Hvilket forhold har du til kropp og vekt?

alfaCharlie skrev:

Åj, der kom den tilbake igjen, ja.

My thoutghts exactly.

Jeg var gravid sist den var oppe, og nå er ungen snart 4 mnd og jeg har panikk for at folk skal lure på om jeg er gravid igjen. Dette er selvsagt i mitt hode (jeg ser ikke gravid ut selv om jeg ikke er på matchvekt) og underbygger bare at jeg fortsatt har et anstrengt forhold til kropp og vekt.

Nytt år, nye muligheter...

Elinblu skrev:

Jeg synes jeg har omtrent den vekta jeg bør ha i forhold til min høyde - helt til jeg beveger meg inn i vektdiskusjoner på NM. (Les: "Jeg veier 48 kilo og det er altfor mye." Da hender det at jeg føler meg overvektig, dum og lettpåvirkelig som jeg er.)

Nesten ett år og ett svangerskap seinere er vel statusen omtrent den samme - skjønt jeg er nok noe mer nevrotisk. Én kilo tyngre er jeg, eller kanskje to, og litt dvaskere.

Ting har forandret seg litt siden sist jeg skrev i denne tråden, gitt.

Sitron skrev:

Ut fra pollen her, så er du langt fra den eneste som er fullstendig skrudd i hodet, spør du meg!

Øyh, jeg redigerte jo!

Jeg er stor.
180 cm og mange kilo.

Jeg er helt fornøyd likevel jeg. Jeg er i knallform, trener masse. Jeg føler meg pen, faktisk riktig flott. Selvom de fleste neppe vil si det om meg kanskje?

Jeg har vært fedme 3+. Nå er jeg bare overvektig - øvre del på bmi. Jeg bruker typisk 44 i bukser og M/L i overdeler, bortsett fra i BH da - der er jeg selvsagt ikke stor. :grrr:

Magen min er slaskete etter vektnedgang - så slaskete at den er fæl, med mange strekkmerker. Rumpa er ikke akkurat spretten og om puppene ikke er store, så er de til gjengjeld lange og fine.

MEN - jeg elsker kroppen min. Jeg går gjerne i skjørt og liker å pynte meg. Jeg farger håret og bruker sminke og føler meg som den fineste jenta i Norge enda jeg ikke er det egentlig.

Denne kroppen er min, en del av meg. Den bærer meg rundt og svikter aldri. Den har skapt barna mine. Den gir både meg og drømmeprinsen stor glede og jeg liker å stelle pent med den.

Livet er for kort til å gå rundt med nesa i bakken. Og for kort til å gå med vonde sko, uten sammenheng forøvrig.

Etter at jeg ble sammen med drømmeprinsen har jeg lært å se meg selv med hans briller - om enn litt forelskede glass kanskje. Og jeg elsker ham - og han mener at jeg er nydelig. En jeg er så glad i kan ikke ta så feil - ergo er jeg nok flott. 🙂

Anne C skrev:

Jeg hater kroppen min, men hater den litt mindre enn i sommer når jeg veide 18 kg mer enn nå. Jeg har alltid hatt et anstrengt forhold til mat og kropp og sånt. Har vokst opp med en mamma med spiseforstyrelser. Hun fikk det mens jeg var baby og ble "frisk" etter 25 år eller noe. Så jeg er vel litt påvirket av det.... Slanket meg fra jeg gikk i 6 klasse til jeg var 25 år, da bestemte jeg meg for å ikke sulte mer. Og gikk masse opp. Men fikk det mye bedre med meg selv. Nå er jeg på god vei ned igjen og satser på å ha en normalt slank kropp neste sommer eller noe. Helst litt før.

Siden denne tråden kom opp igjen så kan jeg jo justere svaret mitt litt. Jeg hater IKKE kroppen min lenger. Jeg har gått ned 10 kg til siden jeg skrev her sist. Jeg er passe fornøyd, men har fremdeles lyst til å gå ned 10 kg til. Livet mitt er mye bedre enn det var for 28 kg siden og folk påpeker faktisk at jeg er mye blidere og virker mer fornøyd med meg selv. Og det er jo hyggelig å høre! Jeg kan handle klær i nesten butikker jeg ønsker og målet er å komme inn i enda litt flere klær.

