Kvinner vil at mannen skal tjene mest (NRK)

Dette forbauser meg faktisk, og er ikke representativt for min omgangskrets.

Akkurat nå lever vi litt tradisjonelt. Jeg har en mye dårligere betalt jobb enn mannen min og jeg jobber litt kortere dager. Vi har lik utdanning og jeg søker andre jobber nå, så den dagen jeg faktisk bytter er det hans tur til å jobbe litt redusert. Da blir jeg hovedforsørger igjen, som jeg også har vært det tidligere.

Det er mye lettere å få AS Familien til å gå rundt hvis ikke begge jobber 100%, men det er ikke gitt at det alltid er jeg som skal jobbe deltid. Jeg blir forundret over at så mange ikke regner det som sitt ansvar å bidra på lik linje med mannen og jeg er overrasket over at så mange menn ønsker seg deltid. Det aner meg vel at de ikke akkurat drømmer om en dag i uken der de kan få gjort unna ukeshandling, rydding, baking av brød og annet som gjør hverdagen lettere slik kvinner vel i mange tilfeller bruker slike dager.

allium skrev:

Men da ville du ha aleneansvaret hjemme, ikke sant?

Det som forbauser meg, er hvor mange som mener at de har rett til å bli forsørget, samtidig som de forlanger at mannen skal ta halvparten av husarbeidet.

OG vil jobbe 80 % for å ha en dag til shopping og kafé.

Et sånt drog ville ikke jeg ha forsørget, i hvertfall.

Dette er litt som de damene som er mot kvinnelig verneplikt, fordi de føder barn. Noe de forøvrig mener er en samfunnsplikt. Siste jeg sjekket var det høyst frivillig å sette barn til verden, mens det å gi noen ynkelige måneder for landet burde være noe alle gjorde. Men menn skal altså BÅDE avtjene tvungen verneplikt OG delta 50 % i hjemmet med hus og barn OG dra inn mesteparten av pengene, mens damene forlanger å ha hele fødselspermisjonen "sin" for seg selv, jobbe 80 % og kose seg. Er det rart menn dør yngre?

Fusilli skrev:

Dette forbauser meg faktisk, og er ikke representativt for min omgangskrets.

Ikke min heller, men det aner meg at de fleste her på FP er mer likestilt, har høyere utdanning og er bevisst på dette enn snittet.

Madam Mim skrev:

OG vil jobbe 80 % for å ha en dag til shopping og kafé.

Et sånt drog ville ikke jeg ha forsørget, i hvertfall.

Kjenner dere disse kvinnene? Jeg blir lettere sjokkert og forbauset over alle egenskapene dere tillegger disse kvinnene. Er denne drittkastingen en måte å fremhevne dere selv på?

Mannen og jeg har omtrent like høy utdanning. Vi holdt følge lønnsmessig lenge, men de siste åra har han dratt ifra. Det har sammenheng med at han er i en bransje der lønnspotensialet er langt større enn for meg, som er filolog. Slik sett "forventer" jeg vel på en måte at han skal tjene mer enn meg. (Det blir han også pent nødt til hvis han skal få seg det fete huset som han fabler om. ) Jeg synes likevel det høres rart ut om han skulle kalles hovedforsørger, for vi tjener egentlig godt begge, to og ville ikke ha bukket under om hvem som helst av oss var hjemmeværende i en periode.

Skremmern skrev:

Kjenner dere disse kvinnene? Jeg blir lettere sjokkert og forbauset over alle egenskapene dere tillegger disse kvinnene. Er denne drittkastingen en måte å fremhevne dere selv på?

Jeg anbefaler å ta en tur i en barnebursdag i Holmenkollen, på Bygdøy eller Ullern. Lytt og lær.

Jeg forsøker overhode ikke å fremheve meg selv. Jeg reagerer på urettferdigheten i dette.

