Jeg holder for øyeblikket på med med Berge, av Jan Kjærstad. Det handler på et vis om 22. juli, uten å gjøre det. Snedig skrevet om tiden rundt terrorangrepet, og forbausende morsom selv om bakteppet er fælt.
Ellers har jeg nettopp lest Tante Ulrikkes vei, og anbefaler den sterkt. Godt skrevet bok, som både er gjenkjennelig og sår og fin. Godt skrevet om menneskelige mekanismer, å være ung, ha for mye ansvar, gleden og byrden ved å representere og rett og slett en viktig bok.
Nå leter jeg etter noe ala A Tale for the Time Being og Were'd you go, Bernadette? som har vært mine favoritter fra de foregående sommerne.