Jeg har nå endret kategori. Fra Jeg er veldig overvektig og klarer ikke å gå ned i vekt til Jeg er veldig overvektig og ønsker meg ned i vekt - er på vei.


Jeg har endelig lyktes i å gå ned litt. Ikke kjempemye, men nok til at jeg tror at jeg kan klare å fortsette å gå ned i vekt. Jeg har over over 20 kilo igjen, så det er et langt lerret å bleke. Men i og med at jeg har gått ned litt i vekt, så har jeg skjønt at det faktisk ikke er alfa og omega. Jeg er ikke plutselig et nytt og bedre menneske, jeg er ikke mer lykkelig, dagliglivets problemer er der like fullt. Det eneste som har skjedd er at jeg har gått ned i vekt. Punktum.

Svigermor kommenterer og sier at "but NOTHING is better than that". Jeg er ikke enig. Jeg er glad for at jeg har gått ned i vekt. Det er lettere å bevege seg, flysetene er ikke fullt så trange, klærne sitter penere osv., men det føles ikke så ufattelig viktig lenger. Det finnes faktisk uendelig mange ting i verden som er "better than that".

Jeg er er veldig overvektig og på vei ned.
Enn om noen billedlig sett hadde kappet av meg hodet - da hadde jeg blitt tynn da.

Divine skrev:

Det finnes faktisk uendelig mange ting i verden som er "better than that".

Nettopp! Det er så vanvittig merkelig at ikke flere skjønner dette. At folk lar seg presse under dette kroppsjaget. VI er forbrukerne, VI sitter med makten. Om man bare klarer å åpne øynene.

Sitron skrev:

Jeg må ærlig talt si at jeg spyr litt av disse "jeg er passe men syns jeg er feit" folka.

Forøvrig er det ingen passende alternativer for meg.

Hvilket alternativ hadde vært passe for deg, Sitron?

Jeg har stemt og jeg er alene om det.

"Jeg er ganske overvektig og ønsker meg ned i vekt - er på vei"

Sitron - da er du enten undervektig og synes du er for tykk eller overvektig og glad.

Jeg unner deg det siste - det er godt å være fornøyd. 🙂

Har stemt. Skiller meg, dessverre, ikke fra flertallet.:o

Skulle ønske eg klarte å godta meg sjølv slik eg er no.
No strammer omtrent alle klær eg har (nokon er for små) og syns det blir voldsomt å bytte ut heile garderoba. Eg for heller skjerpe meg og gå ned dei kiloane som trengs så har eg flust i flotte klær og blir meir fornøgd sjølv. Eg blir aldri hverken slank eller tynn men veit eg blir fornøyd når alle klæra mine sitt fint.

Jeg har nettopp gått ned 10 kg etter fødsel nr. 2 og er der jeg var etter fødsel nr. 1. Det ville like vell være kjekt å gå ned 4 kg til for da har jeg masse masse fine klær på loftet som ligger og venter på meg.

Jeg er litt overvektig men på vei ned.

Dvs.. jeg driter egentlig i det om jeg ikke klarer det. Men ideelt sett, så skulle jeg kvittet meg med 5-7 kg.

Jeg var gravid da jeg svarte her, men tok utgangspunkt i vekten før jeg ble gravid. Jeg fødte for 5 mnd siden og veier 5-6 kg mindre enn før jeg ble gravid og er fornøyd med vekta. Nå trenger jeg bare å stramme opp litt før vekten begynner å gå oppover igjen etter ammeperioden.

Jeg ser meg i speilet og ser at kroppen ser veldig bra ut etter 4 svangerskap. Håper jeg klarer å holde på den tanken.

Det er 20 kilo for mye av meg nå. Jeg er alldeles ikke fornøyd med det, og håper jeg ved enden av 2009 har mistet minst halvparten av dem.