Hmf ... her er løsningen på hvorfor sykefraværet øker

http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article1390482.ece

Så det så. Halleluja, jeg bøyer meg i støvet over hva de har funnet ut.

Jeg får ikke til å tyde om du er enig eller uenig i hva de har funnet ut, eller om du legger den ut litt nøytralt for å se hva vi andre sier?

"generell økning i helse og leverstandard"

Godt å vite at leveren stort sett har det bedre enn før.

Litt for å høre hva dere andre syns, og så er jeg ikke helt enig. Jeg merker selv at med min jobb og min omsorgsbyrde så er det ikke arbeidsmoralen som svikter når jeg ikke klarer å komme meg på jobb. Og de aller fleste jeg kjenner går på jobb om så tunga henger som et slips og man skjelver i beina. Unntak fins helt sikkert, men det er nok ikke regelen, samme hva denne forskeren måtte tro. Mener jeg.

Jeg tror ikke noe på at nordmenn har lavere arbeidsmoral.

Arbeidslivet har blitt betydelig tøffere siden jeg begynte å jobbe i 1984. Dersom man blir syk og ikke kan gi optimalt i jobben sin så er man raskt et problem på arbeidsplassen. Hardt arbeidspress og harde krav til økonomisk inntjening gir lite rom for ansatte som ikke kan gi full innsats i jobben.

Det er umulig å diskutere sykefravær med utgangspunkt i å skulle lete etter en årsak til økningen. Den er sammensatt av alt. Og ja - lavere arbeidsmoral blant en del er en del av problemet. Selv om hver enkelt av oss faktisk føler at vi har høy arbeidsmoral - så betyr det ikke at det ikke finnes mange der ute som ikke har. Og kanskje - bare kanskje, har ikke vi selv så høy moral som vi tror. :dukker: Men, å se hvert enkelt element for seg og diskutere om det er årsaken, vil bare resultere at man konkluderer med at det alene ikke kan forklare årsaken.

Jeg tror større krav til effektivitet, ugunstigere arbeidstid, flere roller både i arbeidslivet og hjemme gjør at man rett og slett sliter seg ut. Og det tror jeg i liten grad skyldes lav moral, snarere høy.

Merker godt selv etter jeg ble syk i vår at jeg ikke henger med jobbmessig, men det er jo ingen ting noen kan gjøre ved det. Jeg er for frisk til å sykemeldes, og for syk til å jobbe, ergo går jeg på jobb og gjør så godt jeg kan. Resultatet blir jo slett ikke som jeg ønsker. Og i stedet for at arbeidspresset minker så blir det større. Likeledes på hjemmebane. Det vil ingen ende ta noen steder.

Libra skrev:

Det er umulig å diskutere sykefravær med utgangspunkt i å skulle lete etter en årsak til økningen. Den er sammensatt av alt. Og ja - lavere arbeidsmoral blant en del er en del av problemet. Selv om hver enkelt av oss faktisk føler at vi har høy arbeidsmoral - så betyr det ikke at det ikke finnes mange der ute som ikke har. Og kanskje - bare kanskje, har ikke vi selv så høy moral som vi tror. :dukker: Men, å se hvert enkelt element for seg og diskutere om det er årsaken, vil bare resultere at man konkluderer med at det alene ikke kan forklare årsaken.

Libra skrev:

Det er umulig å diskutere sykefravær med utgangspunkt i å skulle lete etter en årsak til økningen. Den er sammensatt av alt. Og ja - lavere arbeidsmoral blant en del er en del av problemet. Selv om hver enkelt av oss faktisk føler at vi har høy arbeidsmoral - så betyr det ikke at det ikke finnes mange der ute som ikke har. Og kanskje - bare kanskje, har ikke vi selv så høy moral som vi tror. :dukker: Men, å se hvert enkelt element for seg og diskutere om det er årsaken, vil bare resultere at man konkluderer med at det alene ikke kan forklare årsaken.

Ja, jeg tror heller ikke dette er hele svaret. Men et sted må man jo begynne. Når man forsker eller diskuterer kan man ikke se på alt samtidig. Da vet man jo ikke hva som kommer av hva og hva som egentlig er to sider av samme sak osv. I tillegg til at det blir altfor mye da.

