Seeeeeeeeee!

Å! Så søte!

Så søte kugutter!

Flubby skrev:

genialt forslag

Jeenie skrev:

Denne stemmer jeg på 😀

Stompen skrev:

Jaaaaaa! Det er jo klart de må hete det. Genialt!

Kalvor og Oksar, enstemmig vedtatt!

Haha, geniale navn.
Må se litt på det der med navn, da en av ungene kom dere i forkjøpet

Så koselig med så stor respons
Skal se om jeg greier å svare på alt dere lurer på.

Mora er faktisk ei kvige og hun greide fødselen veldig bra og hadde stelt begge kalvene da vi oppdaget henne.
Dessverre får hun ikke beholde dem noe mer enn noen få timer, før de tas unna og flaskes opp ( akkurat dette synes jeg er skikkelig kjipt ).

Begge gutta har det glimrende og jeg skal se om jeg får tatt flere bilder. De vokser i rakettfart.

Skjebnen er nok forutbestem, de blir mat
Riktig hvor og når er litt mer usikkert. Vi driver med litt omlegginger i måten å drive på, så om de blir her eller selges når de er 14 uker gamle vet jeg ikke helt. De kommer ann på hvor fort de vokser.

Og jeg vet at det heter oksekalver

Floksa skrev:

Mora er faktisk ei kvige og hun greide fødselen veldig bra og hadde stelt begge kalvene da vi oppdaget henne.
Dessverre får hun ikke beholde dem noe mer enn noen få timer, før de tas unna og flaskes opp ( akkurat dette synes jeg er skikkelig kjipt ).

:

Hvorfor er det så utrolig få som lar kalvene die fra mora, eventuelt ei ammeku? Jeg trodde ny forskning konkluderete med bedre dyrevelferd og kalver som vokser bedre? For å ikke snakke om mindre fluktatferd og aggresjon.

Fine dyr dere har fått!

Jeg lurer også på hvorfor de blir flasket opp istedet for å få die fra mor?

Jeg bare lurer fordi jeg ikke aner noe om det. Ikke for at jeg mener dere gjør feil eller noe. Jeg har ikke peiling på dyrehold.

m|nken skrev:

Hvorfor er det så utrolig få som lar kalvene die fra mora, eventuelt ei ammeku? Jeg trodde ny forskning konkluderete med bedre dyrevelferd og kalver som vokser bedre? For å ikke snakke om mindre fluktatferd og aggresjon.

Fine dyr dere har fått!

Dessverre finnes det ikke økonomi i å løse det på den måten.
Fordelen med flaskemating er at de blir veldig tamme og rolige av det. Så at forskning skulle konkludere med det motsatte synes jeg er rart?

Vi har både melkedyr og amme dyr og vi ser en signifikant forskjell i fluktadferd (agresive dyr har vi ikke) der melkedyrene kommer klart best ut.
De blir jo preget på mennesker fra første dag.
I tillegg er kua en trykker og bruker i liten grad tid med avkommet de første dagene.

Så det som blir hevdet at dyrene omtrent sørger seg i hjel stemmer rett og slett ikke?
Jeg ser titt og ofte folk som hevder dette og synes det er et interessant tema. Fint om du gidder å skrive litt rundt dette Floksa, du som er oppi dette og ser hvordan dyrene faktisk har det mtp adskillelsen.

Interference skrev:

Så det som blir hevdet at dyrene omtrent sørger seg i hjel stemmer rett og slett ikke?
Jeg ser titt og ofte folk som hevder dette og synes det er et interessant tema. Fint om du gidder å skrive litt rundt dette Floksa, du som er oppi dette og ser hvordan dyrene faktisk har det mtp adskillelsen.

Jeg sørger nok mer en kua. For å være helt ærlig.
Kua er en trykker. Det betyr at de legger fra seg det nyfødte individet og går derifra og returnerer kun for mat. Etter noen dager vil kalven være sprek nok til å følge kua og da begynner de å knytte de sterke båndene.

