Stykket er nesten forbløffende morsomt, selv om det også er dypt tragisk og har mange groteske elementer, særlig i måten familien og andre forholder seg til Gregor. Skuespillerne er dyktige; jeg leste en omtale som syntes de spilte for "teatralsk", men jeg synes den stiliserte, nesten karikerte spillestilen passet veldig godt til et såpass stilisert stykke som dette jo er. Og så syntes jeg særlig Gregor selv var veldig godt spilt, med "billeaktige" bevegelser og kroppsspråk, men en veldig human og sårbar personlighet og stemme som blir vondere og vondere å se etter hvert som familien blir mer og mer lei av og irritert over ham. Samtidig er det ikke så lett å være familien hans heller, og de er ikke fremstilt som fullstendig onde og fascistiske; det er ikke åpenbart hva som ville vært den "riktige" måten å håndtere det som har skjedd på.
Jeg tror stykket må fungere usedvanlig godt for tenåringer, fordi det er underholdende samtidig som det er seriøst, og det må være et godt utgangspunkt for diskusjoner og analyse. Musikken er for øvrig av Nick Cave og Warren Ellis, den minner en god del om musikken de to skrev til Jesse James-filmen for noen år siden, og den har fått en relativt fremtredende plass i stykket.