Elinblu skrev:

Jeg synes likevel det høres rart ut om han skulle kalles hovedforsørger, for vi tjener egentlig godt begge, to og ville ikke ha bukket under om hvem som helst av oss var hjemmeværende i en periode.

Eg forstår i allefall hovudforsørgar som den som har ansvaret for at pengane trillar inn. Dersom begge to er "økonomisk uavhengige" vil eg ikkje seie at den eine er hovudforsørgar sjølv om han/ho kanskje tjener mange hundre tusen meir enn partneren. Eg synest t.d. ikkje at ein mannleg lege i 100% stilling kan kallast hovudforsørgar dersom han har ei kone som er sjukepleiar i 100 % stilling.

Jeg tviler egentlig ikke på at slike kvinner eksisterer, på samme måte eksisterer det late, uansvarlige menn. Jeg antar bare at denne gruppen er i et sterkt mindretall og ikke representative for noe som helst. Eller regner du med at tallene i HI er kvinner som føler og tenker slik du beskriver?

Mannen og jeg har studert det samme bare at han nøyde seg med hfag og jeg tok drgrad. Jeg var i tillegg på arbeidsmarkedet før ham, så det er rimelig naturlig at jeg tjener mer enn ham.

Alfa skrev:

Eg forstår i allefall hovudforsørgar som den som har ansvaret for at pengane trillar inn. Dersom begge to er "økonomisk uavhengige" vil eg ikkje seie at den eine er hovudforsørgar sjølv om han/ho kanskje tjener mange hundre tusen meir enn partneren. Eg synest t.d. ikkje at ein mannleg lege i 100% stilling kan kallast hovudforsørgar dersom han har ei kone som er sjukepleiar i 100 % stilling.

Godt definert, jeg er helt enig.

Tjener mer enn mannen.

Madam Mim skrev:

Jeg anbefaler å ta en tur i en barnebursdag i Holmenkollen, på Bygdøy eller Ullern. Lytt og lær.

Jeg tror det er en rimelig marginal gruppe damer du snakker om nå, Mim.

De jeg kjenner som har jobbet litt redusert i perioder, meg selv inkludert, har gjort det for å ha mer tid med ungene og/eller for å få unna en del ting som må gjøres i en familie, husvask, husholdningsinnkjøp o.s.v., sånn at kveldene og helgene blir mer avslappet for hele familien. En del av dette kunne sikkert gjøres av andre og tjenesten kjøpes inn, men målet har i hvert fall hvert å gjøre hverdagen litt lettere for hele familien, ikke å shoppe og sitte på kafé.

Siden jeg er oppdratt av en sterk og selvstendig kvinne som den meste av tiden var aleneforsørger og (da hun ble samboer med min stefar) var fast bestemt på at hun skulle stå på egne ben på alle måter, så var jeg ikke forberedt på dette.

Som voksen opplever jeg at en del andre kvinner har menn som tjener mer enn dem og dermed noen ganger stiller seg uforstående til en del av mine tanker om økonomi etc. På samme måte som jeg før opplevde at enkelte antok at noe måtte være galt med meg som mor siden min mann tok seg såpass mye av barna som han gjør (og at jeg "lot" ham *skingrestemme*), så har jeg også merket antagelsen noen ganger om at mannen min må ha "sviktet" som forsørger siden jeg altså står for mest av inntekten.

Det er selvsagt ikke alle som tenker slik, og jeg merker at dette er i rask endring til det bedre. Men det er slett ikke uvanlig at jeg treffer på kvinner som nesten stiller seg uforstående til at min inntekt ikke bare er for lommepenger og noen småregninger.

Jeg tror jeg kan takke min fine innvandrerbestefar for mye av dette. Det var bl.a. han som pushet min mor litt slik at hun ikke dengang skulle droppe ut av utdanningen fordi hun nå var gravid og gift med bygdas prestesønn. Andre betegnet nok hennes fortsatt skolegang som alt fra "nykker" til dårlige mor/kone-egenskaper.