Vi tar kalven når kua har fått pusset og stelt den (gjør hun ikke dette tar vi den med en gang) og helst etter at kalven har fått suge av mora en gang.
Vår erfaring er at det er det beste tidspunktet.
Noen kyr ( kanskje 1 av 10) leter etter og rauter etter kalven. Noen i noen timer og noen i noen dager. Noen kuer er helt tussete etter kalver og rauter etter alle kalver

Vi har også ammekuer. De går med kalven sin hele sommeren og de skilles ikke før høsten kommer. Da taes kalvene unna og settes inn i fjøset.
De kuene sørger nok, i allefall på en måte. Men dette er noe "alle" dyr går gjennom, enten det er kattemor eller tisper eller hopper for den del, så lenge avkommet tas bort før mora selv avviser det.
Også ville dyr viser sorg når avkommet dør eller blir borte. Så at det er sorg inne i bildet er det ikke tvil om. Men min påstand er at så lenge kalven taes ifra kua tidlig vil denne sorgreaksjonen være minimal.
Merk at dette er min mening, etter mange år som praktiserende. Jeg kan ikke ( i allefall ikke på stående fot) dokumentere at jeg har rett. Utover at jeg ser at det funker slik i praksis. 🙂

Så fine! Jeg er vokst opp på gård, men har aldri sett tvillingkalver før. Gleder meg til oppdateringsbilder.

"Nååååå, kua kan jo bli lei sæ, det skankje glemme. Men det ekkje som med folkj.
Kua ekkje folkj. Ho æ kua, og ho fortjæn å bli behandla som kua. Du kankje behandla alla lekt, det blir ikkje no a."
- min barndoms kubonde på mitt spørsmål om kuene ikke har det veldig fælt når de blir fratatt barna sine.

Gud bedre jeg savner den fyren. Og kuene.

Tusen takk Floksa! 🙂

Så fiiiine! Nå fikk jeg flashback til min barndoms ku Makronella (som også var tvilling, - søsteren het noe annet.. noe på K.. fra en barnebok om et søsterpar som het Makronella og Kanutte eller noe sånt) som fikk hele 5 eller 6 tvillingpar i sin storhetstid. Hun var svairygga og sliten på slutten, men en utrolig snill og stormelkende ku som bonden var veldig glad i.

Kalvenavn jeg har kommet opp med er Brynjar og Jan-Åge.
Etter Brynjar Takle Ohr (Kristiansunds-B-kjendis) og Jan-Åge Fjørtoft.

Men Kalvor og Oksar var fantastiske forslag.

Å...så søte da 🙂

Åh, så fine.

Nelly Nickers skrev:

Så fiiiine! Nå fikk jeg flashback til min barndoms ku Makronella (som også var tvilling, - søsteren het noe annet.. noe på K.. fra en barnebok om et søsterpar som het Makronella og Kanutte eller noe sånt) som fikk hele 5 eller 6 tvillingpar i sin storhetstid. Hun var svairygga og sliten på slutten, men en utrolig snill og stormelkende ku som bonden var veldig glad i.

Kalvenavn jeg har kommet opp med er Brynjar og Jan-Åge.
Etter Brynjar Takle Ohr (Kristiansunds-B-kjendis) og Jan-Åge Fjørtoft.

Men Kalvor og Oksar var fantastiske forslag.

De het Tullutta og Makronelle. Jeg hadde en undulat som het Tulutta og en katt som het Makronelle da jeg var liten.
Også var det jeg som fant på Oksar og Kalvor.

Vi var på en besøksgård for noen år siden. Der sto ei av kuene og en av kalvene og lagde masse bråk. De var i hver sin bås og de som jobbet der fortalte at de akkurat var tatt fra hverandre. De hadde sikkert vært sammen hele sommeren. Det var helt tydelig at de reagerte på at de var skillt.

Jeg var "hjelpebudeie" et par uker (les: bare i veien ) på fellessætra til onkelen min da jeg var 14-15 år. Da kom det et tvillingpar som jeg døpte "høyre" og "venstre". De var prikklike, bortsett fra en hvit flekk på høyre og venstre siden av panna.