Kronikk i Aftenposten - hva er et barn?

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3679216.ece

Interessant kronikk i Aftenposten i går, synes jeg. Hun tar jo opp mye. Har bare lest den en gang, mens jeg gikk på tredemølle i går, så bør lese den en gang til før jeg fordøyer den, men umiddelbart synes jeg det var en god kronikk.

Hun har i hvertfall lest sin Berit Bae, ser jeg.

Men sånn utenom det, hun er inne på noe veldig viktig - det å ta barn på alvor og annerkjenne at de faktisk er mennesker med egne rettigheter, tanker og meninger.

Jeg synes det hun sier om at barn har rett på privatliv er veldig viktig, men jeg skjønner at jeg er sær på det. Jeg synes for eksempel det er superrart at folk legger ut bilder av barna sine her på foreldreportalen, men det er nå meg. Sånn som jeg er (og jeg er klar over at mange hadde syntes det hadde vært toppers altså så man får nå se an barnet) så hadde jeg blitt veldig sint på mine foreldre om jeg hadde funnet ut at de hadde lagt ut bilder av meg og fortalt om mine problemer på et slikt forum.

LItt enig og litt uenig med deg Esme.
Når det gjelder å legge ut om sine barns problemer og spørre om råd her kan på mange måter være bedre enn å snakke med naboen eller venninnen om det.
Ei jeg kjenner opplevde nettop å få sprøsmål om hvordan operasjonen til sønnen hadde gått. Han hadde litt pusteproblemer når han ble født og brukte cpap en liten stund. Det var også snakk om han hadde en infeksjon, men alt ordnet seg uten inngripen bortsett fra cpapen. Tydelig at en fjer hadde blitt til fem høns IRL.
Her inne har man i alle fall alt sort på hvitt sånn at ting ikke eskalerer slik. Og man kan holde det litt mer for seg selv, enn om man forteller det IRL.

Ang bilder har jeg selv vært litt i tvil på hva jeg skal gjøre, men jeg har lagt ut et par bilder her, og faktisk noen på fb også. Det er litt sånn at "alle"gjør det. Men jeg er veldig bevisst på at det ikke skal legges ut bilder uten min tillatelse, og at bildene skal være påkledd.

Litt off topic kanskje men...

Ang kronikken så berørte hun flere punkt som jeg har tenkt en del på. Noe traff, og annet ikke.

Det med at barn nesten blir sett på som status-symboler synes jeg er et tegn i tiden. Typiske blogger, som feks dentinista sin, og som har vært MYE i media, ser jo nesten barna ut som deler av et interiør, som skal matche mest mulig med interiøret.

Guttungene mine matcher interiøret vårt - rotete og rufsete, kalles den stilen.

Jeg synes artikkelen priker borti mye som kunne vært interessant å gjøre et dypdykk i, men forøvrig synes jeg den vingler fra tema til tema og mangler en rød tråd.

Nå har jeg ikke lest, men henger meg fortsatt opp i at det ikke er så rart om barna matcher "interiøret", interiøret mitt er jo min stil, og jeg kjøper klær til barna som er min stil, og det er stort sett samme greia, altså.

Det betyr ikke at de er dekorelementer i livet mitt - bortsett fra at de selvfølgelig er usedvanlig vakre.

Berit Bae er bra! Jeg kommer garantert til å bruke noen av hennes ord til eksamen uansett hvilken oppgave det blir. Annerkjennede kommunikasjon.

Himmel, her var det mye vinglete pisspreik.

- Hvis man benytter seg av surrogatmødre, så er det utelukkende fordi man trenger miniterapeuter? Skillet gjelder surrogati, ingen i gruppen av ikke-sliterne får barn for å dekke egne behov?
- Barn skal ikke påvirkes av sine foreldre til å velge religion? (Skal vi avlyse julen, eller skal vi kjøre trippel-løp med Id, jul og Hanukkah? Skal vi synge Rosenborg-sangen etter Brannsangen, for sikkerhets skyld?)
- Barn blir snakket mest om men lyttet minst til? Hallo? Jeg prøver, men det temmelig vanskelig å få noe vettugt ut av 4-åringen. Jeg har registrert at han ønsker seg en is til, den andre, og det etter at han har slukt i seg en stor sjokolade til lørdagsgodter. Mulig jeg har krenket ham da, ved å nekte ham dette ..

Jeg liker bedre når folk er litt mer løsningsorienterte ...

Jeg reagerte på akkurat det samme som Kif, og særlig det med surrogati. Barn som ikke kan få barn, og som endelig fikk det, de har skaffet seg terapeuter? Que?

