Tankefrø: Er du materialist?

Sannsynligvis ... men i hvilken grad? Hvor mye betyr saker og ting for deg? I hvilken grad knytter du din identitet og verdi opp mot det du eier?

Eckhart Tolle skrev:

Er det enkelte ting som på en ubestemmelig måte gir deg en følelse av å være betydningsfull eller overlegen? Føler du deg mindreverdig i forhold til andre som har mer en deg hvis du ikke har disse tingene? Nevner du i forbifarten ting du eier, eller viser du dem fram for å bedre din status i andres øyne og gjennom dem i dine egne?

Er det noen her som har et reflektert forhold til sitt forhold til ting?

Jeg er såpass klar over at jeg er materialist at jeg ikke kan nekte for det.

Liker ikke å se at mine unger er dårligere kledt enn andre, men helst bedre. Og da snakker jeg om praktiske klær, om ull og ordentlige sko. Ikke Levi's og Katvig.

Liker at vi har ordentlige møbler og annet interiør "på utstilling", selv om det i hovedsak handler om min/vår smak.

TV, datautstyr, mobiler, stereoanlegg og andre duppeditter er helt uviktig.
Bare det funker.

Så jeg kan vel trygt si at jeg er materialist, men kun på de områder jeg har personlig interesse i.
Jeg syns likevel ikke at jeg nevner eller fremhever disse tingene til andre. Liker bare å vite for meg selv at det er okei, og så regner jeg med at folk har øyne.

Ved nærmere ettertanke har jeg skrytt uhemmet av OTH-vogna mi, som var den første i Bodø. Følte meg veldig overlegen der ja.

Jeg er materialist og liker å omgi meg med vakre ting som gir meg noe.

Eg er sannelig ikkje sikker på kva eg er

Men eg likar at både eg, mannen og ungane ser rene og pene ut. Eg likar at vi har ein heim som ser noko lunde ut og eg syns det er fint at bilen starte kvar morgen.

Et område eg er svært jålete på er forresten veggane mine. Der får kun original kunst henge.

Eg er visst materialist like vel

tja.. alle møblene våre er brukte... untatt sofaen til 4000,- ellers er alt av bilder malt av familien, og pynteting kjøper jeg aldri..men jeg syns jeg har det fint for det.

Selv er jeg kronisk samler - "kjekt å ha på en uværsdag". Men etter flere arveoppgjør de siste årene og flere uthus fulle med saker og ting, begynner jeg å føle at alle tingene "kveler" meg. Kunne godt tenkt meg å selge unna/gi bort/kaste mer en halvparten. Men gjør jeg det?

Jeg er selvsagt materialist - for det klarer jeg ikke å unngå.

Men jeg liker best de sidene ved meg selv som er antimaterialistiske (er det et ord? :reddforflisespikkerne:. For eksempel så driter jeg ganske mye i hva andre har opp imot hva jeg har.

Ja, det er jeg. På noen områder. Jeg mener at tingene våre sier noe om hvem vi er, derfor er det også noe jeg tenker over.

Jeg vil at de tingene jeg eier skal vise at jeg er en ordentlig person, en som bryr meg om hvordan jeg selv ser ut, at barnet mitt har det bra (gode kvalitetsklær/sko), at jeg er opptatt av sikkerhet (grei bil, men ikke statusbil), at jeg ønsker å ha et koselig hjem (men trenger ikke være dyre ting). Jeg bryr meg ikke om mobiler (for statusens skyld), flatskjermer og denslags.

I tillegg er jeg litt jålete og opptatt av klær og sko.

Hva er en materialist? Definisjon takk

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke er materialist. Jeg har verken bil eller båt eller hytte på landet. Dessuten har jeg ikke merkeklær eller noen slags pynteting i hjemmet mitt, som er ganske spartansk. Lite og enkelt er mitt motto.

Vi har det vi trenger men ikke siste mote eller bedre enn andre osv.

Møblene våre fungerer til det vi har de til men er langt fra det hotteste på markedet.

Vi har ikke hytte, båt, campinvogn.

1 bil har vi.

Så ja, da er vi nok materalister som må ha noen ting men ikke siste innen utviklingen...

Men ja jeg har oppvaskmaskin, vaskemaskin, tørketrommel.

Nja, til en viss grad er jeg vel materialist, men jeg vil ikke si jeg er veldig materialistisk.
(Veldig materialistisk -> alle som er mer materialistiske en meg, jeg setter selvsagt meg selv som normalen 😉 )

Jeg er altfor materialistisk, mer enn jeg liker å være.

Tja...jeg er også litt usikker på defenisjonen av ordet.
Men jeg liker å ha parktiske ting i min nærhet som forenkler hverdagen. Jge kan ikke se for meg meg selv vaske klær for hånd feks. Kanskje å dra det litt langt, men...
Vi har hus, to biler, resier på ferie til syden hvertfall en gang i året. Handler mye og ofte både klær og ting, fordi vi har muligheten til det.
Men jeg går ikke omkring og sammenligner meg med andre som har mer eller mindre, og jeg må ikke ha det siste nye i alt heller.

Så da er jeg vel sånn midt på treet da

materialistisk~is'tisk a2 1 som gjelder materialisme (1) m- historiesyn 2 som legger stor vekt på materielle goder; verdslig; egoistisk

Sitron skrev:

materialistisk~is'tisk a2 1 som gjelder materialisme (1) m- historiesyn 2 som legger stor vekt på materielle goder; verdslig; egoistisk

Takk, da hadde jeg ikke så feil likevel - midt på treet 🙂

Jeg er ikke materialist - slik jeg ville definert eller har kjennskap til ordet.

(Bodde sammen med en noen år, og det vil jeg absolutt ikke tilbake til....Alt skulle være nytt, man skulle ha "alt", man skulle "vise frem alt"....Trives mye bedre nå. Har akkurat det jeg trenger av ting, intet mer, intet mindre. 🙂 )

Jeg er i hvert fall ingen ekstremmaterialist. Selv om jeg også liker fine ting, og av og til "må" ha både det ene og det andre, er det veldig mye annet som er viktigere for meg. Jeg er ikke opptatt av å ha ting bare for at andre skal se at jeg har dem, og så har jeg liten interesse av å måle ting i penger.

Mitt i mellom her tror jeg.

Jeg er matrealist - det tror jeg nesten alle i Norge er.

Jeg har ikke noen spesielle ting som jeg føler for å vise frem på grunn av tingene i seg selv. Det hender jeg føler meg underlegen andre når de tydeligvis er veldig opptatt av ting og styrer verre, men som regel kjeder det meg mer enn det irriterer.

Jeg er mest opptatt av ting når jeg nettopp er blitt interessert i noe. Tingene fungerer som en slags "støtteben" for meg. Feks hvis jeg nettopp hadde begynt å lage iskrem selv ville jeg vært veldig opptatt av type ismaskin, merke osv.