Lov om aktivt samtykke - hva tenker FP?

Nå er jeg litt usikker på status på denne saken, men jeg ser at flere, blant annet Amnesty, ønsker en lov der sex uten aktivt samtykke skal regnes som voldtekt. De har delt noen historier som illustrerer problemstillingen: Der den ene er den aktive part, den andre er såpass satt ut eller redd at hun ikke får seg til å si aktivt "nei", men hun sier ikke "ja" heller.


Jeg har tenkt litt på det, og tror egentlig at jeg veldig sjelden har hatt sex med aktivt, muntlig samtykke. Kanskje noen "skal vi...?" - "Mm!", men det vanligste er vel at det, vel, fremgår av sammenhengen, at dette er man innstilt på, fra begge sider. Men det er jo ikke lett å lovfeste, selvsagt: At man lener seg mot den andre, et lystig hevet øyenbryn og et smil, at man er "med" på kyssing, trekker ned glidelåsen selv, sånne ting. Og noen ganger har den ene vært den som rent praktisk er mest "på", andre ganger den andre. Det er jo av og til fint både ene og andre veien.

I et fast forhold kjenner man vel hverandre stort sett nok til at man ikke misforstår, men i ONS er det kanskje større risiko for at man feiltolker? Eller man havner i en situasjon der den ene vil, men bør ikke (har kjæreste, for eksempel), og der anger dagen derpå lett kan snus til "men jeg sa ikke aktivt ja!".

I faste forhold er det vel gjerne sånn at man er sårbar dersom forholdet ellers er preget av at den ene parten bestemmer og har definisjonsmakt. Da sier man vel ikke "nei", samme om man vil eller ei. Lever man med en voldelig mann så blir kanskje livet preget av at man strekker seg for å holde fred, om det er stort eller smått. Det bør det jo være en beskyttelse mot, men det er jommen ikke lett å definere enkelthendelser?

Jeg syns det blir veldig tricky juridisk, samtidig som jeg (selvsagt) syns at normen skal være at man skal være brennsikker på at den andre er like lysten som en selv, før man setter i gang.

Hva syns FP?

Veldig vanskelig dette her. Jeg syns vel at det kan være lurt å faktisk spørre når det er en ny partner/tilfeldig sex. Og at det kanskje burde være mer normalt både å kunne snakke/spørre om slikt. Men derfra til at det burde være en lov er det et ganske stort skritt. Jeg ser for meg at en slik lov uansett ikke ville endret så mye, det ville jo i stor grad vært snakk om ord mot ord uansett. Og uansett hva som ble sagt før akten, så skal man jo også kunne trekke et samtykke underveis.

Lovgivning har stor normativ effekt. Jamfør røykeloven som jeg mener har endret oppfatninger av hva som er akseptabel påvirkning av andres luftkvalitet ganske radikalt. Jeg er derfor helt klart for et lovkrav om aktivt samtykke. Jeg mener det vil endre forståelsen og normene rundt aktsomhet og frivillighet, og kan være en viktig motvekt til mytene om at hun sa nei men mente ja.

Det Heilo sa.

Enig med Heilo. Dessuten betyr ikke aktivt samtykke nødvendigvis det samme som muntlig samtykke. Å aktivt gi uttrykk for at man ønsker sex, er også å aktivt samtykke. At det nå må være vold involvert er jo horribelt, all den tid mange som blir voldtatt ikke tør å gjøre motstand av frykt for nettopp vold.

Jeg tenker at det normalt vil være veldig vanskelig å bevise om det er gitt aktivt samtykke, så slik sett tror jeg ikke en slik lov vil ha noen større effekt. Jeg er dog veldig enig med Heilo at loven kan ha en god oppdragende effekt. Den vil kanskje ikke forhindre regelrette voldtekter, men hvis den kan føre til at "vanlige folk" får et mer bevisst forhold til hva som er greit og skaper bedre bevissthet omkring viktigheten av å være helt sikker på hva den andre ønsker, så tenker jeg at vi har kommet et langt stykke på vei.

Heilo sier mye klokt.

Heilo er lur men eg ser at det potensielt kan bli vanskelig utført rettslig.

Syns denne er så himla fin!

https://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=2&cad=rja&uact=8&ved=0ahUKEwiK3NvqhbLaAhUFFywKHWvuA4wQtwIILzAB&url=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3DxngcdjBnZOE&usg=AOvVaw2DtEUrha-_biXlkI4l4Q_M

Ser det Heilo sier, altså, men er bekymret for å innføre lover som man egentlig ikke vet hvordan man skal håndheve (røykeloven er lett, sånn sett), bare fordi det er en ønsket adferd man vil regulere.

Samtidig: En adferdsendring på dette bør, ideelt sett, også gjøre sex mer skamfritt. Det har vært sånn at jenter "skal" si neei, hihi-nei, ååå, kanskje, fnis, okei, da!", og ikke "SEX; JA TAKK!! ". Jeg tror mye av trøbbelet vi vil adressere med en sånn lov egentlig bunner i den kulturen der.

Litt usikker på høna og egget der, dog.

Jeg var jo veldig imot sexkjøp-loven da den kom, nettopp på grunn av håndhevelse. Jeg synes det er veldig dumt med lover som man ikke har noen intensjon om skal "funke". Jeg vil jo tro at røykeloven fungerte fordi den er mulig å håndheve.

At en lov skal funke betyr vel ikke at det ikke vil være en skjønnsmessig avgjørelse i hvert enkelt tilfelle. Det er selvfølgelig mye enklere å måle ut sanksjonen for en fartsovertredelse etter x antall km., men i saker om trakassering, overgrep, vold, ærekrenkelser og hvahardu får man neppe til å lage skjemaer med innenfor og utenfor.

Tenker at et aktivt samtykke ikke trenger å være noe man sier, man kan være noe man gjør, og bygger opp under at bare ja er ja. Det er bra.

Før røykeloven trådte i kraft var det masse diskusjoner om hvor vanskelig den kom til å bli å håndheve og hvor håpløst det var. "Skal politiet bruke ressurser på å løpe rundt og bøtelegge folk som røyker på kafé nå?" Poenget er at folk justerer oppførselen sin når noe er definert som ulovlig. Jeg tror at en lov om aktivt samtykke først og fremst vil få folk til å bli mer opptatte av å forsikre seg om at de faktisk har forstått og tolket hverandres signaler riktig. Og jeg tror det kan ha den effekten som Polyanna er inne på. At sex blir noe man faktisk må gi uttrykk for at man ønsker, "sex, ja!" , hvis man ønsker det. Ellers blir det ikke noe sex.

Man brukte jo akkurat samme argumentasjon (vanskelig å håndheve) da man innførte en lov om at det skulle være forbudt å voldta ektefellen sin. Eller slå barna sine, for den del. Jeg tror ikke det argumentet holder vann her heller.

Det er mer «vanskelig å avgjøre pga enorme gråsoner» enn «vanskelig praktisk å håndheve», tror jeg.

I faste parforhold kan man vel bare avtale hvordan man samtykker hvis man ikke ønsker å bruke rene ord hver gang. Det kan være vanskelig å bevise, men jeg jeg synes ideen blir bedre etterhvert som jeg tenker på den. Hovedsaklig fordi den vil endre noe hos den store hopen, altså holdningen om at kjøreregelen er at man aktivt samtykker og ikke aktivt sier nei.

Vi naturfagslærere på ungdomsskolen (eller iallfall jeg) sier at det skal være et entusiastisk ja før action, i mitt hode er dette definitivt et steg i riktig retning.