Men altså; jeg tror mye er i endring og at det skjer ganske raskt. Jeg tror derfor det ville ha vært interessant å se og sammenligne aldersgruppene av de kvinnene som ble spurt. Jeg er rimelig sikker på at man kan se et generasjonsskille. Heldigvis.

Nenne skrev:

Jeg tror det er en rimelig marginal gruppe damer du snakker om nå, Mim.

De jeg kjenner som har jobbet litt redusert i perioder, meg selv inkludert, har gjort det for å ha mer tid med ungene og/eller for å få unna en del ting som må gjøres i en familie, husvask, husholdningsinnkjøp o.s.v., sånn at kveldene og helgene blir mer avslappet for hele familien. En del av dette kunne sikkert gjøres av andre og tjenesten kjøpes inn, men målet har i hvert fall hvert å gjøre hverdagen litt lettere for hele familien, ikke å shoppe og sitte på kafé.

Det tror jeg også, Nenne, men av en eller annen grunn er det alltid slike kvinner det snakkes om.

Og ang husarbeid, så deler vi på det til tross for at jeg er hjemmeværende. Vi har til og med vaskehjelp, vi. Jeg tar meg av to barn, og med mindre det er sjukdom i heimen (som idag), har jeg ikke tid til husarbeid. Det krever mye å aktivisere en fire-og-et-halvt-åring samtidig som man tar seg av en baby.

Nenne skrev:

Jeg tror det er en rimelig marginal gruppe damer du snakker om nå, Mim.

De jeg kjenner som har jobbet litt redusert i perioder, meg selv inkludert, har gjort det for å ha mer tid med ungene og/eller for å få unna en del ting som må gjøres i en familie, husvask, husholdningsinnkjøp o.s.v., sånn at kveldene og helgene blir mer avslappet for hele familien. En del av dette kunne sikkert gjøres av andre og tjenesten kjøpes inn, men målet har i hvert fall hvert å gjøre hverdagen litt lettere for hele familien, ikke å shoppe og sitte på kafé.

Nemlig. Og så lenge det er frivillig fra begge parters side blir det jo noe annet. Jeg KREVER ikke at mannen min skal være hovedforsørger, men for oss passer det best at han er det, og det er helt frivillig fra hans side også.

Er kvinner late fordi de ikke har høy utdannelse og høy inntekt? Eller at de jobber redusert en periode eller gå hjemme for å prioritere barn og familie? Er det latskap å ha fri en dag i uken fordi det passer best for den som har lavest inntekt? Hm. Er det latskap å dele på husarbeidet selv om kvinnen jobber redusert eller går hjemme med barn? Er det latskap å dele på husarbeidet når begge jobber 100%, men kvinnen tjener minst? Er det latskap å shoppe ting til seg selv og familien på en fridag pluss ta seg en kopp kaffe?

Madam Mim skrev:

Jeg anbefaler å ta en tur i en barnebursdag i Holmenkollen, på Bygdøy eller Ullern. Lytt og lær.

Jeg forsøker overhode ikke å fremheve meg selv. Jeg reagerer på urettferdigheten i dette.

De stedene er vel neppe representativt.

Jeg kommer til å jobbe 80% etterhvert nå. Men det er fordi jeg jobber turnus og fordi jeg allerede er ansatt i en 20% stilling av kommunen. (Omsorgslønn, som veldig ofte er på langt færre timer enn det man i realiteten bruker.) Altså jobber jeg nå minst 120%. Mer om man skal ta med timene hjelpestønaden er beregnet utifra også. Omsorgslønnen er jo "bare" for å dekke opp for overskuddet av dette. Men det er altså kun meg.

Ingen av de jeg kjenner som jobber redusert gjør det pga. latskap. Men det er nok store forskjeller ute og går.

Ditt argument kan vel i grunnen sammenlignes med at barnetrygd er bortkastet fordi mange i Holmenkollen bruker den til luksus. For en del år siden var det vel også noen som mente at engangsstønaden var bortkastet, fordi fruene i Holmenkollen brukte den til å kjøpe seg ny pels, pusse opp etc.

