Dette må STATEN ordne opp i!

Jeg mener på ingen måte at dette er enkelt. Som sagt er jeg inderlig glad i velferdsstaten og betaler min skatt med glede. Samtidig som jeg mener at det har et par uønskede bieffekter også.

Minner meg om en kollega som fikk følgende trussel for et par uker: "ok, dere skal få en sjanse til å fikse livet mitt. En sjanse til sier jeg bare!

Eh, javel. Vi skal bistå, men det er nå en gang ikke slik at det er saksbehandleren sin feil at vedkommende ikke vil motta behandling eller har misligholdt boligen sin for ørtende gang.

Det er veldig vanskelig. Det er helt klart tilfeller der jeg tenker at vi faktisk gjør folk en bjørnetjeneste, mens man i andre tilfeller ikke har rammer til å gi den hjelpen som de faktisk trenger.

Jeg tror det er nærmest umulig å finne et system som gjør at folk får all hjelpen de trenger uten at noen klarer å snike til seg mer enn de egentlig har behov for. Og så vil jeg heller velge et system hvor noen få får litt for mye enn ett hvor mange får for lite.

For et par år siden mistet jeg jobben, og var så heldig at jeg fikk omskolering via NAV. Et par av de andre på kurset satt i timen og klaget over skattenivået i Norge - samtidig som de fikk dekket kurs og dagpenger av, ja nettopp, skattepenger. Tror opplæring i hvordan samfunnet fungerer bør være ganske så lavt nivå for enkelte...

Dette er vanskelig. På en side har vi et godt velferdssystem og det er lett å få fnatt av de som skriker fordi ikke riktig alt dekkes eller over at de er i en eller annen spesialsituasjon som gjør at de ikke får maksimal uttelling økonomisk fra NAV. Og likedan når noen klager over at man blir trukket i trygdeytelser fordi man mottar lønn, "man får ikke lov til å jobbe".

På den andre siden har du de som er i situasjoner som er åpenbart håpløse, men som faller utenfor det definerte lovverket. Dette har oftest med barns sykdom å gjøre, men også egen sykdom. Det er så vanskelig, helst burde man finne en formel som ga svar på hvem som trenger hva uavhengig av årsak og diagnose.

Men jeg skulle også ønske meg litt mer ydmykhet for hva systemet faktisk bidrar med for den enkelte. Vi har det med å klage både over skattenivået og over kvalitet på tjenestene vi mottar, lønnsnivået til kommunalt ansatte og deres arbeidsforhold.

Jeg synes faktisk det blir noe helt annet å klage over lønna til en hjelpepleier (som vel ligger på omtrent det samme som en gjennomsnittlig trygdeutbetaling) og å klage over at NAV ikke vil dekke utdannelse nr.2 eller sitte hjemme og bruke tid på å ringe pressen fordi bestemors taxi hjem fra sykehuset er forsinket når man like gjerne kunne hentet henne selv. Noen jobber er faktisk ræva betalt, og gjerne de som i utganspunktet ikke er særlig attraktive (stell av syke og gamle) og jeg tror vi alle er tjent med at folk faktisk ønsker å jobbe i det offentlige slik at vi kan få de andre tinga vi har "krav" på slik som skolegang, legehjelp og sykehusplass. Det er faktisk lite som irriterer meg mer enn når privat ansatte presterer å kalle offentlig ansatte for "snyltere."

Hente bestemora si sjølv? Ja, det skulle tatt seg ut!

Da jeg var innom butikken på lørdag satt det en gjeng mellomgamle herrer der og løste verdensproblemer. Jeg rakk akkurat å få med meg hovedinnlegget - det var enkelt og krystallklart; Staten og kommunen har skylda, de er en gjeng med forbanna kjeltringer hele banden! (øredøvende jubel fra tilhørerne)

Jeg hadde lyst til å gå bort og be om utdypende forklaring - samtidig tenkte jeg at det var jo dumt å ødelegge moroa for dem, og helt enige ville vi vel uansett ikke blitt?

Jeg har vært trygdet selv siden 2006 og er ydmykt takknemlig for velferdssamfunnet som har lagt til rette for at jeg 1) kunne få tid til å stable meg på bena og 2)få en utdannelse inn i et yrke jeg og diagnosen min kan klare.

Det er ikke det samme som at jeg ikke har vært borti ting som ikke fungerer, jeg har hatt mine fighter med NAV og håpløst lang og kronglete saksbehandling. Jeg har bannet og svertet og grått, og jeg kan med sikkerhet si at min rekonvalesensperiode har blitt lenger enn den kunne ha vært hvis ting hadde fungert som det skulle i stedet for at jeg måtte slåss og bevise meg selv hvert skritt på veien.
Likevel blir jeg eitrende forbanna på alle "Dette må STATEN fikse" og det massive angrepet på alle enkeltpersoner innad i systemet. Det må gå an å se det store bildet.
Selv om Systemet NAV ikke har fungert optimalt, har jeg hatt en fantastisk saksbehandler som virkelig har gjort mer en forventet for å hjelpe akkurat meg.