Man må begynne med et fenomen (dårlig arbeidsmoral) og se hvordan det kan være med på å forklare feks økt sykefravær. Så kan man se på et annet fenomen (tøffere arbeidsforhold). Så, når man har etablert en rekke faktorer kan man se hvordan de virker sammen i å øke sykefravær og forhåpentligvis bruke kunnskapen til å redusere sykefraværet også.

Det blir helt feil å avfeie alle mulige forklaringer som at "nei dette er ikke hele svaret, så dette er helt verdiløst". Og husk også på at det ganske sikkert er journalisten som har laget overskriften "Sykefravær skyldes dårligere moral". Hvis man finleser teksten så sier forskeren at han mener at dette er en hovedårsak (dvs at det finnes flere, det er ikke selve Årsaken). I neste avsnitt nevnes også andre faktorer "Han understreker at det er forhold som taler for økende sykefravær, nemlig hardere krav og høyere tempo i arbeidslivet, og at det er flere kvinner i lønnet arbeid."

Og til syvende og sist - kan forholdene påvirke hverandre. Tøffere arbeidsmarked kan kanskje ha innvirkning på arbeidsmoralen?

Libra skrev:

Og til syvende og sist - kan forholdene påvirke hverandre. Tøffere arbeidsmarked kan kanskje ha innvirkning på arbeidsmoralen?

Men er arbeidsmarkedet virkelig tøffere? Vi jobber mindre enn før, mange har mer fleksible arbeidstider, og generelt er arbeidsmiljøet bedre enn for 10 år siden.

rine skrev:

Men er arbeidsmarkedet virkelig tøffere? Vi jobber mindre enn før, mange har mer fleksible arbeidstider, og generelt er arbeidsmiljøet bedre enn for 10 år siden.

Dette er synsing på høyt nivå. Men jeg tror det arbeidlivet som endel kvinner lever i er blitt tøffere. Da snakker jeg om det offentlige helsevesenet som mer og mer har begynt å oppføre seg som en privat arbeisgiver med det unntaket at de ikke satser på sine arbeidstagere som i det private. Det blir færre på jobb, færre faste stillinger, jobben er nedleggingstruet, man går i turnuser som er mer og mer spekulative for å få billigst mulig arbeidskraft slik at budsjettene går ihop, alle goder man ikke har definitivt krav på faller bort etc. Legg til lite medbestemmelsesrett, korte varslingsfrister, en turnus på papiret og en som "egentlig" gjelder og stadige beordringer så begynner du å se konturene av en typisk kvinnearbeidsplass. Der du tjener dårlig og har null muligheter til avanse med mindre du er interessert i å bli en med ansvar for å få budsjettet til å gå i hop.

Det offentlige har blitt tøffere de siste åra. Man tjener i samfunnsperspektiv ikke bedre, men sikkerheten og fleksibiliteten i jobben er ikke den samme som den var for noen år siden. Jeg tror at mye av det som er blitt bedre og lettere i arbeidslivet hovedsaklig kommer andre til gode.

rine skrev:

Men er arbeidsmarkedet virkelig tøffere? Vi jobber mindre enn før, mange har mer fleksible arbeidstider, og generelt er arbeidsmiljøet bedre enn for 10 år siden.

Jeg kan kun snakke for helsevesenet. Beboere/Pasienter ved ulike sykehjem er langt dårligere enn for 10 år siden. Det skal svært mye til for å havne på sykehjem og da er de fleste svært dårlige pleiepasienter. Det vil si en mye tyngre belastning. Det er ikke flere ansatte pga denne belastningen snarere tvert om.
Ved de sykehusavdelingene jeg kjenner til er det skåret ned til beinet når det gjelder ansatte. Det vil si at nyansatte ikke får den oppfølgingen/tryggheten de trenger. Mye mere total belastning på de som jobber. Ikke uten grunn at i mitt kull fra 89 så er det mange som flykter og har flyktet fra yrket. Ja i endel typiske kvinneyrker er det blitt tøffere, og det har igjen ført til mere sykefravær. Nå skal det sies at det jeg erfarte både som ansatt og som leder (Er pr tiden ikke ansatt som sykepleier) så skulle det mye til før mine kollegaer ble hjemme.

rine skrev:

Men er arbeidsmarkedet virkelig tøffere? Vi jobber mindre enn før, mange har mer fleksible arbeidstider, og generelt er arbeidsmiljøet bedre enn for 10 år siden.

