, og som sagt også frk. Gavalda.

Jeg begrenser meg til ting jeg har lest ferdig, og tar en «pulp» og en «litterær» bok; The Da Vinci Code av Dan Brown og L av Erlend Loe. Jeg undrer meg fortsatt over hvorfor jeg ikke kastet begge disse med stor kraft etter få sider. Men hvis jeg hadde lest ferdig Sofies verden ville nok den toppet begge to.

Ben "sincerely sorry" Murphy

Den Digitale Festning av Dan Brown. To siders verdt om kryptering, et trelinjers plot og personbeskrivelser mer karikaturaktige enn La Linea - smørt utover 500 sider. The horror!

Jeg har annet å gjøre enn å lese bøker jeg ikke liker. De jeg kan nevne som jeg har et lettere traumatisk forhold til har begge vært pensum en gang i tida ...

Haiene av Bjørneboe og Kimen av vesaas.

Mauser skrev:

Den Digitale Festning av Dan Brown. To siders verdt om kryptering, et trelinjers plot og personbeskrivelser mer karikaturaktige enn La Linea - smørt utover 500 sider. The horror!

Jah! Den var grusom! Grusom I give you!

Dan Brown generelt er håpløs, men der overgikk han seg.

Det var imidlertid verdt å lese DaVinci for å ha gleden av å fryde meg over Madonnagåten. Den gjorde det verdt det.