Og at vi ikke hører på barna også synes jeg er rart å si. Vi gjør jo knapt annet enn å konversere barna, bekymrer oss over problemer de møter og engasjerer oss i alt de er interessert i.

Ikke lest kronikk. Enig med Esme mht det å "utlevere" barna i teorien, men ikke nødvendigvis alltid i praksis. Jeg ser ikke problemet med å vise fram et pent bilde på nettet, med mindre man dekker ungen til fullstendig i RL heller. Å legge ut krenkende bilder bli en annen ting.

På samme måte ser jeg ikke problemet med å fortelle ting om ungene, verken på nett eller i RL, så lenge det man forteller ikke krenker barnet. Og så kjenner man forhåpentligvis barnet sitt og vet hvor grensen sånn ca går? Noen har ekstroverte barn som elsker å bli vist fram/vise seg fram, andre har introverte barn som dør om omgivelsene blir gjort oppmerksomme på at de er til. Det finnes ingen universell sannhet mht rett og galt, men det finnes helt klar ytterpunkter for hva man bør tillate seg.

Inagh skrev:

Guttungene mine matcher interiøret vårt - rotete og rufsete, kalles den stilen.

Jeg syns det virker som hun er veldig inne i oppgaven jeg regner med at hun skriver, og får derfor litt tunnelsyn. Hun har noen gode poenger, men generaliserer litt vel mye, og setter forutsetninger som rett og slett ikke henger på greip. At barn ble sett på som gaver før i tiden i motsetning til nå på grunn av "nye" muligheter til å få barn syns jeg er reinspikka tull, i tillegg til at man kan argumentere med at det er ikke så hyggelig eller respektfullt å bli sett på som en gave heller.

I forhold til å respektere barnas privatliv ift. hva man forteller om dem i offentligheten er noe jeg kjenner på og vurderer hele tiden, men er heller ikke noe som har kommet med teknologien, selv om "breddespredningen" har forandret seg. Jeg har møtt nok av foreldre som forteller intime og pinlige detaljer om barna sine som en måte å konversere med vilt fremmede på, selv med barna tilstede, så sladrete mennesker har alltid eksistert.

Jeg synes kronikken er ganske dårlig, og forstår ikke hva hun forsøker å formidle. At ikke alle barn har det bra?

Jeg synes den var interessant. Har allerede prikket Esme fordi jeg er enig med det å legge ut bilder av barna og å fortelle veldig personlige ting om dem. Jeg skjønner jo at mange gjør det siste, spesielt her inne, for man får faktisk mange gode og objektive råd her, men jeg er likevel skeptisk til å gjøre det selv. Sosiale medier er så nytt at jeg tror vi kommer til å få mange saker i framtiden der "voksne barn" føler seg utlevert av foreldre på nett. Jeg synes det er koselig å se bilder av andres barn, både her inne og på FB, men jeg legger ikke ut bilder på FP selv. Var faktisk skeptisk til å gjøre det på FB også, men så kom det så mange forespørsler fra folk jeg ikke har sett på en stund som hadde lyst til å se de, så jeg ga etter for "presset." På FB er det jo uansett bare folk som har mulighet til å se barna RL, og som vet hva de heter, som får se, så jeg føler ikke at det er så farlig.

Og så tror jeg nok noen ser på barn som en slags "ting," de matcher og skal vises fram, på samme måte som en ny bil eller en sofa. Jeg har iallfall inntrykk av det, men jeg håper jeg tar feil.

Jammen, dette er jo bare pinlig! Ustrukturert og litt flaut å lese, dårlige argumenter og gjespende kjedelige banaliteter. Litt for enhver smak, altså. 😀 Eneste litt morsomme var det hun skrev om surrogatmødre, men det var morsomt bare fordi det var så bortinatta uhørt. Jeg la merke til denne kronikken før den ble tatt opp her på FP og tenkte at "dette er jammen en jævlig dårlig kronikk". Rett og slett.

Det har vært smakløse idioter som har blitt foreldre til alle tider. Artikkelen tyder på at det fremdeles er slik.

Ny mote å overvåke barnet med hemmelig gps da. Men jeg vet ikke om den er så mye verre enn den gamle med å dukke opp som troll i eske overalt eller å lese dagbøker og hva de nå drev med.

Selvsagt har barn krav på privatliv. I økende grad etterhvert som de vokser til. Jeg legger ikke ut bilder av mine unger på åpne fora eller halvåpne fora. Men jeg har hatt et bilde eller to i bloggen i sin tid som noen få har sett. De fleste ble nok ikke så sjokkert siden de jo har møtt mine barn i rl.