Det er vel nettopp derfor det kan hende at arbeidsmoralen er "dårligere" enn for noen tiår siden. For meg er det soleklart at tøffere arbeidsmarked kan medføre at folk skjerper seg i forhold til hvilken innsats de gjør på jobben – også i forhold til sykedager og fravær.

Jeg har vel brukt to egenmeldingsdager i år, mener jeg å huske, og hvis jeg hadde stått i fare for å miste jobben eller bli trukket mye i lønn for å være hjemme de dagene, hadde jeg ganske sikkert gått på jobb i stedet for å være hjemme. Det er jo ikke slik at jeg ikke kan gå på jobb med feber, tett nese og vondt i hodet, men slik mine arbeidsforhold er pr. i dag, velger jeg å la akkurat det være og bli hjemme i stedet.

Katte og jeg tenkte på det samme og på samme tid:)

Katta skrev:

Dette er synsing på høyt nivå. Men jeg tror det arbeidlivet som endel kvinner lever i er blitt tøffere. Da snakker jeg om det offentlige helsevesenet som mer og mer har begynt å oppføre seg som en privat arbeisgiver med det unntaket at de ikke satser på sine arbeidstagere som i det private. Det blir færre på jobb, færre faste stillinger, jobben er nedleggingstruet, man går i turnuser som er mer og mer spekulative for å få billigst mulig arbeidskraft slik at budsjettene går ihop, alle goder man ikke har definitivt krav på faller bort etc. Legg til lite medbestemmelsesrett, korte varslingsfrister, en turnus på papiret og en som "egentlig" gjelder og stadige beordringer så begynner du å se konturene av en typisk kvinnearbeidsplass. Der du tjener dårlig og har null muligheter til avanse med mindre du er interessert i å bli en med ansvar for å få budsjettet til å gå i hop.

Det offentlige har blitt tøffere de siste åra. Man tjener i samfunnsperspektiv ikke bedre, men sikkerheten og fleksibiliteten i jobben er ikke den samme som den var for noen år siden.

Det er ikke synsing, nei. Man har mer fokus på arbeidsmiljø nå til dags, og flere og flere arbeidsplasser åpner opp for fleksible arbeidsløsninger. (Hjemmekontor f.eks) Men, klart: Hjemmehjelper og sykepleiere kan ikke ha hjemmekontor. Jeg mener forresten at det var/er et prosjekt her i Bergen med sekstimersdag for hjemmehjelper. Synes å huske at det skulle bli avviklet fordi sykefraværet ikke gikk ned (i så fall bare marginalt) på tross av denne ordningen. Noen som husker alle detaljene i den saken?

rine skrev:

Det er ikke synsing, nei.

Beklager, Rine, jeg mente at det var jeg som synset, ikke du. Jeg ser nå at det ser annerledes ut.

Men jeg mener også å huske noe om en sekstimersdag som ikke førte til lavere sykefravær. Fleksibilitet burde helt klart telle i positiv retning.

Jeg fikk bare lyst til å kommentere noe over om at det i nedskjæringstider skjer en skjerping. Dette er bare delvis tilfelle. Hvis man opplever at alle goder blir revet bort og arbeidsgiver ikke evner å spille på lag med de ansatte slik at det føles som om alt tres nedover hodet på dem, blir ikke stemningen god. Og på offentlige arbeidsplasser der noen sitter trygt og andre ikke helt uavhengig av innsats, kan fort en slik fjerning av all tillit og alle gulrøtter føre til at man ikke blir like lojal. Ikke slik at man skulker, men slik at det det skal litt mindre sykdom før sykdom+belastning på jobb = for mye.

Katta skrev:

alle gulrøtter føre til at man ikke blir like lojal. Ikke slik at man skulker, men slik at det det skal litt mindre sykdom før sykdom+belastning på jobb = for mye.

Mulig dette er tilfelle i enkelte yrker og kanskje hvor en ikke er så avhengig at en stiller opp. Men min erfaring fra kommune og fylket (Helsetjentesten) så opplevde jeg at de som jobbet der sto på til de nærmest stupte nettopp pga dårlig samvittighet ovenfor kollegaer som da var på vakt. Det medførte at de ble sykemeldte langt lengre enn om de hadde kastet inn håndkleet tidligere.