Hva skal man med barn? (Dagbladet)

En liten tankevekker:

http://www.dagbladet.no/kultur/2005/11/12/449100.html

Denne tråden har jeg veldig lyst å abonnere på, kjenner jeg.

Det er slike innlegg jeg vanligvis ikke gidder å kommentere en gang.

Vi har bare helt forskjellig virkelighetsoppfatning, artikkelforfatteren og jeg.

Nok et innlegg om grusomme karrierekvinner som lager statusbarn og ikke tar vare på dem etterpå. Jeje.

Jeg følte meg ikke truffet overhodet av dette. Ikke kjenner jeg noen det passer på heller – og jeg kjenner en hel del "karrierekvinner". De kvinnene jeg kjenner nedprioriterer både helse, jobb, mann og husarbeid til tider, men veldig, veldig sjelden nedprioriterer de barna.

Og hvorfor er det alltid karrierekvinner som skal stå til rett? Hvor er kritikken mot karrieremenn? Hva er forskjellen på å være småbarnsfar og småbarnsmor når man snakker om å prioritere tid til barna?

Og hvor er fedrene hen i dette innlegget?

Knerten skrev:

En liten tankevekker:

http://www.dagbladet.no/kultur/2005/11/12/449100.html

Ja, det er interessant at en mann som tydeligvis har tatt et utradisjonelt valg siden han vil være hjemme 50%, likevel kun kritiserer mødrene. Ikke et ord om at andre fedre bør jobbe mindre.

Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i den artikkelen.

Åh, den er så gammel.

Det er da ikke bare karriere kvinner som må jobbe, de fleste av oss må det.
Det er for mange ikke for å få en toppjobb at de er i jobb, men for å kunne ha mat på bordet og tak over hodet.
Kontantstøtten er rett og slett ikke nok tilå kunne ha økonomi til å gå hjemme.
I mange tilfeller så kommer det i tillegg til barnet gjerne andre ting som koster også.
Et større sted å bo, en bil o.l.

Sist men ikke minst, hvorfor søren blir ikke pappa'n til disse stakkars skadelidende barna nevnt?

Joda. Det var noen gode poeng, synes jeg. Men så ble det bare dratt så altfor langt. Og når skribenten presterer å komme med den samme idiotien som jeg har møtt fra svigermor i flere år (nemlig at sønnen min har ADHD fordi jeg valgte å studere/jobbe), så ødelegger det for det meste i grunnen.

Jeg gjesper også litt, kjenner jeg.

Tok meg frihet til å sakse ut det aller mest patetiske:

Jeg beklager å måtte fortelle det, kjære karrierekvinner, men det er ikke sjelden jeg har hørt toåringene deres stå ved gjerdet, peke ut i lufta og kjempe med gråten:

«Mamma jobbe. Mamma jobbe».

Så lærer de tidlig hva som teller her i livet.


Ojojoj.

Har vi hørt det før, eller har vi hørt det før?

Mams skrev:

Kontantstøtten er rett og slett ikke nok tilå kunne ha økonomi til å gå hjemme.

Jo for mange er den faktisk det, for oss var den uvurderlig. 3300,- kroner i måneden er ganske mye ekstra og fører iallfall til at en av foreldrene kan kutte NED på jobbingen. Det er jo en mellomting mellom å gå hjemme på fulltid eller jobbe fulltid. Jeg håper de aldri fjerner den, men det gjør de vel desverre.

Inagh skrev:

Har vi hørt det før, eller har vi hørt det før?

Akkurat dette hørte vi jo i 2005. Det kvalifiserer jo til før.

Mams skrev:

Kontantstøtten er rett og slett ikke nok tilå kunne ha økonomi til å gå hjemme.

Skremmern skrev:

Vi hadde ikke hatt råd til at jeg gikk hjemme med bare kontantstøtten.

(Enda mindre at far skulle gått hjemme.)

Jeg fikk litt *klappehamoverbærendepåhodet*-følelse da jeg leste innlegget.

Inagh skrev:

Vi hadde ikke hatt råd til at jeg gikk hjemme med bare kontantstøtten.

(Enda mindre at far skulle gått hjemme.)

Det handler om prioriteringer.

Inagh skrev:

Vi hadde ikke hatt råd til at jeg gikk hjemme med bare kontantstøtten.

(Enda mindre at far skulle gått hjemme.)

Men som sagt, MÅ man gå hjemme på fulltid da? Kontantstøtten kan jo bidra til at en av foreldrene kan REDUSERE arbeidstiden. Alle tenker så svart-hvitt her, synes jeg. Dessuten er det mange som faktisk KAN være hjemme på fulltid med den også. Som Skremmern sier så handler det (veldig ofte) om prioriteringer.