De færreste har det sånn.

Det som forundrer meg ved enkelte politikere er hvordan man mener foreldre skal ha stadig flere oppgaver tilknyttet det å ha barn samtidig som man fordømmer de som da tar konsekvensen av dette og jobber redusert. Foreldre mer inn i skolen. Foreldre mer inn i fritidsaktiviteter. Foreldre mer inn i frivillig arbeid. Foreldre mer inn her og der. Men ikke søren om man kan jobbe redusert. Nei, man skal være flinke piker og gutter som bare yter mer, mer og atter mer. Er ikke nettopp denne "flink pike"-tenkingen utdatert og familiefiendtlig? For ikke å snakke om hvor kvinnefiendtlig det egentlig er?

For de som har barn er det slett ikke snakk om 80% for å sitte på kafé. (Og jeg mener at en god del dobbeltarbeidende kvinner og menn kunne hatt godt av en kafétur og litt "latskap", forresten.) Det er snakk om å ha hodet over vann og ikke gjennomleve barnas oppvekst gjennom en tåke av utmattelse.

Ja. Menn dør tidligere og kvinner blir utbrent og sliter med en rekke "kvinnesykdommer". For å mestre tror jeg det er vesentlig at man innser at med økte krav fra alle kanter, så må man fire på noe. Det er realiteten for langt flere, vil jeg tro.

Skremmern skrev:

Hvorfor i all verden skulle man ikke dele på husarbeidet?

Jeg synes man skal dele slik at begge har nokså lik belastning.

Hvis den ene blir ansvarlig for å skaffe alle pengene, synes jeg ikke det er urimelig at den andre da tar mesteparten av ansvaret hjemme. I forhold til arbeidsbelastning.

Hvor lurt det er, er en annen sak.

Når det gjelder hvor mange dette er, aner jeg ikke. Jeg svarer ut fra et inntrykk av diverse innlegg på diverse fora (i liten grad her).

Type 1: "Mannen min forlanger at jeg skal jobbe, og nekter meg å gå hjemme med mitt lille gull". Stor sympati følger. Og beskjed om å sette foten ned og ikke la seg herse med.

Type 2: "Jeg planlegger å kjøpe vogn nummer åtte, og mannen min, som tjener pengene, nekter meg det!"

Type 2: "Jeg har valgt å gå hjemme med mitt lille gull, og mannen min forventer at jeg ta ansvaret for mesteparten av husarbeidet innendørs." At mannen jobber overtid for å finansierer hjemmetilværelsen, og at han tar alt arbeid med hus, bil og hage, overses. Mer sympati følger.

Jada. Jeg svart-hvitt maler. Og jeg aner som sagt ikke hvor mange det gjelder.

allium skrev:

Det som forbauser meg, er hvor mange som mener at de har rett til å bli forsørget, samtidig som de forlanger at mannen skal ta halvparten av husarbeidet.

Madam Mim skrev:

OG vil jobbe 80 % for å ha en dag til shopping og kafé.

Et sånt drog ville ikke jeg ha forsørget, i hvertfall.

Men, Mim. Du har jo tidligere snakket en del om at de hjemmeværende mødrene på 50-tallet nesten ikke brukte tid på barna. Nå er det en del hjemmeværende foreldre som er tydelige på at de er hjemme for barna, ikke husarbeidet. Og dermed er det kanskje mer husarbeid igjen når partneren kommer hjem fra jobb. Begge har ytt den dagen, og så deler man rettferdig på det som gjenstår fremfor at far ligger på sofaen med avisen og er ferdig med dagens arbeid mens mor svinser rundt ham og fortsetter sin arbeidsdag frem til hun stuper i seng. Er ikke egentlig det litt fremskritt?

Jeg kunne ha forventet at snurtne gamle tanter kalte dagens hjemmeværende mødre og fedre for drog for den prioriteringen, men du overrasker meg litt nå.